Fjerde søndag i advent, og eg har stressa forgjeves. Sto opp og var på vei til å fjelge meg for å dra på butikken, det var jo søndagsåpent og greier vettu, men da var Doc på vei ut for å starte bilen etter å ha tatt morgenturen med Tassen. Han hadde nemlig andre planer, og nå som Forden venter på nye slitedeler er det ikke veldig lurt å bruke den. Nei da fikk eg bare vente. Lettere frustrert satt eg meg i sofaen og titta på strikketøyet mitt som venta på ny rundpinne.
Tassen lå ved siden av meg og hinta til kos, så med ene hånda klødde eg pels, og med andre hånda googla eg hvilke butikker som har søndagsåpent. Joda, alle butikker eg trengte var åpen, men ingen av de åpna før kl 14. Greit, eg hadde plutselig gysla god tid, og dro frem bunken med regninger. Blir fysisk uvel hver gang, for det er så mye unødvendig. Hvordan har egentlig Sverige lavere avgifter på ting når de ikke har olje? Sånt gnager når tak over hode og lunk i heimen skal betales.
Vel vel, Doc kom hjem, og han ville bli med på shopping, hvilket er helt innafor. Men først gikk eg en liten tur med Tassen. Han gjorde ikke stort, men fikk da muligheten. På shopping fant eg de sårt trengte rundpinnene, pluss sokker og sjokolade, ja, og litt mat og sånn da, dagen var redda.
Hjemme tok vi en pust i bakken (her som i sofaen), før eg lagde middag. Det ble hjortegryte med potetstappe og ertestuing, nydelig adventmat. Og deretter rusla eg en tur til med Tassen før eg fortsatte strikkingen. Nå skal det forresten forestille ei lue det eg prøver på, dog i str prematur fordi eg er rævva på størrelser. La gå, den har god stretch. Men Tassen dreit ei heller på denne turen. Han har fått det for seg at man driter ikke på asfalt, og de 10 cm høye brøytekantene er sjukt skumle. Ut på ettermiddagen prøvde Doc å lufte Tassen, men neida, fortsatt ingen hell på do.
Det ble så mye sur fising på den bikkja at eg gikk en lang tur litt før hans faste kveldstur, stakkars bikkje som ikke kommer seg på dass, tenkte jo vi. Men nei, ikke noe nå heller. Eneste han hadde gjort i dag var en liten ostepop på morgenkvisten, og han pleier drite 3-4 ganger dagen. Da vi rundt kl 22 gjorde et siste tappert forsøk klarte han ikke holde seg lenger. Han rygga kontrollert inntil brøytekanten, vippa reva galant oppå, og fikk lurt ut ei lita bombe. Eg jubla og Tassen gikk kappgang rett hjem i seng!
