Vi har en veldig enkel type humor, den gode gamle uskyldige, ikke dagens overdrivelser. Dagens komikere sloss jo nærmest om å være mest mulig vulgær og helst rive ned masse møbler på veien, det klarer ikke eg å le av, det blir for anstrengt. Men vitser som er så tørre at du kan strø vei til månen med drøvvelen. Det er noe eg kan le godt av. Her får du et lite utvalg av ting eg kan le høyt av, og noe er skrevet litt om på.
– Hører stadig vekk på nyhetene at folk slår hverandre med balltre. Hvilket tre vokser det egentlig baller på, og hvilke baller er det?
– Fikk meg noen nye venner i pinsen. Blir det pinsevenner da?
– Doc kjøpte seg ny kortstokk, men trur du pokker meg ikke at 4 av dem var knekt!!
– Godt Doc ikke er høy, han kunne blitt spist av en hest…
– Han fortatter’n som skrev “Tørst”, heter ikke han Nesbø? Jo….
– Overtrekker man konto’n så blir det fort enden på VISA!!
Tørre ordspill 😂
– Hvis menn kan styre verden, hvorfor slutter de ikke da å bruke slips? Hvor intelligent er det egentlig å starte dagen med å knyte en løkke rundt sin egen hals?
– Hvis du føler deg udugelig, ubrukelig og deprimert, så husk på at du engang var den kjappeste sædcella av mange millioner… Så opp med humøret!!
– Alle trenger noe å tro på, eg tror eg skal ta meg en Jack!
– Tror nesten jeg må slutte med husarbeid asså..blir så innmari forbanna av det!! I dag endte det med at jeg banka teppet..
– Doc og Dask var på badet… Plutselig snubla Doc å slo hue i håndvasken så blodet spruta…. Først fikk Dask panikk… men så kom hu på at hu bare kunne ordne håret sitt ute i gangen…
– Svigerforeldrene til naboen kunne ikke få barn, derfor er han singel..
– Er mora til Pinocchio trebarnsmor?
– Vet du hva den ene tørrfisken sa til den andre? Nei. – Long time no sea.
– Hvorfor kan ikke fisken si tafatt når rekesalat?
– Hvor mange indianere er det plass til i et tre? En hel stamme.
– Når Doc ikke får sove legger han seg på sengekanten så han kan falle i søvn.
– Når to soldater går hånd i hånd, kalles de da leiesoldater?
– Var på parfymeriet og kjøpte meg en deodorant, damen spurte om hun skulle legge den i en pose. Takk,men jeg tar den under armen…..
– At exen blir autokorrekta til eksem, er helt OK.
– Jeg var innom plantasjen i dag..men jeg skjønte ikke om jeg var på plantasjen eller Galtvort…for det var så sykt mange harry potter der..
– Hva synger “snikkeluren” til Doc når den ser Dask? You raise me up……
Og ja, selvsagt har vi litt rumpehumor da!
Hva er din favorittvits? Send den til meg, så kommer den med i neste vitseinnlegg (så lenge den tåler dagslys) 😉
Kroppen min skal liksom hvile litt, for eg sliter jo med knær, hofter og skuldre, samt noe så fint som spiserørsbetennelse. For å toppe det hele er eg hypermobil, leddene mine kan bøyes forskjellige grader feil vei. Bueskyting er for eksempel ikke bra, men utenom litt mislykka motorikk er det ikke farlig. Nå har eg gått for halv maskin noen uker, altså 50% sykemeldt. Før det var eg 100% sykemeldt noen uker. Dette gidder eg faktisk ikke mer! Syk kan de være de som har tid og ro til det!
Resultat av bueskyting, strikken treffer pga innoverledd.
Ikke kan eg trene, ikke løfte tungt, ikke stresse, ikke kjøre snile på jobben (sånn elektrisk pallejekk som du står bakpå). Så hva i huleste skal eg drive med da? Kan jo bli stressa av rastløsheten, rett før eg dytta i meg sjokolade i sta bare for å ha noe å gjøre på. Husarbeid og hagestell har eg lagt delvis over på Doc, men må liksom bistå litt selv likevel. Samvittigheten kan jo gnage like mye som ei vond skulder. På jobben er det nok av ting som må gjøres uten å måtte løfte for mye, selv på et lager, så eg har bestemt meg får å friskmelde meg og prøve å gå fullt igjen.
