nestenulykke

Typisk Doc&Dask08.06.2022

I overkant spennende!!

Ikke akkurat i storform, men det gikk bedre å komme meg på jobben i dag. Foruten at eg holdt på å gå på en smell i kantina har dagen gått greit. Det var fish & chips til varmmat, og du dæven som det frista, men det er gluten i paneringen, så det blei en god salat. Kanskje like greit, så passer denne HER hele sommeren. Da eg skulle hjem stakk eg først innom butikken og fant endelig glutenfrie hotdogsbrød, burgerbrød og fiskepinner!

Først da eg parkerte hjemme kunne pulsen senke seg!

Men da eg kjørte videre ble det litt for spennende for min del. Kom kjørende i 60 sona og tok det lugnt. Eg holdt jo fartsgrensa eg, men her på Øvre Romerike er 60 sona eneste stedet folk ikke kjører i 60, så bak meg var en overivrig sjåfør på to hjul. Han lå og pressa så nært hekken at hadde eg toucha bremsepedalen en aning hadde eg brått hatt en fortumla kar på planet.

Sladda for å ikke henge ut fremmede. Men alle ser at dette ikke er et lurt trekk. Og bilde er screenshot av dashcam, leker ikke med tlf bak rattet.

Helt plutselig, rett før en sving, med møtende trafikk, der dro luringen rett forbi. Eg hold pusten og så for meg verst tenkelig scenario i noe som føltes som et skuddår, helt til los intelligentos rakk å sneie fronten på møtende bil for så å legge seg inn og forsvinne i det fjerne. Mulig eg blander dagene at akkurat dette var i går, men har man så sjukt hastverk at man må ta sjanser i et strøk med mange barnefamilier burde man dra tidligere, eller kanskje parkere for godt.

Ses plutselig da kjøttdeig! Dette er også tatt med dashcam.

Med hjerte på vei ned fra halsen putra nå eg og Forden videre. Pulsen var tilnærma normal da eg svingte inn på siste strekket hjem, og eg satt der med et flir om munnen til Stå opp podcast, ante fred og ingen fare. RÅDYR!!! Sto på bremsa så dekka hylte! Sjekka speilet, ingen bak som kunne smelle i meg, så frem, rådyret snudde i veien og løp tilbake i skogen. Sjekka klokka, puls i 176.

Rulla forsiktig videre, for det kommer ofte fler. Da eg var sikker kjørte eg bare rett hjem, fikk varene på plass, og slang meg på sofaen. Doc hadde middagen klar, og eneste plikt eg hadde igjen for dagen var å gå tur med Tassen. Den ble lang og bedagelig.

3 kommentarer

Typisk Doc&Dask24.03.2022

Fotturen gikk bedre enn bilturen!

Visste du at vårens lyder, lukter og synsinntrykk produserer serotonin i hjernen som skaper en unik form for lykke? Eg blir i alle fall meget lykkelig av våren, mens Doc alt har begynt å grue seg til høst. Jada, eg nevnte en dag at innen få uker er det grønt, og Doc slengte tilbake «Ja, og innen seks mnd er det brunt!» Vi ble i år igjen enige om å bare nyte våren først, og bruke sommeren godt, så tar vi mørke og drittvær når det kommer.

Det er bedre å gå tur i dette været enn i 10 blå og sidelengs snøfall!

Det at man får energi av vårluften finnes ingen tvil om, for selv med merkelig rar form for tida har eg bikka 10 000 skritt tredje dagen på rad! Dette lover også godt for resten av fysikk og helse. Tassen synes jo naturligvis at dette er storveis, han får lenger tur og flere steder å markere. Turen i dag ble 50/50 asfalt og skau, selv om vi gikk i 40 min ble det ikke stort mer enn ca 2-2,5 km. Det skal snuses på alt! Greit, da får i alle fall Tassen utløp for energien sin.

Nei muttern, eg gidder ikke se i kamera! Hvorfor må du ta bilde av meg da? Du har jo ikke fler godbiter engang!

