Begynte å lure på om det hadde hendt Tassen noe da vi våkna før han i morges, klokka nærma seg ni, og det var helt knyst. Vanligvis piper han fra kl åtte, så vi begynte jo å lure. Doc løp ned for å se, og eg kom haltende etter, men det viste seg at Tassen bare var trøtt. Han ble hoppende glad da vi begge kom ned, for det betød jo da at han slapp kave seg opp de dritfarlige trappene.
Frokosten lot vente på seg, det var ikke bare Tassen som var lat. Ut på formiddagen, etter en omelett var fortært, gikk Doc og pappa ut, bare for å oppdage at vi må ha nye vinterdekk. Det ble dermed ikke lagt om i dag. Eg satt inne og strikka, og fikk vaska litt klær, mens mamma hvilte i bobilen da hun ikke er i form nå. Ankelen har kommet seg mye, men er fortsatt vond i sko, så eg kan fortsatt bare bruke disse HER.
Etter en stund kom svigermor og Tonje innom (dattera til Doc). Tonje har kommet hjem fra sin 80 mil lange pilgrimsferd i Spania, hvor hun endte opp med en ankel mye vondere enn min, og nå skulle Doc kjøre henne på Ahus for røntgen. Tro om hun har arva uflaksen sin etter meg? Svigermor dro hjem, Doc og Tonje til Ahus, og igjen satt mamma, pappa og undertegnede. Eg strikka fortsatt.
Man vet jo det at ting gjerne kan dra litt ut på et sykehus, så i dag måtte faktisk eg trå til med middagen. Kan ikke huske sist eg lagde middag, for Doc har ordna det hele denne uka, god som gull vettu! Det fine med dagens middag var at eg bare trengte å varme opp igjen gårsdagens fårikål, og da den var klar dukka Doc opp igjen. Men du vet uttrykket; du blir hva du spiser? Blir jo bare smalaperler etter to dager med fårikål!