Først trodde legen det kunne være fibromyalgi eller reumatisme, men etter resultat på de siste prøver tror eg han er veggis. På grunn av at de 7 glassene dem tappa fra armen min viste alt for høy blodprosent og for mye puriner, mener han eg bør kutte ut alle typer kjøtt og fisk ei stund. Når man er vant til å ha bacon og pølser til kjøtt og fisk, i stedet for brokkoli og gulrøtter, da er det ikke bare bare å kutte ut kjøtt. Alkohol er visst heller ikke bra, så det er ikke mye fart her. Nei vi får se hva fysioterapeuten klarer å fikse ang muskelsmertene.
Dette spiserøret er forresten ikke godt å bli klok på. Nå har eg medisiner for det, men de funker jo bare når de selv vil. Noen dager får eg nesten ikke i meg annet enn kaffi, andre dager kan eg spise bortimot normalt. Men sterkt krydra mat er ikke noe suksess, igjen, hva gjør man da? Nudler uten krydderposen, lett fordøyelig, men ikke særlig godt. Ser ut som bikinikroppen kommer lettere enn forventa i år gitt, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Er jo lettere å la vær å spise, enn å konstant ha vondt i bringa og mellomgulvet eller å spise en fullstendig smakløs salat – for det er jo hva som gjenstår i min matgruppe nå. Ukrydra nudler, salat og milde supper, et riktig så kulinarisk utvalg.
Nei dette har eg fått nok av, så eg har i dag “sagt opp” sykemeldinga og bestemt meg for å prøve full dag på jobb igjen. Har en kontorkrok på avdelingen, der kan eg sikkert få gjort en del. Kantina bruker forresten å ha supper to dager i uka, så de dagene kan eg i det minste spise meg mett. Ellers blir verste problem å holde meg unna colaautomaten, for det er jaggu ikke bra det heller. Men det må uansett være bedre for alle parter å dra seg på jobb, i stedet for å sitte hjemme og kjenne etter om smertene begynner å nærme seg buk og nakke i tillegg! Bare en liten tur innom legen å få sjekka hvorfor medisinen ikke holder unna spiserørsbetennelsen lenger, så blir det nok bra greier.
Alltid god tid på venteværelset i velferdsstaten.
Ut blant folk og tenk på noe viktigere enn egne problemer, kan være mye medisin i det. God bedring til meg!
Her kommer et eventyr eg fikk høre første gang er reiste på countryfestival, det ble lest opp i forsamling i et fortelt på Vinstra 2003. Flere av dere har sikkert hørt/lest dette før. Har du flere lignende historier eller eventyr, send meg de gjerne, så kan eg legge det ut. Ditt navn blir da posta om ønskelig.
Det var engang fi tretter som skulle til puters for å sele. For å komme dit måtte de gå over en bru, og under den bodde den fryktelige Kugre Dikken (populært kalt Kumpekjekken).
Først gikk den Finste Mitta… Sliff, slaff, sliff, slaff, sa det på brua.
– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken. – Å, det er bare den Finste Mitta som skal til puters for å sele, svarte den Finste Mitta. – Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken. – Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg er så lita at jeg har ikke fir på håtta, men etter meg kommer det en firre støtte, sa den Finste Mitta. – Javel, så gå da, ropte Kumpekjekken.
Så kom den Fillomste Metta… SLIFF, slaff, SLIFF, slaff, sa det på brua.
– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken. – Å, det er bare den Fillomste Metta som skal til puters for å sele, svarte den Fillomste Metta. – Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken. – Å, nei du kan ikke fi tatta mi, for jeg mer hansen, men etter meg kommer det en mye firre støtte, sa den Fillomste Metta. – Javel så gå da, ropte Kumpekjekken.
Så kom den Firste Støtta… SLIFF, SLAFF, SLIFF, SLAFF, sa det på brua.
– Hvem er det som sliffer og slaffer på min bru? ropte Kumpekjekken. – Å, det er bare den Firste Støtta som skal til puter for å sele, svarte den Firste Støtta. – Nå kommer jeg og fir tatta di, ropte Kumpekjekken. – Å, bare kom du, men mål med pute, for jeg har fiberblad i bartta.
Og siden den dagen Kumpekjekken tok den firste støtta er det fingen mitter som er redde for å gå over brua, for nå kalles han nemlig bare for Pingledikken.
Etter nesten 10 timer på smale skogsveier fant vi sivilisasjonen, og et hotell i Arkansas. Her skulle det være et flott basseng og bra med fasiliteter, vel, bilde under taler for seg. Etter ei natt fortsatte vi til Nashville på countryfestival, CMA, noe vi virkelig hadde gleda oss til. Fire kvelder med 6 store artister hver kveld, pluss en haug med gratiskonserter over hele byn. Mange scener med store artister og enormt med folk. Som vi gleda oss!
