Med plaster og munnbind

Det er ikke til å stikke under en stol at morgenstellet tar lenger tid når eg må drive å rydde opp etter helgas uhell med sårstell. Og i tillegg tok eg en hurtigtest i morges (negativ ja), fordi eg har vært i nærheten av noen som i ettertid fikk påvist korona. Problemet mitt er bare at eg ligger og slumrer på alarmen like lenge som ellers, står altså ikke opp før panikken tar meg, og kom dermed en halvtime for seint på jobb i dag. Det er litt teit med tanke på at eg prøver å jobbe inn litt i timebanken.

På jobben er denne nebbkluten fortsatt påkrevd, og kvisene popper frem som aldri før. Var forresten så syndig å la ut et bilde på snap og instastory tidligere i dag med munnbindet under haka, og fikk litt tyn for dette. Vel, der eg står og jobber er det ca 8 meter fra nærmeste kollega, ingen stryker med av at eg puster litt aleine. 

Dagens positive er at leging av bein pågår. Ankelen har stagnert, men verker fortsatt bare når eg kommer borti. Dette brannsåret, som eg kaller trumatattoo pga mønster fra trumaen, det begynner å komme seg. Det vil si, kne i mer normal størrelse og farge, og det klør noe infernalsk, hvilket eg tolker der hen at det gror. Og disse rare nettinglappene som ikke skulle sette seg fast? De reiv opp hele dritten igjen i sta.

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Kom hjem til ferdig middag og en serie klar på Viaplay. Bare la det være sagt; ostesnitzler er undervurdert! De gikk på høykant sammen med båtpoteter dynka i bearnaise, og etterpå kjørte vi i oss litt for mye julegodt til kraftig redusert pris. Serien vi nesten er ferdig med heter La Brea, hvor man havner i år 10 000 f.kr når man faller i et synkehull. Merkelig serie, men spennende nok til å holde det gående.