Superbestemor ❤️

På jobben gikk ting for det meste greit i dag, joda, smerter gjorde seg til kjenne i hofter og bein, så eg fikk i meg Paracet. Betonggulv er hardt for leddene når man brått begynner igjen etter lang tid borte, derfor lar eg det gå i håp om å venne meg til det fortest mulig. Det måtte bare bli litt ekstra pauser om eg ikke skulle dra før tida.

Da eg satt der på krakken min og avlasta beina litt ringte tlf. Det var pappa, og eg skjønte hva det gjaldt alt før eg svarte. Med en klump i halsen sa eg hallo… Det gjaldt bestemor, altså mormor, og nå var det over.

Bestemor ville ikke at noen skulle dele bilder av henne på nettet, så i respekt for henne legger vi med bilde av ei anna bestemor.

På samme måte som eg sliter med å formulere meg her nå, sleit eg med å si noe særlig i tlf til pappa. Han forholdt seg rolig som alltid, fortalte at det hadde gått fint og rolig for seg. Det var godt å bare høre på pappa fortelle.

Bestemor var ei voksen dame, 92 år ble hun. Hjerte hennes hadde blitt så svakt, men eg kan jo skjønne hvorfor. Så stort hjerte som hun hadde, og så mye hun har delt av det til alle rundt seg, både med kjente og fjerne, da blir det slitent før eller siden.

Selv om dette er naturens gang er det vondt og sårt. Bestemor var en klippe, ei kjempe, ei som alltid sa og gjorde de rette tingene, hadde god varm humor, ei som aldri ga opp, ei pen, flott og sterk dame. Hun var superbestemor, og det har eg kalla henne fra eg var liten. Hun er fortsatt super på alle måter for meg.


Det at eg ikke får se henne flere ganger er så vondt, for sist eg var hjemme på Vestlandet var det ikke noe tid til å besøke henne. Eg har bare besøkt bestemor én gang etter pandemien kom, og det er som et hardt slag i magen at eg ikke fikk sett henne mer. Eg har vært fysisk dårlig i hele ettermiddag, og tårene triller når eg skriver dette.

En ting er sikkert, over helga drar vi vestover, i begravelsen skal eg i alle fall stille opp. Eg må takke superbestemor for alt det gode hun har gitt meg og lært meg gjennom hele livet mitt.

 

@docogdask

Falsk trygghet får jobben unna!

Det var en noget bedre dag på jobben i dag, dog eg nøt noen forbløffende Paraceter underveis. Dessuten hadde eg brukt litt av med DENNE for å se litt mindre dautrøtt ut, absolutt gull verdt. Med litt skravling med kolleger vekselsvis med podcast på øret gikk dagen unna. En rutine eg nå driver og legger for vane er å ha med lunsj. Ikke bare unngår vi matsvinn, men det er jo litt artig å ha noen kroner å rasle med når bilene begynner å bli dehydrert.

Etter jobben følte eg meg ordentlig rik. Eg måtte ha litt suppe på Forden, ja, for ellers kan eg vel egentlig bare drite i å dra på jobb. Da eg sto der og bonkra titta eg litt rundt, eg sto mutters aleine mens alle bare fliste raskt forbi med nervøse stirrende blikk på pumpeprisen. De tenkte sikkert at eg hadde ræva full i penger som kunne tanke for 23 kr/l, mens i virkeligheten er eg bare litt blåst som ikke fylte søndag da det var 20 kr.

Turte ikke sette meg igjen!

Hjemme var Doc travelt opptatt med bobilen, så eg fyrte i hop ei kyllinggryte på forunderlig raskt og enkelt vis. Etter mat måtte eg bli med ut, han skulle ligge under bilen og banke løst noe greier, og ville da at eg skulle sitte jekkvakt. Som om eg hadde fått løfta bilen av hvis den datt ned. Jaja, litt falsk trygghet hjelper jo på sett og vis det også. Bobilen skal på EU kontroll snart, så Doc har virkelig gitt den mye kjærlighet de siste dagene. 

