Fortsatt på ville Vestlandet…

Dagen i dag har vært spennende. Da vi hadde stått opp kom nevøen min og henta oss på bobilparkeringen, vi skulle få omvisning i leiligheten som han og hans utkårede bor i. Han er lærling og hun er student, men det var ikke noe bøttekott må vite. Dette var en stor og fin leilighet med mange rom, og flott utsikt. De har det flott der disse turtelduene, koselig å se at de har det fint der de holder hus. Sunn frisk ungdom.

Stein med hull i? Ja, det blir kult bilde!

Da han kjørte oss ned igjen takka vi pent for oss før vi staka ut ny kurs. Vi begynte ferden videre, men ikke veldig langt før første stopp. Måtte innom Sparkjøp, hvor vi fant litt både ræl og oppegående varer. Turen videre skulle gå mot Molde, og vi ville kjøre litt andre veier enn de vanligste, så både kart og Google ble flittig brukt. Gudene må vite hva de het noen av de forskjellige stedene vi passerte, men vi passerte også kjente turistforsamlinger som Olden og Loen. Blått og pent vann og sånn.

Hornindal bru, pæn natur da, nesten urørt og greier.

Ellers hadde vi en pitstop på en eller annen fjellovergang, tror det het Hornindal bru, det var i alle fall ei flott gammel bru der, bygd uten noen form for maskiner. Her stekte vi oss noen ostesnitzler og hadde i burgerbrød, virkelig undervurdert. Og litt iste som tilbehør gjorde susen. Forresten vil eg tipse om DISSE (på tilbud) som funker til både kald og varm drikke, veldig greie å ha i bobilen. Ellers så vi mye fint på veien, hadde mange luftestopp for en masete Tass i baksete her, og tok det hele bokstavlig talt som en tur.

Litt mer natur på veien, får da sett litt når man ikke har ro i ræva!

Endestoppet ble Kviltorp camping, hvor alle flate plasser er tatt, og vi endte opp på en plen i en skråning. Selv med støttebein tør eg ikke sette fra meg et glass brus på benken, men vi har puten i rette enden, så det funker for ei natt. Vi var sikkert de eneste som satt ute i kveld, tror ikke noen av de andre gjestene i område har med seg ull. De burde visst bedre da de planla ferie i Norge. Nå skal vi bare sove litt, og i morgen går turen videre grytidlig, før fuglene rekker å fise!

 

Snap / Insta

Tung mandag gitt!

Jaggu kommer den der mandagen like brått hver uke, og gjerne enda mer brått når man har hatt ei ekstra artig helg ja. Litt slitne er vi, men ikke verre enn at vi kom oss på jobb da. Og denne HER overlevde helga, så det har ikke gått så hardt for seg. Skal nevnes at Doc har et halvdårlig kne som han klarte å skade litt da, så han går rundt og halter, stakkar. Dermed måtte eg opp litt tidligere i dag for å gå med Tassen. Var jo koselig det å starte dagen med en tur i regnvær hvor Tassen tok seg god tid.

Ok da, siste bilde fra helga, tror eg.

Kom meg da omsider på jobben, og var ikke mange minuttene for seint heller. Men det skal ikke stikkes under en stol at det gikk ubønnhørlig treigt i dag. At alt var tungt er nok selvforskyldt, men vel verdt det. Selv om mandagen gjerne blir en større utfordring, gir ei sånn helg utrolig mye energi til resten av uka.

Hjemme ble det en merkelig miks av en middag. Hadde gleda meg til ostesnitzler, men var så dum og leste bakpå. Måtte jo selvsagt være hvete i de. Da ble det pølse, burger og glutenfri pasta på meg, og ostesnitzel på Doc. Pokker altså, finnes det glutenfri ostesnitzel? Og andre gode lettvinte middager?