Denne festivalen hadde jo eg kjøpt billetter til på fylla, hadde våkna etter fest i Rakkestad med 10 000 mindre på konto. Trodde eg hadde bestilt VIP plass, og hadde kjøpt dobbelt opp også. Fikk da refundert halvparten. Men noe VIP var det ikke, vi så ikke scenen fra plassene våre, så vi sto heller bak der vi så alt. Høydepunktet der ble når Alan Jackson dukka opp på scenen og laga mer liv enn vi noengang kunne forestille oss, det var helt rått.
Ellers var vi på en del gratiskonserter fordi Doc likte ikke folkemengden. Og av samme grunn droppa vi å stikke ned til sentrum de to siste dagene der. Når køen tar to timer inn på en pub er det ikke koselig lenger. Vi fant jo ut at Garth Brooks hadde konsert i Alabama den ene dagen, ca to timers kjøring unna, men ikke engang det gadd Doc. Da ble han tvunget ned på walmart for å kjøpe øl, for eg skulle furte på bassengkanten.
Etter CMA var over kjørte vi ned til Lynchburg for å se fenomenet Jack Daniels Destillery. Parkerte bilen og bestilte full omvisning med VIP tour, som betød smaksprøver. Steike, det var tøft! Her kom altså favorittdrikken vår fra. Mye historie fikk vi også med. Jack Daniels var jo bare 6 år da han rømte hjemmefra, og en prest som dreiv hjemmebrent tok han inn. Da han var 13 år fikk denne presten et ultimatum, måtte velge mellom sitt kall som prest eller å fortsette med “shine”. Han valgte sitt kall og ga Jack utstyret sitt, og ba han fortsette å brenne. Der starta altså det som skulle bli verdens mest solgte whiskey, og det ble USA’s første registrerte destilleri.
På omvisningen fikk vi se ett av de 80 lagrene deres, og hvert lager inneholder ca 21 000 gallon med Jack. I tillegg er det ikke lov å selge alkohol i dette fylke, Moore county, men destilleriet hadde fått dispensasjon til å selge det som var 100% fremstilt der. Så var det smaksprøver. Guiden sa så fin at står du oppreist etter ei sånn flaske (1L Jack), da er du jaggu god. Eg måtte jo fortelle om Doc og Kristian som tømte hver si flaske på 20 min, og guiden ble selvsagt både sjokkert og imponert, og vi ble fort de populære i gruppa.
Vel videre til Memphis og Beale Street. Selv om vi i utgangspunktet ikke liker blues, var dette en plass vi absolutt kan anbefale. Alle smug og bakgater var utnytta, det var pub over alt, og livemusikk alle steder. Der ble vi sittende med litt pils noen timer, for det var litt showing og musikk fra scenen. I ene pausen når Doc kjøpte ny dram, kom vokalisten bort og slo av en prat. Eg fortalte lykkelig og lettlurt at vi kom fra Norge og var på bryllupsreise, så når Doc kom tilbake dro bandet igang en rolig låt og ropte oss opp. Vi måtte pent danse på scenen. Sjåfør hjem ble hest og kjerre, med en staselig hest som het Doc.
Neste dag var det en tur på Sun studio, med full omvisning. Studioet og utstyret Elvis hadde brukt når han spilte inn sin gjennomslagslåt, Thats alright mama, sto fortsatt der. Når vi sto der på samme sted som Elvis hadde stått, og hørte på historiene om han, da kom det noe blankt i øyekroken. Vi kjørte videre til Graceland. Der var det fullt på Heartbreak hotel, så vi lå på det rett oppom. Der var det PA anlegg over alt med Elvis musikk 24/7, og gitarforma basseng, så det bød på trivsel. Vi tok en spasertur og kjøpte tusj, for vi måtte jo sette vårt merke på muren til Elvis. Jada, der klarte vi å skrive feil, men minne ble det jo.
Deretter gikk vi inn i resepsjonen tvert over veien til Graceland og kjøpte VIP billetter til omvisning til dagen etter. Tilbake på hotellet tok vi et bad i “gitaren” og noen duggfriske pils. Slappa av ut kvelden. Morgenen etter var vi klare og spente, for vi skulle jo inn i huset til Elvis! Vi stilte oss opp med resten av gruppa og gjorde som vi fikk beskjed om.