Eg satt der eg da, på en oljete hagepute på grusen, som en treåring og titta på steiner med fine farger. Er begrensa hvor underholdende det er å se på en jekk, men eg fikk avveksling da Doc ba meg finne en skrallenøkkel. Eg kom meg jo ikke opp derfra da vettu, satt og vugga frem og tilbake for å få fart, for alt under navlen svikta. Eg var nok mer rammeskeiv enn den jekken. Opp kom eg omsider, og Doc fikk verktøy til å fullføre jobben.

Aldri lagt merke til at grusen vår var så fargerik, men joda, kjedelig å se på jekken.

Tilbake i sofaen tvinga eg ned en paralgin forte, og den kan nok forklare min noe mindre sofistikerte skrivestil i kveld, mens Doc valgte seg en Paracet. Ikke i form enda han heller nei. Vi hadde planer om å kose oss med Truls og Hellstrøm, men den måtte nok vike. Dronning Elisabeth hadde gått bort i ettermiddag, og siden hun var ei beintøff dame som gjorde store inntrykk på hele verden kan vi forstå at hun nå fikk mye TV-tid. Hvil i fred du store vesle flotte dame.

 

 

@docogdask

Endelig jobb igjen – og utfordringer!

Som et spent barn på julafta våkna eg forventningsfull i dag. Ikke skjønner eg helt hvorfor, for selv om eg har vært borte fra jobb i over to mnd nå, har eg jo faktisk hatt samme jobben i 12 år nå. Eg kan jobben min, kan flere avdelinger, og kjenner kollegene mine godt. Likevel satt eg som et ivrig skolelys i bilen da eg starta i morges. Turen gikk greit, og var til og med en halvtime før tida. Rakk i godt tid å dytte i meg en sånn HER til frokost!

På jobben fant eg min PC raskt, og rigga meg til med litt varer å jobbe med. Men nå skulle eg få startvansker. En ting er at eg måtte bytte batteri, men PC’en godtok ikke passordet mitt, og eg fikk ikke endre det. Etter å ha ringt rundt og fått ordna det, da måtte eg laste ned noen av programmene på nytt, og siste utfordringa var at printeren ikke gadd adlyde.

Omsider kom IT ansvarlig og fiksa det også, og da kunne eg starte. Men nå hadde hoftene begynt å knirke, så nå var eg på jakt etter krakken min. Har en til avlastning pga crohns, og den trengte eg mer enn noensinne nå. Etter å ha vandra langt om lenge og lenger enn langt, fant eg den godt gjemt under og bak noe greier på en annen avdeling. Da vettu, da var eg ordentlig i gang. Men ikke lenge etter måtte eg dra, for da var det den legetimen eg trodde eg hadde i går.

Tilbake til virkeligheten, og arbeidstøyet, ja, og legekontoret da.

Hos legen var det bare ei sprøyte med B12, og litt blodprøver for å se hvor vi ligger an med helsa. Likevel tok det litt tid, de hadde oversett navnet mitt på lista, så eg måtte vente litt ekstra. Men altså, om det er eneste feilen kan man neiggu ikke klage! Etterpå dro eg rett hjem og slang meg på sofaen med mine knær og hofter som er 30 år eldre enn meg, mens Doc ordna en nydelig middag. Han kunne også meddele at Tassen er mye bedre nå!

Og forresten så vil eg helt på tampen bare nevne en ny blogg her. KARISREISEBLOGG skrives av ei venninne av oss, hun deler mye av de mange turene til seg og mannen Torfinn. Nå fremover kan det bli spennende å følge med, for de skal gå i fjellene i Frankrike og Spania, nærmere bestemt 80 mil! Kari har lovd å dele masse fra turen, så det blir interessant!

 

@docogdask

Bomtur, EU kontroll, og syk Tass

Tassen var som vanlig oppe og vekka meg i dag. Doc hadde gått tur med han, og siden han fortsatt har sur mage og mye pels, måtte han logisk nok spyles godt bak etter tur. (Mer om sykdommen og vet i gårsdagens innlegg HER) Riktig så deilig å bli vekka av blaut bikkje kan du tru, men likevel helt ok. Eg skulle ha tlf time med legen i morges, og ville være våken og klar for det. Ingen frokost klar i dag da, for nå er Doc i overkant ivrig på å få bobilen EU godkjent til neste tur. 

