Nok en dag med samme rutine går mot kvelden. Doc har krøpet opp i køyen, og Tassen tar sitt kveldsjukk på pleddet i buret. Hverdagene har jo vært prega av de samme rutinene i snart to år nå, med andre ord, fint lite spenning og action. Noen dager har vi godt av å sløve på sofaen, men nå har det blitt en så sterk vane at vi faktisk ikke gidder finne på noe etter jobb.
Med tanke på hvor vimsete eg er, så er det nok like greit. Vi reduserer risikoen for både trappetryning og brannsår ved å bare ligge på sofaen da. Største faren her må være å sette et popcornflak fast i tenna, eller kanskje eventuelt få et lite liggesår. Heldigvis står tannpirkerne innen rekkevidde, og vi snur litt på oss med jevne mellomrom, gjerne i forbindelse med matlaging og doturer for både oss selv og Tassen.
Angående dette beinet mitt er eg nå snart på topp igjen. Ankelen er bare vond når Tassen vimser borti og trakker på den, så der gjenstår det ikke mye leging nå. Var forresten på apoteket i dag og fikk masse råd til stell av brannsår, og kjøpte med noen remedier hjem. Tror eg kan ha misforstått bruken, det var et slags nettingplaster med masse salve på, men eg har plastra både det og papiret over såret. Jaja, det får bare være nå som plasteret endelig sitter. Kan bare bli bedre dette her!
