Feiring og gressenke!

Det var dags for å dra fra hytta, så vi tok en rask sjau med rydding og rengjøring først, og så til det som alltid er like spennende; dassen! På hytta har vi separasjonsdass, hvilket vil si at den er todelt. Et høl til nr 1 og en pose til nr 2, for å si det pænt. Derav Doc’s seperasjonsangst, for det er nemlig hans jobb å ta denne posen ut i utedassen, noe han sjelden gleder seg til. Uheldigvis var eg uoppmerksom i gjerningsøyeblikket og fikk dessverre ikke foreviggjort dette på film i dag. Men du kan forestille det det selv.

Ikke akkurat veldig begeistra for kamera han der..

Turen hjem gikk greit unna foruten et stopp i Brumunddal for en Essoburger. Denne var av ypperste klasse, og har holdt meg mett siden. Hjemme var det tid for feiring, det var bursdag i hus, selveste Tassen er blitt 8 år! Jada, det er «bare» en hund for deg, men for oss er det skyggen vår, kosebamsen vår, selskap, en å prate med, en som alltid er glad for å se oss, ja, rett og slett barnet vårt. Er klart vi feirer han!

Ok, hvis eg får godbiter underveis!!

Siden vi ikke hadde leverpostei måtte det improviseres, så eg fant noen pølsebiter, litt indrefilet, ost og godbiter, som eg limte sammen til ei slags kake med hjelp av majones, kaller det kjøttkake! Før du nå klikker på meg for å gi sånt til ei bikkje, dette er på ingen måte hverdagskost, det er EN dag i året. Kaka falt i smak hos jubilanten uten at han helt skjønte anledningen, men vi skjønte det. Og etterpå ble det spa-dag hvor Tassen ble pen i pels og på tenner, uten at det var noe favorittaktivitet.

Doc har drevet litt på ute i bobilen, han skal være borte et par dager og ville dra i rein bobil. Forståelig nok det. Men han som ikke skulle se farmen i år, det var han som dro i ettermiddag så han rakk finne parkering og strøm før farmen starta i kveld. Sånn har det blitt vettu, når overvekta av underholdning på lineær TV er repriser og reklame, så klamrer man seg fast i det som er ferskt samme hvor elendig det måtte være. Er det det man kaller gressenke kanskje, når gubben drar bort aleine? 

 

Snap / Insta

De glemte meg!!

Nei nå står ikke verden til påske! Det er bare surr i dette huset her, skulle tro det bare bodde pensjonister her. Menneskene mine har voffert meg glemt bursdagen min i dag, dette går ikke! Eg har til og med halvrund dag, er hele fem år, blitt stor gutt og greier. De sier eg har blitt voksen og mye roligere, men det skal vi bli tre om.

Uhørt å glemme meg, utilgive…sa du godbit?

Eg har sittet i hele dag med store forventninger til hva som kunne vente meg da menneskene mine skulle komme hjem fra jobb, har vært ekstra snill og ikke gnagd på noen ting. Til og med lagt musestille så eg ikke skulle røyte ned hele huset, men likevel var det ingen gave å se når de kom hjem.

Hallo? Ser dere ikke at eg er et år eldre eller?

Bestemor og dadda (dadda betyr storesøster der eg kommer fra) kom også på besøk, de hadde i det minste med boller som eg fikk smake etter å ha mast meg hes. Men ingen stor feiring da heller. Etter de dro videre bytta eg litt på å ligge og furte i gangen og å sitte oppå menneskene mine og mase, da var eg passe oppgitt over at ikke mennesker forstår bjeffing, pesing og piping.

Men da hunnmennesket dreiv og glante i skjermen sin utbrøt hun plutselig til hanmennesket; «Tassen har jaggu bursdag i dag!» Endelig skjønte de det! Hunnmennesket satte til og med i gang med å lage kake til meg, og eg ble hoppende glad. Så glad at eg ikke kunne styre rompa og halen, eg gikk mellom beina på mennesket og logra med hele kroppen så hun mista litt ost, og eg kunne sluke en gratis smaksprøve. Glemte bare å smake på den.

Se på herligheten da, masse ost og til og med dentastix!

Hunnmennesket knuste litt tørrfôr, blanda i masse ost, vann og godbiter, og i mens klarte ikke eg å styre meg, så eg fikk litt kjeft da eg prøvde å komme meg opp på kjøkkenbenken. Måtte sitte pent og vente. Mennesket varma det så osten smelta, og hun kunne forme det til ei kake. Eg hadde sååå lyst å smake, enda så mye som eg maste måtte eg pent vente. Vet ikke disse menneskene mine at vi pelsbarn ikke forstår dette med tålmodighet?

Endelig etter alt for lang tid peikte menneskene på plassen min, da spratt eg på plass i ett stort hopp. Ja eg kan være lydig når eg vet det vanker godis. Menneskene satte ned fatet mitt, og det eneste eg måtte gjøre nå var å sitte veldig pent til de ga klarsignal. «Versegod!» Og før menneskene hadde satt seg hadde eg fått i meg hele kaka, gjett om den var god da, ost er jo livretten min!

Skjønner bare ikke helt hvorfor menneskene var så forvirra der de satt med skjermene sine, kanskje fordi de ikke rakk å ta bilde?

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top