Kategori: Mat

Reklame | Lerum

Da er det den tida igjen på året, når befolkningen igjen er splittet, og det av flere grunner. Vi har de som er like sjokkert hvert år over hvor kaldt det er på morgenen, og at det kan være glatt på veien. Mens noen vet at dette skjer hvert år. Samtidig er det noen som klager på Halloween fordi vi drar inn utenlandske tradisjoner, mens andre lager fest og har det moro. Men så har vi den siste splittelsen, den vi tenker å skrive om nå, fordi vi selv er splitta. Jul i butikken, for tidlig eller greit? Nå er det jo under to mnd til julaften, så da burde det være innafor. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Hvor mange kan denne utenat?

Her i huset vet vi at det kommer på denne tida hvert år, og i fjor fråtsa vi så fort vi fikk tak i julegodteri og pepperkaker. Og ja, det å spise sånt i tre mnd tar faktisk bort litt av julekosen med det. Men det er en ting vi har blitt enige om som er på en måte greit å dytte innpå nå, som vi egentlig kunne dytta innpå hele året. Ikke fordi det er en juleting, men fordi det er så himla godt!

Det føles som man drikker godteri, snop som tar tørsten, som gir konstant mersmak, leskende forfriskning av bær og kullsyre. Den beste av de alle, nemlig Lerum sin JULEBRUS! Den har blitt min viktigste tradisjon etter eg flytta østover, og det har sikkert en del å gjøre med at ikke mange butikker tar den inn på Østlandet. Den er vanskelig å få tak i. 

Ekte kjærlighet <3

I fjor bestilte Meny inn masse julebrus til meg fra Lerum (mer om det HER), og året før hadde de det faktisk inne. Men nå i år har eg selv fått tilsendt denne herligheten fra Lerum, og det er jo bare luksus! Men for å få den brusen i butikkene må vi mase, så for Dask sin del; mas på Meny på hele Østlandet, så kanskje de tar det inn til slutt, for det blir jo ikke jul uten!

Instagram 

Facebook 

YouTube

Snap

Så var denne helga også nådd søndags kveld, men denne gangen i bilen på vei hjem fra ville vesten. Vi har (som nevnt på fredag) vært hjemme på Vestlandet og besøkt familie, og vært på krabbelag. Turen over gikk veldig fint på fredag, ca 54 mil med Nina og Jonny i bilen. Vi hadde det veldig moro, mens Doc som kjørte, fikk testa tålmodigheten. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Da vi kom frem ble vi servert fårikål i gapahuken på sørsiden av huset. Der ble vi jo sittende ei stund ut over kvelden, mens Jonny, Doc og Monica aldri ble helt enige i hvor mange vedkubber som skulle legges på hver gang. Lørdagen våkna vi sånn litt etter litt. Pappa stekte egg og bacon til hele gjengen, så vi spiste bare etterhvert som vi kvikna til. Monica og pappa reiste på sjøen og henta krabber, mens vi stakk til Manger og handla litt, er jo vinmonopol der nå! Ellers hjalp vi mamma med forberedelser. 

Krabbekokingen ble jo litt interessant, Nina og Jonny skulle få prøve å holde levende krabber. Monica plukka jo selvsagt opp største beistet av en krabbe, så det var jo noe nervøs latter i lufta da. Krabben klarte nesten å bite Nina i fingeren! 

Omsider kom gjestene, og maten kunne inntas, noe som bød på utfordringer. Nina og Jonny var jo litt skeptiske, så de fikk god hjelp og innføring i hva som kunne spises. Det hele så litt smårart og skremmende ut, så Nina ble så nervøs at tårene rant. Men hun spiste likevel, og godt var det. Etter middag fikk Doc og Jonny servert «aperunk», et påfunn av Monica. Dette så helt forferdelig ut, men var ikke verre enn Sambuca og Baileys da. Video av dette legges ut på vår fb side Doc og Dask

Nå er vi straks hjemme, så det blir godt å få lagt seg. Stemningen har jo vært noe roligere nå enn den var på turen bort, for å si det sånn. Vi har kosa oss masse med familie og venner.