Ellers var planen å få gjort masse her i dag, alt vi vanligvis gjør i helga, samt rydde bobilen. Det har ikke skjedd enda. Klesvasken vokser, og støvet ligger på stedet hvil. Det er vel ikke så farlig om det blir liggende til i morgen, så lenge Doc får hvilt beinet sitt og Tassen får nok kos og oppmerksomhet. Viktig å prioritere riktig.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Med plaster og munnbind

Det er ikke til å stikke under en stol at morgenstellet tar lenger tid når eg må drive å rydde opp etter helgas uhell med sårstell. Og i tillegg tok eg en hurtigtest i morges (negativ ja), fordi eg har vært i nærheten av noen som i ettertid fikk påvist korona. Problemet mitt er bare at eg ligger og slumrer på alarmen like lenge som ellers, står altså ikke opp før panikken tar meg, og kom dermed en halvtime for seint på jobb i dag. Det er litt teit med tanke på at eg prøver å jobbe inn litt i timebanken.

Jada, dette er feil, men hvem har ikke gjort dette når de er langt unna folk?

På jobben er denne nebbkluten fortsatt påkrevd, og kvisene popper frem som aldri før. Var forresten så syndig å la ut et bilde på snap og instastory tidligere i dag med munnbindet under haka, og fikk litt tyn for dette. Vel, der eg står og jobber er det ca 8 meter fra nærmeste kollega, ingen stryker med av at eg puster litt aleine. 

Det koster meg to nysprita fingre å få den opp når noen nærmer seg.

Dagens positive er at leging av bein pågår. Ankelen har stagnert, men verker fortsatt bare når eg kommer borti. Dette brannsåret, som eg kaller trumatattoo pga mønster fra trumaen, det begynner å komme seg. Det vil si, kne i mer normal størrelse og farge, og det klør noe infernalsk, hvilket eg tolker der hen at det gror. Og disse rare nettinglappene som ikke skulle sette seg fast? De reiv opp hele dritten igjen i sta.

Eneste bilde eg hadde av trumaen, brannsåret kom av den varme luften fra hullene.

Kom hjem til ferdig middag og en serie klar på Viaplay. Bare la det være sagt; ostesnitzler er undervurdert! De gikk på høykant sammen med båtpoteter dynka i bearnaise, og etterpå kjørte vi i oss litt for mye julegodt til kraftig redusert pris. Serien vi nesten er ferdig med heter La Brea, hvor man havner i år 10 000 f.kr når man faller i et synkehull. Merkelig serie, men spennende nok til å holde det gående.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Tass med magasjau, nesten påkjørt!

På an igjen i dag, var noe enklere å dra på jobben i morges. Det ble selvsagt noen ekstra pauser, men eg fikk faktisk gjort mye likevel. Kaffe og muffins kom godt med, og etter lunsj kvikna eg bra til selv om eg spiste alt for mye. Nå begynner tilstanden å stabilisere seg litt bedre igjen, normalen er i anmarsj.

Liker at formen er stigende!

Etter jobben dro eg innom Kløfta en kjapp tur, eller kjapp og kjapp, eg havna bak en bil som synes det gikk fort nok i ca 15 km/t under farsgrensa både i 80 og i 40. Kom i alle fall trygt frem. Dro så hjem og var klar for middag, men Doc var enda mer sliten enn meg, så det ble bare ostesnitzler. Godt nok. Det er faktisk undervurdert når eg tenker meg om.

«Det va’kke meg da muttern…»

Men Doc oppdaga noe rart under stuebordet, der lå det en åpen pose Smash, og ingen av oss kunne huske å ha kjøpt det. Eg sendte snap av den til leieboeren, hvilket ga henne et ørlite snev av panikk. Den hadde nemlig et helt annet formål enn aleine hjemme-kos for Tassen.

Da eg skulle gå med Tassen holdt vi på å bli kjørt ned av en på to hjul, tror ikke eg lyger om eg estimerer farten til 250 km/t. Greit det ikke er nødvendig å ligge langt under grensa, men så mye over er ikke akkurat bedre. Eg rakk ikke engang vise fingeren før han var borte, og denne sletta er lang. Skulle det være noen politibetjenter som kjeder seg er de hjertelig velkommen til å ta litt forebyggende arbeid, eller gjerne øvelser her, for dette er ikke akkurat første gangen.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top