Dobbel panikk i bilen!

Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.

Upåklagelig utsikt med både søppel og monstermaster, men det holder landet i gang da.

Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.

Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!

Norge altså! Fotografen her var Doc!

Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!

 

Snap / Insta

Endelig tur igjen!

Da blei det jaggu tilrettelegging på jobben i dag, eg fikk sitte og jobbe, bare fryd og gammen! Kanskje ikke min favorittoppgave, men det er da noe å gjøre så eg kommer meg opp og ut døra om morgenen. Siden eg jobber 50% var eg hjemme rundt 12, og da med et sett føtter i noe bedre stand. Men nå hadde eg bare tid og vei, så eg heiv meg gjennom dusjen, fata tak i noen filler, veske og strikketøy, og var klar for tur.

Disse fridagene skulle serve ett formål, nemlig en 60 årsdag på ville Vestlandet, kjolen eg skal gå med der er litt lik DENNE, kommer nok bilder på lørdag. For å slippe å sitte 8-9 timer i strekk i sete tok eg fri så vi kan overnatte på veien. Turen starta greit tross min uteblivende ernæring, kom brått på at eg ikke hadde spist noen ting i dag. Fant en mellombar og et eple i bilen, hvilket holdt til Nesbyen hvor det ble pølser og kvikklunsj. Da var vi good to go for neste etappe.

Trosser kulde og vind for noen masker ekstra, damene som ikke gir opp med det første!

Foruten et dostopp for Tassen kjørte vi rake vegen til Odda, da noe bekymra ned Måbødalen. Det lukta så intenst stramt av brente bremser, det må ha vært et under at ikke lastebilen fremfor oss tok fyr, for det røyk også greit et par ganger. Odda er litt knutepunkt, vi er mange fra flere retninger, med samme målet i sikte. Marianne kom med ettroms’n i sta, og snart dukker to bobiler til opp.

Vi prøvde å sitte ute og strikke ei stund, men det trakk surt fra fjorden. Enda med lag på lag med ull og pledd ble det treg pinneføring, som Marianne så fint sa. Men skravla gikk like fullt, så vi satte oss likevel inn ei stund, fikk igjen følelsen i tær og fingre. Nå er det straks natta her, og når vi våkner er nok resten av gjengen på plass!

 

Snap / Insta

Sur som ei fele!

En ny rød dag med lave grader og høy vindstyrke, dette er jo bare helt tullete. Hva er poenget med fri når man må sitte inne under pledd da? Skulle vi lagd det til en kampsak å bevege bevegelige helligdager etter værmeldinga eller? Hadde passa mye bedre om pinsen kom til uka nå som det er meldt hetebølge. Gadd ikke stå opp før eg hørte Doc grisselere på kjøkkenet i morges, og Tassen rope hysterisk på meg.

Koselig inne under pledd – I JANUAR!

Ja, eg blir sur av sånt vær, og har min fulle rett til det. Vinteren var lang og kald, nå fortjener vi stillesittende svetting. I dag skulle eg vaske kjøredelen i bobilen, men gjett én gang om det skjedde. Nei, ikke pokker om eg kler på meg stilongs for å være ute 29. mai! Det ble pledd og strikketøy på meg. Forresten fikk eg faktisk noen spm i dag om de rosa Barbieneglene mine, lakken er kjøpt HER.

Ordentlig Barbieråsa!

Doc skjønte raskt at det ikke nytta å si noe på det. Han gjorde nemlig et mislykka forsøk på å si det var varmt, men du lurer ikke en luring. 15 grader i solveggen er bare varmt i januar. Sur som ei ustemt fele satt eg her med spøtet mitt, glante på et program om ei jente sin reise fra 305 kg til 188 kg, og ble inspirert til å bevege meg. Rakk rydde ut av oppvaskmaskina før eg måtte under pleddet igjen da. Middagen sto eg for, tenkte det ville være litt lunk å hente over grytene.

La meg nå for f… ete chips i smug da Doc!

Det hjalp nok litt, men all den fløten i hjortegryta minte meg på programmet eg hadde sett på, så etter mat kledde eg meg godt og gikk eg en halvlang tur med Tassen. Hurtig tempo, til og med litt jogging med høy puls, det måtte vel duge. Da eg kom inn igjen var eg så fornøyd med meg sjøl at eg gassa meg med restene fra helgas chips. Da var ikke Doc sein med kamera, og fikk et aldeles vakkert blinkskudd. I morgen er det meldt varmt, da skal eg jogge!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top