Inne i huset ble vi faktisk bittelitt skuffa, vi trodde rommene skulle være så mye større, ser jo så svært ut på bilder og TV. Men tøft var det. Vi gikk gjennom hele huset, og det som fascinerte mest var Jungle Room. Vi fikk også gå rundt utenfor og se store deler av gården, og inni de andre byggene der var det laga til museum. Er steike mye priser den mannen har fått! Og alle de kostymene og og bilene han hadde, alt på utstilling rundt om. Bak huset var gravplassen, der lå tvillingbroren, foreldra, bestemora og Elvis, dette var veldig pent og ordentlig laga til.
Etterpå fikk vi se flyene, og da var Doc rask med å kunne skryte over å ha vært inni Lisa Marie! Vi fikk jo selvsagt gå gjennom og se der også. Siste kvelden i statene var kommet, og vi benka oss på pub med show av en Elvis imitator. Her ble vi kjent med et par på vår alder, de var fra Tyskland, og likte mye av det samme som oss. Hyggelige folk vi fortsatt har kontakt med.
Dagen kom da vi skulle reise hjem, leiebilen skulle leveres med nye riper og bulker. Doc hadde jo klart å rygge på en svær rød betongsugge. Med koffertene fremfor skadene og full idiotforsikring gikk dette greit. På mellomlanding i New York ble Doc visitert av en svær amerikaner med gummihansker. Han hadde glemt å ta ut røykpakken fra lomma, så dette ble jo hysterisk morsomt for meg!
Vi kom til gaten og fikk spørsmål om å oppgradere billetten, og for bare 2000 kr kunne vi begge nyte luksus på førsteklasse de åtte timene over Atlanteren. Det var ikke akkurat det dummeste valget vi har gjort. Vel hjemme sto kjøkkenbordet dekka med kjøttkaker, skikkelig brød og brunost, noe Doc da hadde masa om i nesten tre uker. Svigers hadde ordna med måltidet til oss, og tok godt i mot oss globetrottere som var vel slitne etter en heidundrande ferietur med mye opplevelser. Noe vi lett kunne gjentatt!
Driver å får opp minner på fb daglig, og det er jo koselig det. Men nå har det begynt å dukke opp minner fra bryllupsreisa vi hadde for to år siden. Når man da sitter på camping i et fortelt hvor regnet nesten trenger gjennom, er det surt å se hvordan vi hadde det i Texas og resten av turen i sørstatene. Der var det nemlig strålende sol og varmt hele tida, og det var litt mer å finne på enn på Gol.
Vi starta reisa med ett døgn i New York, der var det jaggu noen høye bygg og mye folk. Ja det ble champagne ute på et eller annet fint spisested, mens vi satt og beskua alle de travle folka der. Tok en pubrunde og fant noen artige butikker på veien, så vi fikk brukt noen dollar der. Dagen etter reiste vi videre ned til Memphis og starta en kjøretur litt på måfå. Visste vi ville innom Texas og at vi skulle til Nashville seinere, så vi tok en skikkelig rundtur i sørstatene.
Reiste først gjennom Arkansas, det var en koselig “bygdestat” med masse fine småbyer. Og der fant vi først det som ble vårt favoritt spisested, CrackeR Barrel. Dette var jo en kjede, så vi fant jo flere av denne på turen. Videre til Dallas, og inn på et lugubert motell. Ja når vi nærma oss et sted vi ville være på, søkte vi bare opp hotels.com og booka, så vi visste jo aldri hva det ble. Her tok vi røykerom fordi vi ikke turte gå ut om kvelden.
Morgenen etter gikk turen videre til Fort Worth og Stockyard Station, det var et tøft sted! Denne bydelen var akkurat som for 200 år siden, så vi satt på samme pub som Doc Holliday og Wyatt Earp hadde vært på. Dem satt der en gang det ble bråk i gata, så dem fikk med seg bartenderen ut og skøyt kjeltringene og gikk inn at og drakk. Det var jo litt tøft! På andre sida var det en tatovør, så her ble det honeymoontattis på oss. Her var det også kvegdrift gjennom gatene på samme måte som er gjort i 200 år. Vi fant også noen lokale folk som vi ble godt kjent med, de har vi fortsatt kontakt med.
I butikkene her var de utrolig hyggelige, og mersalg var noe de virkelig kunne, for vi fikk Bud Light mens vi titta på boots. Tre øl seinere kjøpte vi jo hver vårt par. Det var ikke dumt, når det er 40 grader ute takker man ja til kald bud, og da blir lommeboka lettere tilgjengelig også. Og ene sportsbutikken hadde til og med bardisk, Norge har litt å lære her.
