God lørdag tross strabaser!

Leieboer og gemal dro like etter et vidunderlig måltid bestående av eggerøre i morges, de måtte videre. Det var som vanlig Doc som sto for frokosten. Da folket dro ble vi sittende litt og vente på at sola skulle varme opp uterommet, uten at det så ut til å skje. Med Norge og april som stikkord må det påberegnes skiftende skydekke og 8 grader som dagens maks. Doc gadd ikke vente mer og rusla ut til Rolls’n, mens eg ble sittende i den godt lunka stua inn til videre og titte på sommerklær. Nå er det DENNE som frister!

Det ble jo naturligvis til at Doc ropte et par ganger, så det ble frisk luft på meg også. Greit å kunne hjelpe selv om eg ikke alltid aner hva eg skal gjøre, og slår meg eller klemstrer fingre og hender i et ivrig forsøk på å bidra. Men nå nærmer den seg i det minste klar for etterkontroll! Litt ut på dag kom Tonje innom. Er så moro nå når hun kjører sjøl. Dukker opp titt og ofte, så får eg også utløp for skravlingen min uten at Doc blir gal.

Full tank ja!

Da vi satt her begynte det brått å blåse opp, vi hørte noen heftige kast like før en skjærende stemme bad intenst om hjelp. Kasta oss ut av sofaen og løp ut på gårdsplassen hvor vi sperra opp øynene. Teltet som bobilen står i hadde flytta seg en halvmeter og holdt på å gå i oppløsning! Taket blafra i vinden. Ene jordspydet som teltet var forankra i hadde løsna helt, og nå holdt teltet på å dra avsted med Tonje og meg hengende i stengene. Her måtte Doc jobbe raskt og smidig med å få alt festa igjen, og omsider fikk han det stødig igjen.

Lettere forblåste gikk vi inn og starta på middagen. Det ble vår type taco, altså med fajitakrydder da Doc ikke liker taco. Vi lagde to batcher siden Tonje ikke spiser kjøtt. I stedet for kjøtt stekte hun raspa gulrot, og vi hadde kjøttdeig. Ellers var det purre, paprika, mais og kinakål. Bare å frese det, blande i krydder, ha det i sånne stand and stuff tortillas med litt ost og nachos. Steikes ca 10-15 min på 200 grader, og toppes etterpå med salsa og rømmedressing. Med god mat og godt selskap tør eg påstå lørdagen var god tross vind og blå fingre!

 

Snap/insta

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Denne veien folkens!

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

En av de mange pust’ene i bakken

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Lunsj i morgen den der!

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top