Også i morges gikk Tassen fullstendig berserk for å få undertegnede på føtter. Alle triks i boka ble flittig utprøvd. Da eg lå der uten dyne og med ene hånda som en tyggeleke i nebbet på Tassen var det ikke lenger mulig å gjennoppta roen. Slaget var tapt, men trøstepremien var nystekte pannekaker nede på kjøkkenet. Tror oppriktig eg hadde sulta ihjel uten Doc, eller i det minste hatt potensiale som modell for Victorias Secret.
Spøk til side, Doc stakk ut en tur, ikke lange stubben da, bare bort i garasjen til naboen. Selv ble eg igjen hjemme for å våkne litt mer før eg tok sjansen på å vise meg utenfor døra, men det gikk ikke lange tida før Doc ringte og var selskapssjuk. Eg rakk stikke bort og hjelpe han ei lita stund før eg måtte hjem igjen, det var tid for Tassens andre tur. Her går vi på klokka, Tassen må på do i 13 tida, da er det ikke noen bønn.
Etter en halvlang tur fant eg frem litt frukt og snacks som eg tenkte å ta med bort igjen til Doc. Skulle bare kjapt lense blæra før eg stakk bort, men da eg kom ut fra dassen sto svigers plutselig i gangen, og gjett hva de hadde med seg! Ei svær flott sjokoladekake! De hadde bestemt seg for å komme innom i dag for å gratulere meg med morgendagen, for i morgen er det meldt så mye snø at de ville slippe å kjøre da. Dette var jo helt topp, for da kunne eg ta frem Daimiskaka også. Det passa jo fint etter søt kake med enda søtere glasur.
Omsider kom Doc hjem også. Vi satt og skravla og kosa oss ei god stund før de returnerte hjem igjen, og da var det tid for middag her. Ingen av oss var ivrig på å lage noe, så Doc tok meg med ut på bursdagsmiddag på fancy restaurant. Jo, altså, det var riktig nok drive through på McDonald’s fordi det var smekk fullt og kø utenfor, men vet du hva? Eg er kjempefornøyd eg, for eg hadde ikke forventa noen ting! Både kaka fra svigers og burgeren fra Doc var ordentlig godt!
