Når man er avhengig av sigarettrøyk og ikke har det tilgjengelig, det er som om verden jobber i mot deg. Hakket verre er det når man har sigaretter, men ikke verken lighter, stikker eller gammel komfyr til å tenne røyken med. Eller når vi som er vant til halvanne liter cola hver daglig, går tom. Hodepine og en drøvel man kunne gruse vei til månen med.
Men en ting er verre enn alt dette. Den ligger godt gjemt oppå ei hylle, likevel ser du den. Du har forbannet lyst på den, men har bestemt deg for å holde deg unna. Likevel, vann i munn bare av tanken på den. Du kaldsvetter og vrir deg, du må motstå fristelsen på ny annethvert sekund. Den dukker hele tida opp i hode, du vet jo den er der…
Det er mange som bruker denne, men mest bare for kosen. Noen drar den frem på fest, noen bare om lørdagskvelden. Den gir en helt spesiell følelse, noe helt eget som ikke finnes maken til. Den hjelper mot fyllesyke og kvalme. Flere mennesker påstår dem er avhengige, men eg får virkelig panikk når vi er tom. Selv om eg vet den ikke er bra for meg.
Den har ikke gitt meg annet enn to fulle D-cup og stramme bukser. Den gjør meg ikke godt i det lange løp, og ikke er det så altfor godt for crohnsmagen min heller. Men hvordan i huleste skal eg klare meg en dag uten en pose fra Maarud? Må’ru så Maarud! Ja eg er faktisk avhengig av denne knasende krydra poteten, totalt avhengig.