Turen gikk videre til Amarillo og Cadillac Ranch, der måtte vi jo tagge litt selvsagt. Stilig plass. Vi fant også Palo Duro Canyon parken, og like ved var en annen innkjøring vi ble nysgjerrig på. Der kjørte vi inn, men angra fort. Var mange skilt med rare advarsler på, og veien var ikke breiere enn bilen, med skikkelig rød jord “red dirt road”. Kom frem til en gammel post med noen guider og ei eldre dame, og hun eide en stor del av denne Canyon’en som hun hadde arva av noen indianere. Ble en uforglemmelig tur blant dødelige bartre og klapperslanger, med mye fin utsikt og litt historie.
Videre gikk turen mot Oklahoma, så her fikk vi følge litt av route 66. Tok en pitstop ved et stort museum i Elk City, med mange gamle bygg og litt om gardsdrift. Tok noen timer å gå gjennom alt her før vi fortsatte mot Oklahoma City. På veien dukka det opp et skilt mot Garth Brooks Boulevard! Da var eg rask med å Google hva dette var, og fant ut at barndomshjemmet til Garth lå like ved. Fant et hotell og parkerte for kvelden, denne gang ble det faktisk Hilton, vi ville ha luksus. Morgenen etter bar det rett avsted for å finne dette barndomshjemmet til Garth, og så fort vi fant det pressa tårene på! Dette var stort for Dask!
Vi ble ei natt til i Oklahoma, og ble kjent med en indianerfamilie. De var skikkelig hyggelige og lærte oss litt om hvorfor Oklahoma var en så pen og ryddig stat. Indianere er jo opptatt av å bevare naturen selvsagt. Og denne familien levde ikke i telt som man ser på TV, men hadde en stor ranch og kjørte noen flotte Dodge big dooley pickuper. På vei ut fra Oklahoma klarte vi å kjøre oss vill, havna på noen grusveier uti skauen. Her fikk eg erfare at Doc har sett for mange skrekkfilmer, for han masa om at det eneste som mangla var at det kom en gammel pickup helt opp i ræva på oss for å ta oss. Jaggu kom pickupen…..men han tok oss heldigvis ikke.
Ser nå at dette innlegget blir så langt at eg må dele det så folk gidder å lese. Så i morgen får dere lese om resten, blant annet guidet tur på Jack Daniels Destillery, countryfestival i Nashville og VIP tur på Graceland. Håper dere klarer å være tålmodige til det.
De fleste toppbloggere har i løpet av sin bloggkarriere skrevet om fantastiske reiser til eksotiske destinasjoner med mye kultur og shopping. Så nå vil eg også komme med et flott reisetips. Campingtur! Hva er bedre enn å slenge på slippers eller Crocs og en grilldress for så å parkere et sted man kan drite i verden?
Det er så såre enkelt når du har med alt du trenger i rullestova bak på draget. Bare å pakke i alt hjemme, hekte på og kjøre. Finn en destinasjon minst to timer hjemmefra, så slipper du bekymre deg for alt som skulle ha vært gjort i garasjen og hagen. Det beste er om du er NAF medlem og finner en NAF camping, for da er det rabatter ute og går.
Da gjenstår det jo bare å rette snuten mot paradis og gi gass. Vi har valgt Gol, for der skal vi møte litt familie fra ville Vestlandet. På Gol er det jo uendelig med fasiliteter og ting å gjøre, og Gol campingsenter ligger langs veien noen få km øst for Gol sentrum. Dette blir en bra pinsehelg.
Det man kan gjøre på Gol er jo så mangt. Om du liker å gå tur, finnes det uendelig med muligheter. På mange av turløypene står det gamle støler som enda er i drift. Der kan du se melking, separering, ysting, flatbrødbaking, gjeting, hesjing og ellers stell av dyr. Her kan du også kjøpe nylaga mat fra stølene, mye godt der. Dette må jo være en nydelig opplevelse for folk som liker fotturer og ikke er vant til dyr.
Om du har barn med er det også mye å finne på for dem. Tropicana badeland med mye vannsklier, basseng med bølger, og ellers mye artig. Alle barn liker å bade, til og med Doc! Og så har de Gordarike familiepark med diverse aktiviteter. Der har ikke eg vært, så om du skal her må du selv Google litt.