Ellers kan eg meddele at en som kanskje var litt lei sin bedre halvdel prøvde å skvise henne inn i fronten på Forden i dag. Eg kom fra vest, en annen bil kom fra øst, og vi begge skulle sørover. Altså, da eg nærma meg krysset, med blinklyset på, hadde heldigvis sakka ned for å svinge mot høyre, da kom denne utålmodige luringen i mot og svingte inn på samme vei rett fremfor grillen min.

Dekkene mine skreik mot asfalten der beinet mitt sto i spenn på bremsa, eg så knapt nok dama i passasjersete fremfor panseret. I tillegg hadde denne luringen en henger som nesten traff Forden der den hang og slang som et slips bak bilen. Og det som var mest ironisk oppi det hele var at eg ble liggende bak denne bilen hele veien hjem, så de hadde det ikke akkurat så travelt som den råsjansen tilsa. Kom uansett trygt hjem til mann og Tass.

4 kommentarer

Meninger27.08.2020

Vi ble nesten påkjørt nå!!!

Det ble en lang dag på jobben i dag, men eg holdt ut til «the bitter end”. Satte country på fullt i bilen og vendte grillen hjemover. Fikk mld av Doc om å kjøpe med poteter hjem, så eg svinga en rask tur innom butikken før eg fortsatte min ferd hjemover.

Vel hjemme skulle Doc bruke potetene til flesk og duppe. Nå skal det nevnes (etter diskusjon på snap) at dette er en rett med mange forskjellige oppskrifter. Vi varierer mellom flesk og koteletter fordi begge er like god. Da steikes kjøttet først i mye smør, og så lages det jevning på steikesmøret som ligger igjen i panna. Da smaker det mye bedre en den hvite sausen som mange andre lager.

Klart denne søtnosen her skal skjemmes bort!

Etter middag fikk så klart Tassen smake bittelitt, han får litt rester nesten hver dag, skal skjemmes bort litt han også. Er nok ikke så deilig med samme tørrfôr til alle måltider hver dag. Tassen må oftest på do etter mat, så eg bestemte meg for å gå en litt lenger tur med han. Vi gikk bare langs veien, er lite trafikk her, og trøtte meg hadde bare på slippers og denne HER.

Turen gikk mest som vanlig, vi loffa avgårde mens Tassen snuste på det meste, og skvetta på enda mer. Og han slapp ei lita bombe godt nedi grøfta like bort i veien her. Vi hadde egentlig tenkt å gå litt lenger, men det skjedde noe som gjorde at vi valgte å gå hjem igjen.

Vi hadde ikke gått en km engang da det kom kjørende en bil i mot. Akkurat der vi var da er det 70 sone, men bilen holdt sikkert over 100km/t, ikke det forteste noen har kjørt der, men likevel godt over. Bilen lå midt i veien og begynte å dra over i motsatt kjørefelt.

På avstand så det ut som fyllekjøring, men i det eg røska med meg Tassen og hoppa i grøfta, rakk eg å se at dama som kjørte bare var opptatt med tlf sin! Hun ble nok like brått sjokkert som meg, og sto på bremsa og svinga unna i siste liten!

Orker ikke tanken på om noe skulle skje med pelsklingen vår!

Det gikk bra denne gangen, men hva skjer neste gang? Eg ser hver dag ufattelig mange som er mer opptatt av tlf enn veien de kjører på, det er overhode IKKE trygt uansett hvordan man vrir og vender på det!

Derfor har eg en bønn til alle som fører et kjøretøy, kan dere være så snill å ha fokuset på veien? Kan dere klare å vente med tlf til dere kommer hjem? Kan dere ta den viktige samtalen på høyttaler eller handsfree? Kan dere la vær å scrolle på sosiale media mens dere kjører? Og vente med å svare på den mld du får til du har stoppa?

Det det er virkelig ikke viktigere enn livet og helsa til den du en dag kjører på!

3 kommentarer