Gårsdagen starta med at Tassen vekka oss før kl 7, han hoppa opp i senga og gikk spasertur oppå dyna på oss. Da var det ingen bønn, Doc måtte bare gå med han. Eg ble liggende ei stund til. Frokosten ble felles med masse godt på bordet, som vi pleier gjøre det. Vi liker å dra på tur med Karina, Ståle og William, og med de måltidene vi dytter nedpå har de måttet innse at lavkarbo ikke er aktuelt på våre turer.
I går begynte det å minke på våre forråd av både mat, godteri og drikkevarer, og planen var i utgangspunktet å sykle på butikken. Rørestrand camping har gratis utlån av sykler for gjestene, men siden det var stor pågang fordi butikkene var åpne, tok vi beina fatt.
Det var toppturentusiasten Karina og meg som vandra oppover mot meny, ikke bratteste bakken, men nok til at undertegnede snappet efter været. Tålmodig som Karina er ble hun med på å rusle en anelse saktere, så vi begge kom frem uten å måtte klore oss oppover asfalten. Menyen ga oss det vi trengte og litt til, så gleden var stor over at tilbakeveien bød på underbakke da sekkene veide noen kg mer.
Etter et ukjent antall veksling mellom turer og avslapping begynte det å lukte mat igjen. Doc hadde satt på en liten lammesteik i bobilen, og Ståle supplerte med burgere. Det ble en herlig buffé av lam, saus, potetbåter, burgere, råkostsalat og potetsalat. Kunne ikke blitt en bedre påskemiddag. Og desserten ble som alle andre dager denne påsken, Irish coffee og godteri.
Etter å hatt så mye fint vær hvor vi bare har vært ute hele påsken, kom skyene i dag. Det var surt og guffent, og hele gjengen var klar for returen. Hjemme var det fortsatt strålende sol, og her takka vi for følge etter en fantastisk påske på vakre Rørestrand camping. At campingen var flott og meget trivelig var nå en ting, men dette reisefølge slår aldri feil, herlighet som vi koser oss sammen på tur!