Vi ser jo av og til sånne «5 minutes craft» på fb, og det inspirerte meg litt i dag. Det er så mye enkle ting man kan lage på fem minutter, så mye rart man får til med litt kreativitet. Noen kan lage den mest geniale brukskunsten utav en gammel kleshenger, mens noen lager pynt av gamle sugerør. Så eg begynte å leite i skuffer og skap etter ting eg kunne lage på fem minutter. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Vel, det eneste eg fant var en pose fra Toro med spagettisaus som tar fem minutter å koke. Dermed var middagen bestemt. Fant fram kjeler og steikepanne, og satte i gang med denne middagen. Kjøttbollene tinte litt fortere enn planlagt, i steikepanne med lokk på svak varme. Sausen begynte å nærme seg ferdig, mens vannet til spagettien hadde ikke kokt opp enda. 

La oss si det sånn at det ble ikke noe «5 minutes craft» her i huset. Kjøttbollene brukte 20 min, sausen var ferdig på tre min, og spagettien begynte å koke når det andre var ferdig. Etter mye om og men var endelig denne spagettien klar også, og eg hadde klart å holde resten varmt underveis. Omsider kunne vi da endelig spise, og du verden så godt det var, ja selv med industrimat som mesterkokker kaller det. Og etterpå rydda vi så klart opp etter oss.

Dette med «klar på fem minutter» har eg jo tidligere erfart at bare er tull, man må ta det litt på skjønn. Selv om sausposen sa fem minutter tok det en liten halvtime alt i alt, og sånn tenker eg det er med disse lure ideene på Facebook også. Står at du kan gjøre det på fem minutter, men det krever alltid litt mer. Du må finne frem alt, så skal du lage denne kunsten. Da kan du banne på at noe blir feil, og du må gjøre det gjerne flere ganger. Når du endelig har fått det til må du rydde opp etter deg, og da har plutselig halve dagen gått. 

Har du prøvd å lage noe sånne fem minutters greier? Hvordan synes du det gikk?

Instagram

Facebook

Snap

I dag skulle Doc ned på campen og hjelpen en kamerat med noe der, og det er jo toppers det, gutten er hjelpsom, men han har jo nettopp kjørt derfra. Det betyr at eg og Tassen har måttet klare oss selv i dag, enda Doc vet hvor dårlig eg er på matlaging og sånne huslige ting. Samtidig synes eg det har vært helt topp å være litt aleine, Tassen er jo veldig selskapssyk her da.

Middagen min her i dag besto av microvarma fiskekaker på brødskiver. Det var sånne fiskekaker med blomkål i, så det var jo en fullverdig sunn middag vil eg påstå. Men det var pokker meg et lite bein i ene fiskekaka. Vanligvis gjør det jo ikke noe at det er bein i fisken, eg er da oppvokst mer eller mindre på sjøen. Men når det er ett sånt lite bein i et stort tygg, og eg ikke klarer å lokalisere det, da spytter eg ut.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Siden eg ikke spiste opp fiskekaka ble eg jo fort sulten igjen, så eg lagde meg en Skjåk-middag. Det er altså noe så enkelt som nuddler med ketchup, og hvorfor det har fått navnet sitt Skjåk-middag er så enkelt at det lagde Monica (søstera mi) til meg da eg ikke hadde nok penger til burger på Skjåk. 

Sånn innimellom alt dette har eg faktisk fått gjort litt forskjellige huslige gjøremål. Eller teller det å lufte Tassen? Ja vi sier det. Og så har eg faktisk rydda og vaska kjøkkenet, men det ser kanskje ikke sånn ut etter at eg poppa popcorn da. Ellers har eg faktisk fått jobba litt med bloggen, tja vi kan godt skrive jobba i kursiv, for det er en hobby. Har skrevet flere innlegg, så får vi se om disse blir posta i dagene fremover. 

Følg oss gjerne flere steder

Insta HER

Facebook HER

Snap

Eg har jo fortalt at vi skulle bli litt sunnere, altså spise mat som ikke ligger seg på sidene, og eg skulle begynne å bevege meg mer. Og stakkars Doc? Joda, vi spiser jo stort sett det samme, så det går ut over han også. Flere har spurt om hvordan det går nå, om det funker og sånn, så i den anledning er det vel på tide med en oppdatering på dette. 

Det går faktisk greit de fleste dager. Potetene mine byttes ut med blomkål og gulrøtter, mens Doc fortsatt koser seg med poteter og masse saus. Vi har også blitt flinke med sunnere snacks, popcorn er faktisk ikke så verst på kaloriene. Og den dipen eg laga som ble suksess kan dere lese mer om HER, i den dyppes gulrot og eple. Og slanketips for late mennesker HER.