Doc var alt i gang ute da eg sto opp, det nærmer seg EU kontroll!

Legen ringte og vi hadde en oppegående samtale om formen min, han var oppriktig glad på mine vegne for at eg var blitt så mye bedre etter long covid, men samtidig litt bekymra for om eg faktisk var klar for full jobb igjen. En sympatisk og dyktig lege! Han ba meg også komme inn og få B12 sprøyte, samt ta noen blodprøver, så vi avtalte tid før vi la på.

Godt at sommeren ikke er helt over enda, så får man brukt kjolene litt til.

Eg tenkte eg måtte få gjort litt før eg stakk bort, og stressa meg i gang med støvsugeren før eg kjørte. Tror eg satt på venterommet i 20-30 min før eg dobbeltsjekka timen, og tror du ikke dette surrehode her hadde bomma på tida da? Det vil si, tida var riktig, men ikke dagen, nei, for det er i morgen eg skal til legen. Jaja, da var det bare å kjøre hjem igjen, og da kunne eg like gjerne begynne på middagen. Det ble noen pølser som sang på siste verset, og makaroni til.

En litt pjusk pjokk.

Ellers ser formen til Tassen ut til å være på bedringens vei, selv om det går sakte på frem. Han har fortsatt renneræv, men nå uten sprut. Energien ser ut til å være på vei opp igjen, og fargen på tunge og tannkjøtt begynner å komme tilbake. Merker jo at han fortsatt er litt pjusk, og han må vaskes bak etter hver tur, men veldig glad for det lille som er av bedring. Og en liten oppklaring, Tassen er ikke japaner, han er mittelspitz, altså mellomste av de tyske spisshundene.

 

@docogdask

Bekymra for Tassen

Da vi henta Tassen i går fikk vi vite at han hadde vært litt løs i magen. Det er jo helt normalt, bikkjer snuser på alt mulig rart vettu. I alle fall gjør Tassen det, og han elsker å rulle i alt fra elgmøkk til daue råtne gnagere. Vi merka også på turene i går at det ikke var mye fast, men da eg måtte ut med han kl 4.30 i natt og spruten bare sto beint ut bak, da ble vi enige om å ringe veterinær.

Stakkar liten, ville bare sitte i armkroken… (Kjolen min finner du forresten på tilbud HER)

I morges var Doc ute med Tassen alt i 6-tida, og igjen ved 9-tida, så han ringte vet. Der fikk han beskjed om å bare komme innom, så han gjorde det, og fikk både medisin og skånekost mot løs mage. Nå må vi bare følge med et par dager, for hvis ikke han blir bedre må han nok inn. Vi ser også på tunge og tannkjøtt, der er han bleik, men ikke tørr, så det er ikke noe direkte fare enn så lenge.

Begynner å gå tom for energi, så vi bare krysser fingrene nå.

Før vi dro til Sverige i helga ga vi han ormekur hos vet, sånn i tilfelle vi ikke fikk barnevakt. Vi fikk jo heldigvis det, så Tassen slapp bli med på festen da. Men vet tror han kanskje kan ha reagert på den ormekuren, for det er visst en vanlig reaksjon. Da tenker eg det var greit at han var hos noen han er trygg på i stedet for i en bobil i Sverige. Veldig takknemlig for at broren til Doc, og kona har tatt så godt vare på lille gullisen vår.

Nå har Tassen vært så sjuk en gang før, for snart tre år siden. Da også gikk han et par dager med løs mage. Vi fikk mange kjerringråd, og hadde vi fulgt de hadde vi ikke hatt Tassen i dag. Så IKKE fôr bikkja di på risvann, fiskepudding, eller annet fra kjerringråd, kontakt heller veterinær en gang for mye!! Den gang ble Tassen nemlig lagt inn på akutten, og det i siste liten. Derfor er vi bekymra nå. Og vi gjentar; ikke følg kjerringråd angående syke dyr, ring vet!

