Hørte ikke Tassen før klokka var passert 9 i morges, og da var Doc rask på føttene så Tassen fikk gå på do. Da de kom inn igjen hadde jo dette dovendyret slokna igjen, ante fred og ingen fare da Tassen tok sats og landa på bringa mi. Var et øyeblikk sikker på at han hadde knekt flere ribbein på meg, men etter å ha fått summa meg ble det nok bare noen nærmest usynlige blåmerker. Bare å stå opp og krype inn i DENNE, så var lørdagen i gang her på prærien.
Doc kokte egg til frokost, ja, det går en del egg her i huset. Tassen fikk som vanlig smake litt, og etterpå satte eg på ei maskin med klær før eg datt ned i sofaen. Doc rusla ut i garasjen som vanlig, tror han koser seg med Rolls’n. Naboen her har også vært innom en del, både på befaring og for å bidra. Tror helt ærlig han har vært mer i garasjen vår enn meg i det siste, koselig for Doc med selskap av en med litt peiling da.
Inne fikk eg klærne på snor og satte på ei ny maskin, denne gang med ull. Som om det er vesentlig… Deretter rusla eg og Tassen ut en tur. Var et nydelig vær i dag, og det har blitt litt mye innetid på grunn av kulden, så vi gikk litt lenger enn vanlig. Tok turen over jorde vi, Tassen og eg, liker ikke asfalten nå. De er ivrig på saltet her. Joda, god jobb, men mindre bra for dyra. Vi har potesokker i fleng, men Tassen er ikke veldig begeistra.
Ikke bare katter og bikkjer som går her heller, men smått og stort vilt også. Noen av de ser på veien som en svær saltstein, hvor de står og koser seg og risikerer kort prosess for både seg selv og bilister. Andre dyr krysser veien ofte og blir sår på beina av saltet. Kunne vi vurdert å roe ned saltbruken litt? Finnes vel fortsatt grus i Norge, eller er den også sendt til Europa..? Eller er eg helt på jorde i dobbel betydning nå?