Litt mosjon har vi også begynt å få, tro det den som vil! Mens Doc og Odelsguten driver og løper i skauen med fiskeutstyr, stikker eg og naboen Linda på tur med bikkjene. Nå er det ikke så mye fisk gutta kommer hjem med, og om dem i hele tatt går i skauen vites vel egentlig ikke, men sosialt er det nok. Noe positivt er det alltid. Turene eg og Linda går på kan jo ende med så mangt, da vi gikk på epleslang med barnevogn og bikkjer kan du se HER. 

Så lurer du vel på om vi blir noe fastere i fisken da, og om vekta har begynt igjen å smile. Tjaaa. Hva skal en si? Eg tør ikke gå på vekta før arbeidsbuksa mi krever belte igjen, og Doc ser egentlig ikke ut til å bry seg noe. Men det eg kan si er at vi i alle fall ikke har fortsatt å øke i breddene. Ja selv om denne uka har bydd på utskeielser av fremmede dimensjoner. Poteter og saus eller smelta smør er godt da, og når eg kjøpte meg chips på onsdag måtte jo Doc få sjokolade så klart. 

Selv om vi ikke har de helt store resultatene enda, og målene fortsatt er langt unna, hører vi at vi har inspirert andre til å prøve sunnere snacks og mellommåltid. Det er jo superhyggelig om vår blogg kan inspirere andre mennesker, så dette ble vi jo litt glade for. Og da lurer vi jo på, er det noe mer i bloggen vår som har inspirert våre kjære lesere?

Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere dere på snap!

På vei hjem fra jobben i går gjorde eg som eg oftest gjør, stakk innom butikken for å handle uten handleliste. Og som om det også er rutine, sendte eg jo mld til Doc for å finne ut hva vi mangla. Brød. Det var eneste som kom tilbake, så eg måtte jo spørre og grave litt, for det måtte jo være mer, røyk for eksempel. Middag da? Joda, etter mye om og men kom vi frem til at vi hadde kjøttboller og greddsås, og mangla poteter, margarin og erter, ja i tillegg til alt det andre som dukka opp etter hvert. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Med alt dette i posen var det bare en kjapp tur innom Felleskjøpet etter bikkjemat, før turen gikk hjem til kjøkkenet. I går var det nemlig eg som skulle lage middag. Doc har jo aldri kjøttbollene oppi sausen, så om eg vil ha det på min måte måtte eg jo gjøre det selv. Det var bare å sette i gang da magen skreik som et uvær. 

Skrelte potetene og fikk dem på kok, og forberedte så resten. Boksen med erter viste seg å inneholde ca 50% gulrøtter, men eg lot det stå til og helte hele greia i en kjele. Pulveret til sausen ble forsøkt blanda med melk og vann, men alt her måtte Doc tre til, eg brukte visst feil visp. Ellers gikk jo dette strålende. Eller?

Etter at både potetene og ertene hadde kokt over x antall ganger, var det nummeret før eg så slaget tapt. Tok et dypt magadrag og telte til ti, denne gang skulle eg klare å lage middag uten å sette fyr på kjøkkenet. (Har gjort det før ja, se HER hvordan) Ertene var ferdig, så eg helte av laken og dytta ca 100 gram smør og litt salt og pepper i kjelen. 

Dette ble pent stående til smøret hadde smelta, for da måtte eg nemlig redde sausen som nesten kokte i bunn. Etter å ha putta kjøttbollene oppi sausen kunne eg stauke de forbannede ertene, som forøvrig ble en tilnærma flytende stuing pga for mye smør. Sausen klarte å koke i bunn en gang til før potetene ble ferdig, men til gjengjeld klarte eg da å stauke de fordømte potetene til en perfekt potetstappe med veldig mye smør. 

Endelig var altså denne dumme middagen ferdig, og eg kunne på en overhyggelig måte rope at maten var klar. Sausen var tynn, ertestuingen var flytende, men potetstappen var perfekt! Og som om dette måltidet ikke alt hadde tatt nok tid, energi og gloser, klarte eg å spise meg totalt overmett, nettopp for å få valuta for tiden, energien og glosene. Det hele endte med at eg måtte gå tur med naboen for å klare å puste normalt igjen! Det fine med denne middagen er at eg lagde nok til at vi har mat i dag også, så får eg ekstra valuta for innsatsen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så var endelig formen min bra nok til at eg kunne bevege meg litt lenger unna dassen da, og den er forøvrig vaska med spylervæske så klart. Så da hadde naboen en plan for denne dagen, vi skulle gå tur med bikkjene. Men dette ble jo ikke bare en vanlig tur nei, for vi hadde lumske planer. Vi skulle nemlig på slang! Jepp to voksne damer på tur med bikkjene, endte opp på epleslang. 