 

@docogdask

Vi leker ikke fest da!

Som folk sikkert skjønte var vi for opptatt til å blogge i helga, så det ble en merkelig kort oppdatering fredagen etter noen glass vin, og ingenting i går. Vi var på den årlige høstglampingen med venner på Västre Ämtervik camping i Sunne, det er to kamerater som eier campingen, så det er jo helt genialt for sånne lag. Campingen er ganske så bra, med greit sanitæranlegg og strøm. Og i tillegg er det festlokale i hovedhuset.

Rosa bobler måtte jo til, er da på glamping!

Fredagen bestod mest av «hei og velkommen» og masse klemmer. En del av folka har vi ikke sett på lenge, og noen har vi hatt mer kontakt med. Anne Hilde og eg har et års jubileum på vennskapet, og måtte feire med rosa bobler, og så hadde hun gravert inn navnet mitt på et champagneglass. Den dama er bare god, og det er hele familien hennes også! Skåling og skravling dro i gang festen og da Johnny dro Doc med på scenen ble det liv!

Og denne gode snuppa da, vi er så glade at det lukter bobler av oss!

I går morges våkna vi til den tradisjonelle svenske låten «God morgon» som de alltid vekker folk med der, og da vi sto opp hadde Claes fiksa egg, flesk og bønner til alle vi som sto på ene toppen. Luksus! Etter frokost, mengder av melk, iste og Pepsi Max dukka det opp ei slushmaskin på bordet. Vi skulle visst ikke leke fest her nei. Den maskina ble fylt med mangomix og Morgan, og etter en times tid var vi klare for fest igjen.

Morten (til Anne Hilde) fyller på mer slush, så lykkelig da vettu! Og Doc er selvsagt med å dokumentere!

Gjett om Mango Daiquiri er godt da, dette var ikke det dummeste vi har sett, og det gikk fort unna. Aner ikke hvor mange liter som gikk med der, men den ble fylt flere ganger. Nede ved hovedhuset var festen godt i gang, så vi slo oss ned på terrassen der. Ble igjen mye skåling, litt sang og dans, og etter ei stund var det tid for litt mat. Gjengen gikk opp for å spise, og eg slang ei pølse på ei tilfeldig utvalgt steikepanne. Ikke rart det tok tid, den var ikke slått på engang.

Johnny og pappa imponerer!

Nede på festen igjen var det tid for litt live musikk. Johnny, som er en av eierne på campingen, synger jo selv, så den saken er jo grei. Da han dro fattern med opp på scenen ble det mange store øyner i salen, men du hendelse så pappa imponerte gitt! Han har ikke glemt gamle gitarkunster nei, det var tøft å se! I går ble det ikke seint, eg var i seng før midnatt, og eg tror de siste la seg like etter midnatt. Litt deilig å våkne i dag uten å være fullstendig utkjørt da.

Kokken Claes, kaller han mest broderen, god som gull vettu!

«God morgon» ble spilt i dag også, så det var ikke en sovende sjel etter kl 9. Claes sto over grytene igjen, og i dag var det eggerøre og spekeskinke på menyen. Litt skravling og mye Pepsi Max seinere starta oppryddingen, og så tok vi runden og takka for laget. Turen gikk da til Charlottenberg for å fylle på med mat, og videre hjem. På veien henta vi Tassen som var hos broren til Doc, og da vi kom hjem måtte vi pokker meg kaste nesten alt i fryseren fordi en sikring hadde gått! Jaja, greit å få rydda den da.

 

@docogdask

Jævla kort oppdatering!

Jaja, moro opplegg er vel innafor?

Hadde ikke tenkt å blogge i dag, for nå skal vi være sosiale og ha det moro og greier da vettu. Tok ut med bobilen, og muttern og fattern på slep og greier, nå var vi gira litt fest igjen. Vi var invitert på høstglamping i Sverige, og vi takker selvsagt ikke nei til gode venner, nei fader om vi gjør! Da sitter vi her da, på lokale med vin og opplegg, kan ikke blogge nå vettu, vi talas!!

