Feriens utfordringer og høydepunkter!

Siden vi begge skal på jobb igjen på mandag gjorde vi kort prosess og reiste rett hjem i dag. Greit å ha noen dager å lande på, ja altså ta plen og hekk, og få rydda vogna og vaske klær. Siden plenklipp og hekktrimming ikke godtas av alle på søndager, vil det være fornuftig å ta dette i morgen.

Var livat på Fedje!

Skal vi oppsummere denne ferien med få ord må vi ta med masse venner og familie, godt lag, variert vær, mye natur, dårlig fiskelykke, og ikke minst ommøblert vogn.

Typisk turistselfie på en rasteplass 

Etter første stopp i Seljord med et par Hilljacks gikk turen ned til Kristiansand, og det var på denne etappen at vogna ble ommøblert første gang. Telemarksveien er full av telehiv, er det der navnet kommer fra tro? Dodøra falt av, og kjøleskapet åpna seg. Vi fikk reparert dette hos Barbro og Dag i Kristiansand, hvor vi tok ei natt.

Jada, her kan alt skje

Videre gikk turen langs kysten oppover til Haugesund. Her ble det ei livlig natt hos Tommy Waylon og Ann, og før vi reiste videre fikk vi en sightseeing på Karmøy av Mary-Ann og Magne, og gutta deres. På ferga over til Halhjem fikk vi VIP behandling, ble servert svele, kaffe med masse melk, og kakao men vi skravla med Annette og Svein Olav.

Vi fikk da sett Lindesnes fyr også, et forblåst sted

De neste nettene ble hos muttern og fattern på Radøy. Her var vi ikke aleine, for her var det en glad gjeng som lada opp til ferden videre. Vi skulle jo en hel gjeng til Fedje. Der var det bare gode greie, vi ble varta opp på Fab.no8 med mat og dram, og musikk av Kent og Leif Aase.

På Fedje, der er alt gode greie!

Det var da vi skulle dra fra Fedje at vår andre ommøblering skjedde. Her fikk vi plutselig dusj på do, dekselet på takluka takka for seg. Det hadde fløyet av, og Tom kom med det på kaien. Vi fikk merke dette seinere på turen da det regna, for vi fikk ikke montert den igjen, men det løste vi med gaffa og håndklær.

Fikk øyekontakt med ei dame som sto oppå ferga mens eg satt på do

Nå skulle det bli godt med noen dager i Olden, med vakker natur, fisking og ro i sjela. Ingen fikk fisk, og det blåste så kraftig at denne gangen var det markisa som ble ommøblert. Den havna på taket kl 3 på natta. Med litt godvilje og kreative løsninger fikk Doc fiksa også denne.

Dårlig med fiskelykke, men en smekker Odøling i flott norsk natur veier opp for det

På veien videre møtte vi Lena og Geir Ove, så vi fikk skravla fra oss litt i Skjåk. Hunden deres har løpetid, og Tassen har vært forstyrra siden, selv om han bare kjente lukta på klærne deres. De siste nettene lå vi på Jotunheimen, ville prøve noen siste kast i elva der. Men nei, ingen fiskelykke her heller. Shit au, vi har da sett enormt mye fin natur, møtt noen snodige utfordringer, og en haug med fantastiske opplevelser. Alt i alt en topp ferie! Takk for oss Norge, du er flott!

Norge <3

Napp er napp!

Så har eg igjen glemt bloggen her, men eg tenker faktisk ikke å beklage, for det er jo ferie. Vi koser oss virkelig her i Olden, for et flott sted, med knallgrønt vann og majestetiske fjell. Tassen trives også meget godt, han har fått nye venner, to lundehunder i nabovogna. Alt ligger til rette for nasjonalromantisk ro i sjela.

Som å være i en katalog

I dag har vi fått testa fiskelykken også. Etter frokost gikk vi et lite stykke oppover langs vannet, men det var vanskelig å finne steder å stå. Skikkelig bratt og steinete. Etter ei stund uten videre hell eller napp gikk vi tilbake til campen, vi ville prøve litt fra trøbåt. Her nappa det i det minste greit, men de slapp alle som en.

En stram kar i vakker natur, kan det bli bedre?

Tomhendte loffa vi tilbake til vogn og bobiler for litt lunsj, ja rundstykker. Og etter noen timers total avslapping venta et nytt måltid, da var det alle mann til pumpene for felles middag. Med mye godt på bordet fikk alle muligheten til å bli stappa.

Dypt konsentrert om både pedaler, ror og stang, ville så gjerne ha fisk

Det var ikke lange tida etter den heftige middagen at flere ville kaste litt igjen, så vi loffa avgårde med hver vår stang. Denne gangen nedover i motsatt retning. Her ble vi advart mot å gå over et jorde med mindre vi ville bli skutt. Selv om dette nok var en noe overdrevet spøk, valgte vi å følge rådet og gå rundt til vi fant et passende sted.

