Det å skulle true seg i søvn på kvelden når man har sovet for lenge på morgenen er ikke bare bare. Og når man har gått mye ned i vekt på altfor kort tid uten trening pga sykdom, kan man som kvinne bare glemme å ligge på rygg, for da kjennes det ut som to veldig hovne lymfekjertler under armene. Der lå eg, i fosterstilling i svarte natta, stirra ut i mørket uten mål og mening. Prøvde å telle sauer, men ga opp da det gikk over i ulvedebatt.
Nei, det skulle ikke være enkelt å sovne i går kveld, og eg var dermed ikke tilsnakkende før eg hadde fått i meg kaffe i morges. Har klart meg uten kaffe i to uker som sykemeldt, men det er noe annet når man står opp tidlig og skal virke i lønnet arbeid. Var jo sliten før eg hadde stempla inn. Hadde med litt jogurt til 9-pausen, og den må ha gjort susen, for selv om eg følte meg helt rævva har eg gjort mye mer enn eg vanligvis klarer på en god dag. Skjønner ingen ting her.
Etter jobben traff eg sofaen med et smell, hadde ikke noe mer å gi. Doc har drevet ute i dag, med plenklipping, mekking og bilvask, så han hadde ikke rekt å lage middag. Etter en god time i vater stekte eg bare noen pølser. De ga akkurat nok energi til en tur med Tassen, og å forflytte meg ut i sola. Med ut hadde eg et glass druer og strikketøy. Måtte feire at eg er tilbake på jobb vettu, og så er det jo fri i morgen.
Lurer meg på om det blei et aldri så lite solstikk ute på terrassen, for eg dette strikketøyet mitt så plutselig helt maltraktert ut. Eg har virkelig gått på en smell i dag. Her var det så mye feil og merkelige greier hele veien at eg måtte rekke opp hele dritten enda eg hadde kommet halvveis. Nå har eg strikka nok til at et enkelt pannebånd faktisk bør være nærmere feilfritt. Da er det bare å begynne på nytt så snart eg ikke er i ustand øverst.