Linda hadde med barnevogn, fordi hunden Enya er en voksen dame som ikke klarer å gå så langt. Vi fikk selvsagt plass til mange epler i korga under vogna, og jaggu var der også pæretrer, så vi fylte jo opp. Den uskrevne regelen er jo sånn at det er lov å ta de eplene som ligger på bakken, det var i alle fall sånn før i tida. Men når det bare var råtne epler på bakken måtte hardere tiltak til verks. Vi klatra opp i buskene og lea litt på noen greiner, og plutselig hadde vi et bærenett fylt med herlig frukt. 

Vel hjemme fordelte vi eplene, og begge hadde planer om å bruke de til bakst. De er jo knasende gode å bare knaske på også, så noen epler ble spart. Resten brukte eg i denne oppskrifta her:

Eplemuffins

3-4 epler

125 g smør

2 dl sukker 

2 egg

2 ts vaniljesukker

2 ts bakepulver 

4,5 dl hvetemel

1,5 dl melk

Sukker og kanel til å strø oppå

Blanda først mykt smør og sukker, før eg piska inn ett og ett egg. Etterpå blanda eg inn det tørre og melk vekselsvis. 

Dette ble så fordelt i muffinsformer. Eplene som var skrelt og skjært i båter fordelte eg oppå røra i formene, og toppa det med sukker og kanel. 

Dette sto i ovnen på 225 grader i ca 15 min, og så kjølt ned i 15 min før en vellykka smaksprøve. 

Selv om man egentlig ikke skal oppfordre til tyveri, kan eg trygt si at eplemuffins smaker best med kortstjelte epler! Vel bekomme!

Husker dere at eg for en stund siden skulle begynne igjen å trene? Det har i alle fall eg glemt, helt til nå. Arbeidsbuksa som i fjor var for stor, har nå begynt å stramme. Sykling og pole fitness skulle jo bli min hverdag, men det gikk visst skeis. Med den magen eg har tør eg ikke sykle lenger enn til naboen før eg må på do, og stanga i overetasjen klarer knapt nok å bære meg. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dette sammen med alt for mye fett og bacon i alle matretter, og potetgull hver dag, har nå fått meg til å reagere. Har jo blitt avhengig av snacks på kveldene, og til og med blitt sponsa av Maarud potetgull (les om det HER). Så noe må gjøres. I dag har eg laga en litt annen type snacks, men det var like crispy og smakfullt som hvilket som helst annen snacks.

Grønt og dip á la Dask

Gulrøtter

Søtpaprika

Agurk

Blomkål

Eple

Creme Fresh

Dipmix

Blomkål deles forsiktig så den ikke smuldrer opp, og resten deles i staver på ca 4-5 cm. Altså noe alle burde få til. 

Dipen eg har valgt er ikke å få på vanlig butikk lenger, det er mange år siden denne gikk ut. Det er noe så enkelt som purreløksuppe i pulverform, denne kjøpes på steder som selger til storkjøkken. Ei og ei halv spiseskje er grei mengde til en boks Creme Fresh, og blandes som vanlig dip. Moderen lagde av og til sånn dip når eg var liten, så noen barndomsminner følger selvsagt med her.

Og det som er veldig greit med denne purreløksuppa er faktisk kaloriinnholdet, mens det er ca 330 kalorier pr 100 gram vanlig dipmix, er det bare 34 kalorier pr 100 gram purreløksuppe! 

På denne måten kan eg nå klare å spise mer frukt og grønt, samtidig som eg spiser mindre fett og dritt. Og det beste? Doc likte det også!

Eg er en matglad person, som det kalles i Danmark, her i Norge heter det formfull eller rund i kantene. Er ikke overvektig, men heller ikke veldig tynn. Gubben er det eg kaller normalt bygd, den omdiskuterte pappakroppen som kom på moten for noen år siden. Vi trives sånn vi, og så lenge vi klarer å gi hverandre nattakyss hver kveld uten å måtte trene på fjellklatring, har vi det ganske bra. 