Kari og Doc som kapper om første fisken

Pent oppstilt på rekke med godt over koronaavstand satte vi i gang. Det gikk ikke lange tida før eg fikk skikkelig napp! Ivrig som eg var sveiva eg inn som pokker, og måtte le litt da ospen ved siden dansa i takt med sveivingen. Jepp, det var tretoppnapp. Flytta litt på meg og fikk til noen fine kast, men ikke lenge sto eg der heller før napp.

Var jo til og med litt romlemantisk dette, selv om eg i utgangspunktet var bekymra for å bli med Doc i så liten båt

Også her var det ei dansende osp i takt med sveiven, så igjen flytta eg meg. Nå syntes eg at neste napp burde være under vann, og ganske så riktig nappa det jaggu under. Sleit veldig med å sveive, og da eg endelig fikk inn denne fisken så eg til min store forskrekkelse at dette bare var noe siv eller plantegreier fra bunn.

Tassen storkoser seg på camping

Eg ga ikke opp enda, fortsatte med flere strøkne, og noen mindre flotte kast. Napp igjen! Jepp, der tok eg tredje ospen på strekningen, og fant ut at det på ingen måte var min dag i dag, mens Doc fikk mange reelle napp, men ingen fisk ville til overflaten i dag. Tenker vi skal forhøre oss i morgen om de beste plassene.

Tilbake i vogna i kveld var det bare noen slurper Pepsi max før dyna fikk omfavne oss. Nå er det natta her, så får vi se hva morgendagen bringer. 

Rista på hode av oss!

Reklame | Tail It GPS tracker

Hatt ei fin helg da? Det har vi! Vi hadde jo planlagt tur i skauen, og det skulle være en lang tur med grei forbrenning så vi kunne unne oss dette bakverket fra i går. Joda, dette skulle bli bra! Dagen starta med egg som Doc hadde kokt, og noen minutter i sofaen for å mote oss opp. Doc hadde på forhånd fått tips om ei rute på Mistberget, som skulle ta ca 2 timer å gå i bratt terreng. Dette hørtes lovende ut for oss som vil gå av oss julematen. Både leieboeren, Doc og meg skulle være med, så vi kledde oss godt, tok med Tassen og kjørte mot Eidsvoll.

Dette er verdt en langtur i skauen!

Siden eg kjenner Doc og vet han har et eget tempo som eg ikke alltid klarer å følge, hadde eg lurt en Tail It chip i lomma hans. Det er verdens minste GPS trakker, så da hadde eg i det minste sporing på gubben. Den kan du lese mer om HER. Den er egentlig beregna på f.eks. bikkjer og ting man er redd for å miste eller bli frastjålet, men funker også på vimsete mannfolk.

Denne er gull verdt

Med bilen parkert var det bare å gå på med nebb og klør, hvilket skulle vise seg å være bokstavlig ment, opp fjellet. Første stykket var en brei vei med 20 cm snø og skare, men vi gikk ikke langt før vi kom inn på en smal sti dekka av stålis. Vi møtte noen på veien, og en del som tok oss igjen underveis. Siden vi synes det begynte å bli både bratt og glatt, og vi ikke hadde brodder, spurte vi flere av de om forholdene videre oppover. Det ble jo litt latter da, og noen bare rista på hode av mangel på brodder. Vi lo med, for vi skjønte jo at vi hadde gått på en liten smell.

Brodder, hva er det?

75% av følget vårt er fra Vestlandet (ja om vi regner med Tassen), vi har aldri hatt behov for brodder på tur, og tenkte at dette fikser vi. Dermed fortsatte vi oppover i god tro på at vi skulle nå toppen. Det var ikke bare lurt. Doc hadde antiskli vernesko, og Tassen som dro han, så de forsvant oppover. Leieboeren og eg hadde noe større utfordringer, vi gikk på alle fire utenfor stien for å ikke gli bakover. Da vi endelig fant et stødig sted å stå, kunne vi sjekke på Tail It appen hvor Doc var. Der sto den blå prikken helt stille. Han hadde ikke kasta den, som vi først trodde, han hadde bare stoppa og venta på oss ved ei gruve. Snill gutt det.

Blå prikk = Doc og Tass


Vi fortsatte litt lenger, kryssa den samme grusveien som vi gikk på i starten, og like over var det en utkikkspost. Her stoppa vi igjen, også denne gangen møtt av andre turgåere som rista på hode og lo av at vi ikke hadde brodder. Og vi lo med, igjen. De fraråda oss på det sterkeste å fortsette uten brodder, og da bare snudde vi og starta på nedstigningen. Der vi skulle krysse grusveien valgte vi å heller følge den veien ned, så slapp vi å krabbe på alle fire ned igjen også. Nei vi nådde ikke toppen på Mistberget i dag, men det går helt fint, vi fikk da jaggu nok trim som Bambi på fjellet likevel. Vi kunne også konstatere at Tail It trackeren funka, noe som kan være betryggende til fremtidige turer når vi har skaffa brodder.

Et lite bildedryss:

Grei utsikt der vi snudde
Gubben på stubben
Fotografen bak noen av bildene, posisjon er viktig!
Ble da en grei tur

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top