Dra til sjøs! En sånn dag har ikke hjerte mitt godt av. Først våkna eg før fuglene feis og var på jobb i god tid, men hadde glemt å lage meg lunsj. Greit nok, kyllinggryta i kantina er god for både meg og hjerte. Det hamra så eg kunne se slagene utenpå klærne etter helgas pinnekjøtt. For å unngå å ende i dørken er det intet annet valg enn å dra krakken bort åt pallen, så sett vi oss og ser, og prøver finne leia om pulsen den går ned.
Etter jobb skulle eg ta siste polferd før jul. Joda, gikk rett inn uten kø og fant det eg skulle ha. Da eg gikk ut igjen hadde det derimot blitt mange meter lang kø, så eg kom vel i grevinnens tid! Videre rusla eg innom Normal hvor eg klarte å bare plukke med meg de tre tingene eg skulle ha, pluss litt sjokolade da. Men her fikk hjertet seg en ny prøvelse.
Det ble min tur i kassen og eg skimta en mørk skygge i sidesynet, da eg snudde meg var det like før eg ga eskimokyss til en fremmed uten munnbind. «Unnskyld, men meteren er tilbake, fint om den kan holdes» sa eg høflig. Måtte gjenta dette på engelsk da vedkommende ikke forstod, og svaret var hånlig latter etterfulgt av «You really think that will matter?». Eg fortsatte høflig og svarte «it will, I promise you!». Da fikk eg mer hånlig latter mens han forklarte sin utkårede hvilken dum blondine eg var.
Til og med de ansatte ga han blikket, men hva hjelper det mot en som ikke eier verken skam eller respekt? Om du ikke vil følge reglene, respekter i det minste oss som gjør det!! Med nevene stramt knyttet og underleppa i et godt grep mellom tenna klarte eg å beherske meg til eg kom ut derifra, men leppa mi blødde fortsatt 25 min seinere, det sier vel sitt om hvor forbanna eg var.
Vel hjemme var det middag og tur med Tassen, og en tlf fra mutteren. Der fikk eg ut litt frustrasjon, ja det fikk eg forresten på den videoen som ble posta på fb og TikTok i dag også. Når hjerte og nerver omsider hadde roa seg satte Doc på en god actionfilm, for den thrilleren som foregikk på Valle Hovin i dag orka eg ikke tenke på. Den hadde dessverre en skremmende pinlig slutt, etter tre timer med ydmykende scener kan nå obos se frem til årets julegave, nemlig SK Brann!
