Jaggu var det tungt å stå opp i dag, selv etter bare seks dagers ferie, men vel verdt det da kaffeautomaten ønska meg god morgen. Den pågående ombyggingen hadde eg nesten glemt, helt til Doc ringte. Da begynte det å støye så fælt at vi måtte legge på så eg kunne putte på meg hørselvernet. Dagen føltes ellers noe lang, og magen fortsatt i ulage, men da eg stempla ut var alt glemt.
Hjemme så eg at garasjeporten var åpen, så eg antok at mann og hund var ute, men ingen Tass var å se. Da skjønte eg det. Doc som har gått i åtte mnd og trippa etter våren hadde endelig dratt frem gressklipperen igjen.
Nei det er ikke sånn at han digger å slå plen, men årets første duft av nyslått plen er visst storveis. Eneste utfordringa er jo da allergien hans, noen ganger funker denne HER. Eg har også tilbudt meg utallige ganger å ta plenen, men der er faktisk Doc så perfeksjonist at han ikke slapp meg til før eg kjøpte ny kantklipper, da ble den mitt ansvar.
Eg hadde jo tenkt å sitte meg i sola etter jobb, men det var komplett umulig. Du skjønner det at han her gemalen min hadde funnet en løsning på allergiproblemet, han kjørte bare klipperen uten oppsamleren, så han skulle slippe å ta i gresset. Du kan jo bare se for deg hvordan det snødde gress på hele gardsplassen, alt ble grønt utenom plenen.
Det nytta ikke å sitte på noe terrasse uten fare for ugress i valkene, så da var det bare for meg å gå løs med kantklipperen. Og da er vel sommeren offisielt åpna på DD Ranch!
