Reklame |
Blåmandag! Lørdagen var det jo lukka arrangement med Hilljacks på scenen, og vi tok an helt ut, for å si det sånn. Vi hadde det virkelig moro, dansa både swing og linedance, og møtte mange kjente fjes. Sånne bygdefester er aldri feil. Eneste som var småskummelt var å dra på jobb i dag, for helgas vakter er kolleger av meg. Alltid spennende å møte kolleger etter en fest, spesielt når de har vært edru og ikke vi, men det gikk jo helt fint.
Formen i går var jo som den pleier være etter en fest, og i dag har eg vært litt slapp og fått skallebank. Det gikk fort over med hjelp av to Paracet, heldigvis, for i kveld ville leieboeren bake litt. Her skulle den siste literen med feilinnkjøpt surmelk brukes, og planen var å prøve oss på brødbaking. Joda, leieboeren satte flittig i gang. I manko på en sånn HER, så måtte alt skje på gamlemåten.
Etterhvert oppdaga vi at bakebollen ble litt i minste laget, så leieboeren fikk litt utfordringer med å røre i hop ingrediensene. Ja, det kan vi jo bare si med en gang, hun gjorde mesteparten, og alt eg gjorde var å smøre brødformene og rydde. Leieboeren elta som gal på kjøkkenbenken, litt i forbannelsen over manko på kjøkkenmaskin. Og selv om brødene sto til heving lenger enn de skulle, skjedde det fint lite i formene.
Så fort de kom i ovnen heva de jo til dobbel størrelse, og etter endt steiking var vi alle spente på disse brødene. Ville det bli bakverk, eller kanskje makkverk? Doc fikk de ut av formene, så de kunne få kjøle seg litt ned. Vi merka jo fort på vekta at de likevel hadde blitt litt kompakte, og da vi skjærte de opp oppdaga vi at ei brødskive hadde vært nok til å ha ihjel noen. Men da vi fikk på litt smør og pålegg var det likevel helt underbart, leieboeren hadde altså klart å redde siste skvett av den feilinnkjøpte surmelka!