Men nå spørs det…!!!

 

@docogdask

Kan ikke stole på Doc!

Jepp, da er høsten her for fullt! Kjølige kvelder og grisekaldt på natta, det var faktisk under en halv grad i natt. Og nei, det kommer ikke som et sjokk, men det er like fordømt frustrerende hvert bidige år! Litt halvtrøtt og guffen da eg sto opp, men så for meg en god og lat dag, og da steig motivasjonen. Muttern og fattern kom inn med egg og bacon som de hadde stekt i bobilen, og da var alt bare greit.

Turklar og motivert gjeng!

Etter frokost satt vi og lata oss litt, men ikke lenge, for gjengen her ville gå tur. God og lat dag du liksom, det var bare å få på seg turbukse og pakke en sekk. Nå skulle det trakkes! Doc påsto han var kjent, så vi fulgte trofast etter. Hele turen skulle være på 3 km, altså fullstendig overkommelig for både oss og mamma og pappa.

Ser da trivelig ut dette foreløpig!

Det gikk ganske så radig dette, fant fort Røverskansen. Her tok vi en pause med litt sjokolade og frukt, og Tassen slukte ei skål vann. Riktig så koselig enn så lenge, for det var da vi skulle tilbake at ting snudde. Vet ikke om Doc gjorde det med vilje, eller om han bare tok en råsjanse, men vi gikk ikke samme vei tilbake. Han påsto hardnakket at det gikk en annen sti tilbake som skulle være nøyaktig like lang.

Doc skreiv oss inn i turboka da; «Doc, dragen, Tassen og svigers»

Vi skulle aldri hørt på han vettu, for vi gikk og vi gikk, og vi gikk. Kom til det ene krysset etter det andre, og vi dilta lydig og trofast etter føreren vår, som ikke ante hvor vi var. Da eg sjekka Google kartet skjønte vi at han bare hadde ført oss lenger og lenger unna bilen, men nå mente han det var raskest å bare fortsette i stedet for å snu. Jada, kjøss meg bak! Vi fortsatte, delvis mot min vilje, og nå begynte hoftene og knærne mine å verke.

Jaha? Hvor er vi nå? Må vi ringe etter hjelp?

Etter neste kryss kom vi i det minste inn på riktig retning, men det var enda et stykke igjen. Ha i minne at eg akkurat har begynt å trene meg opp pga long covid, og har ikke gått mer enn noen få km om gangen. Mens de andre lo og kakla om at dette var jo en strålende fin tur selv om vi hadde gått oss vill, gikk eg langt bak og furta. Synes synd på meg sjøl der eg halta på begge beina, og så mest ut som eg hadde gjort kraftig i buksa.

Tassen var nok mest fornøyd av alle i dag!

Da vi endelig kom inn på kjent vei var eg overlykkelig, men måtte kreve en ny pause. Bare satte meg rett ned, og de andre måtte pent vente. Ifølge Google kartet var det nå bare 1,6 km igjen til bilen, så vi beina på. Det vil si, kara trava avgårde, mens muttern var tålmodig nok til å følge mitt tempo. Da Google viste 800 m igjen måtte eg svelge unna ei spye for andre gang, men nå gikk eg på trass, eg ville hjem!

Dette må da være bra med long covid?

Da vi kom hjem bare datt vi ned i hver vår stol. Ifølge klokka mi hadde den turen vært på 10,5 km, og over 16 000 skritt. Muttern og fattern stilte med middag, dagens meny var hvalbiff. Og etter litt avslapping og restitusjon i form av vin og øl var det jaggu meg på an igjen, nå skulle de ha meg med på tallkubbe. Etter noen runder der viste klokka over 20 000 skritt. Jaja, greit, men om eg ikke klarer gå i morgen skylder eg på Doc. Han skal eg i alle fall aldri mer stole på som fører på tur!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top