Tassen var som vanlig oppe og vekka meg i dag. Doc hadde gått tur med han, og siden han fortsatt har sur mage og mye pels, måtte han logisk nok spyles godt bak etter tur. (Mer om sykdommen og vet i gårsdagens innlegg HER) Riktig så deilig å bli vekka av blaut bikkje kan du tru, men likevel helt ok. Eg skulle ha tlf time med legen i morges, og ville være våken og klar for det. Ingen frokost klar i dag da, for nå er Doc i overkant ivrig på å få bobilen EU godkjent til neste tur.
Legen ringte og vi hadde en oppegående samtale om formen min, han var oppriktig glad på mine vegne for at eg var blitt så mye bedre etter long covid, men samtidig litt bekymra for om eg faktisk var klar for full jobb igjen. En sympatisk og dyktig lege! Han ba meg også komme inn og få B12 sprøyte, samt ta noen blodprøver, så vi avtalte tid før vi la på.
Eg tenkte eg måtte få gjort litt før eg stakk bort, og stressa meg i gang med støvsugeren før eg kjørte. Tror eg satt på venterommet i 20-30 min før eg dobbeltsjekka timen, og tror du ikke dette surrehode her hadde bomma på tida da? Det vil si, tida var riktig, men ikke dagen, nei, for det er i morgen eg skal til legen. Jaja, da var det bare å kjøre hjem igjen, og da kunne eg like gjerne begynne på middagen. Det ble noen pølser som sang på siste verset, og makaroni til.
Ellers ser formen til Tassen ut til å være på bedringens vei, selv om det går sakte på frem. Han har fortsatt renneræv, men nå uten sprut. Energien ser ut til å være på vei opp igjen, og fargen på tunge og tannkjøtt begynner å komme tilbake. Merker jo at han fortsatt er litt pjusk, og han må vaskes bak etter hver tur, men veldig glad for det lille som er av bedring. Og en liten oppklaring, Tassen er ikke japaner, han er mittelspitz, altså mellomste av de tyske spisshundene.