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Å være matglad har både positive og negative sider. Doc med sin mage uten galleblære, og eg med min crohnsmage. Det er jo ikke alt som blir like godt mottatt nedi der, og eg har tidligere fortalt om dokøene hos oss. Derfor må vi jo ta hensyn til hva vi dytter gjennom gapet. 

Eg personlig har funnet ut at det beste for min mage er reine produkter, altså å lage alt fra bunnen, for da ser man hva man har i maten. Det fine med mat fra bunnen er at Doc elsker å lage det, og han er flink i tillegg. Eneste eg krever er norske råvarer, da vet man at det ikke er noe tull med det, og som bondebarn støtter eg selvsagt norske bønder. Det er ikke noe hemmelighet at Norge er blant verdens strengeste på dyrehold og landbruk generelt. 

Sånn som været har vært nå i mai har eg derfor blitt litt bekymra, for hva om avlingene går til helsiken og butikkene står tomme til høsten? Vi har jo selvsagt mye importert mat, så vi skal jo ikke lide noe nød. Men da vet man jo aldri hva det er sprøyta med, eller om svinekjøttet kommer fra et dyrebordell i Danmark. Eg vil bare bondens beste, både for bondens, dyras og vår egen del. 

Det er forresten mer enn mat som trenger regn for å produseres. I ordentlig aquevit må man ha poteter, og de vokser ikke uten vann. Malt trenger vann for å spire før det blir til øl. Og for å sette det på spissen, Jack Daniels kan ikke destilleres uten mais, som også trenger vann for å vokse. 

Is trenger også vann for å produseres, uten vann tørster kua og vi får ikke fløte!

Da kan du tenke deg gleden var stor i går. Eg sto på trappa i 19 tida og tok en blås, da det falt en deilig nedkjølende regndråpe på skuldra mi. Helt fantastisk følelse! Nå har det jo tørka så pass i det siste at kommunen har gått ut med alskens varsler. «Ikke vann plenen utenfor tidsrommet 18-20» «Ikke vask bil hjemme med hageslange» «ikke brenn bål, grill eller åpen ild utenfor angitte områder eller egen eiendom» osv. Så det er jo ikke bare bonden som trenger vann, det er hele landet, både for matproduksjon og for hverdagen. Satser derfor på at det kommer litt mer enn den timen med yr i går, selv om det kjøla ned nok til at gubben vurderte å sykle på jobb.

Slenger med en gladsang om regnet her, i håp om noen flere dråper på jorde

Luke Bryan – Rain is a good thing

Grillsesongen vår starta 7.januar på skaufest med Wild Hog Rebels, så vi har aldri noe begrensninger på vær eller dato for å grille. Men når først sola og varmegradene velger å gjøre sitt inntog for fullt, da er det klart litt kjekkere å grille. 

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

På vei hjem fra jobben skulle eg bare stoppe for å kjøpe røyk, men i denne varmen var det klart at vi måtte ha utendørsmat. Fant en pakke med marinerte kalkunvinger, og noen maiskolber. Det er jo enkelt og kjapt å slenge på grillen, og grei fingermat. Doc fyrte opp kull i ene bålpanna, mens eg smurte og krydra maiskolbene. 

Nå sitter vi her da, som to nyfødte grisunger i sola, håper på litt farge på de lysehvite leggene. Doc får jo riktig nok skille av sola på værmeldingen, det er nok verre med meg. Leggene mine ser ut som hoggestabber, med blåveiser og arr over alt etter jobben. Og det fineste av alt, sokkemerkene midt på leggen. Eg prøvde jo så smått å forberede meg litt i går, det hadde begynt å bli slitte tupper på legghåret, og det måtte ikke mindre enn tre høvelblader til før eg var fornøyd. Men eg ser jo i dag at det kanskje var litt mørkt på badet i går, for eg har ei sånn fin stripe igjen midt frempå ene leggen. 

Men men, litt barnesykdommer må man vel tåle på første skikkelige vårdag? Hverdagsmusa, ja dottene under armene, ble også tatt i går, litt mer nøye der siden det er i direkte synsvinkel for møtende blikk. Så det kommer seg jo litt etter litt. Tenker det at, fortsetter dette været vil sola omsider skjule mange spor, og vi blir litt mer dreven etter hvert. Kan vel ikke være perfekt etter et halvt år med meteren snø?

Bikkja og hagen derimot, er ganske klare for våren. Doc har gravd frem hagemøbler, og Tassen holder øye med grillinga.