Ja det finnes mye kultur på Gol. Museum og stavkirke er det også der, for dem som liker det. Vi reiser ikke for kulturen. Vi har planer om å sitte i hver vår campingstol hele helga og slappe fullstendig av. Om mulig blir det med duggfrisk ukultur i hånda. Når vi snakker om det, vi er en stol i manko etter sist tur. Må regne med svinn på store bruk.
Tassen digger kæmping, fåt til og med pølse i senga!
Turen opp gikk smertefritt, bortsett fra da vi skulle handle og havna i kø bak et busslass med fotografer fra Asia. Ferien har tydeligvis begynt. Vi brukte utrolig nok mindre bensin nå med cherokee’n enn gamle Forden gjorde. Ja den som gubben solgte for å få råd til sist tur. Med Øystein Sunde (nei han går aldri ut på dato) på popanlegget, piping fra bikkja baki og akkurat nok sol til å bli svett, gikk turen ganske radig. Doc fikk et innfall og prøvde å skremme meg som vanlig, skriker ut alt han orker mens eg sitter med nesa nærmest inn i tlf. Vel, karma gav han et kink i nakken av det, så den seieren tok eg.
Da vi kom frem var det jo bare å hekte av, sveive ned støttebeina, og finne frem en gammel og en nyinnkjøpt campingstol. Binde fast bikkja i en felg og sette seg for noen dager. Været har jo ikke noe å si, noen dråper tåler vi jo. Eh, vi må tåle det, for markisa ligger igjen i garasjen. Hva gjør vel det? Vi har caps. Dette er virkelig mitt beste reisetips, for ingenting er som camping. Selv om Texas hadde vært artigere…
De fleste har vel fått med seg og vi liker countrymusikk nå, og da hører jo “rekkjetråkking” til, altså line dance. “Hillbilly dancers” med DanseLise i spissen er bestilt til hagefesten 17. juni (utsolgt), med et stilig show! Nå som det nærmer seg fest er det jo greit å øve mest mulig. Siden dem ikke hadde øvingslokale onsdag, tilbudte Doc gjengen å danse i saloonen i garasjen (ja vi har jo saloon der også). Det ble fort litt trangt med mange dansere, så musikken ble skrudd opp slik at danserne kunne bruke gardsplassen. Og ja det ble noen nysgjerrige blikk fra passerende biler.
Dette fikk vi jo så klart se på, så nå gleder vi oss enda mer til hagefest. Det blir hopp og spark, tramp og klapp, og mye god musikk til. En stilig koreografi med litt diverse moves lagt inn, og både damer og menn er med. Mer kan vi selvsagt ikke røpe før festen. Showet vil være litt før Hilljacks går på scenen, men det er meget mulig noen av dem danser litt til konserten etterpå også, og da er det selvsagt bare å slenge seg med.
Men for de som ikke vet, hva er line dance?
Line dance er rett og slett en form for dans som foregår med en gruppe mennesker. Deltakerne stiller opp på rekker og gjør de samme bevegelsene synkronisert. Dansen foregår uten partner, side om side, vender mot samme retning i linjer eller rader. Hver dans består av en rekke trinn/takter som gjentas gjennom hele musikken. Selv om de fleste musikksjangere kan brukes, er det tøffest og mest vanlig til countrymusikk. Hver dans går mot et antall vegger, det er altså retningen danserne har fjeset. Det kan danses enveggs, toveggs eller fireveggs, og er hvor mange retninger danserne snur seg til i løpet av en dans.
Hvor stammer det fra?
Hvor line dance stammer fra har det vært mange meninger om, men hovedsakelig starta det rundt 1860-1900 tallet. Det de fleste eksperter mener, er at det stammer fra cowboyer og gruvedrift, men har fått innflytelse fra de mange emigrantenes forskjellige folkedans. Det var både den franske cajun, den tyske “clogdancing”, polka og mange flere typer folkedans. Det kan altså ha starta med en blanding av Nord-Amerikansk square dance og europeisk folkedans med leikarring/ringdans.
Tush Push, Electric Slide og Cowboy Boogie er alle enkle danser som mange starter med å lære seg. Alle disse tre dansene stammer fra 70 tallet, mens den eldste line dancen eg vet om er The Madison med koreografi skrevet i 1957.
Finn deg gjerne en line dance klubb i nærheten og bli med, for dette er en artig form for aerobic. Og du kan vise ferdighetene på hver fest etterpå, noe som ofte slår bedre an enn oppbrukte partytriks. Det er ikke noe å stusse på, for dette er skikkelig gøy.
Alle bilder er av Hillbilly Dancers sin øving her onsdag.