Dobbel overraskelse!!!

Dæven, i dag har eg vært på langtur! Etter lockdown har vi jo ikke vært andre steder enn på jobb, LHL sykehuset og butikk, så det var jo en sann fryd å få kjøre helt til Lørenskog for intravenøs medisin. Etterpå stakk eg innom senteret på Kløfta for et par ærend. Både apotek og polet ble benytta, ville ha en god terrassevin til vårsola. Og så litt nye sommerklær på da, har faktisk ikke shoppa det på over to år.

Ikke noe farlig, bare vanlig medisin hver sjette uke mot crohnsen!

Den vinen fra polet skulle vise seg å gjøre nytte for seg! Doc holdt på å trimme noen ripsbusker bak huset, mens eg satt på terrassen og jobba med fargen i ny bikini og hjemmeshorts. Synes eg så en bil sakke ned og svinge inn, men nye shortsen var jo ment som «hjemme hvor ingen ser meg». Eg satt helligt i ro. Tassen gjorde sitt beste for å varsle om gjester. Eg satt fortsatt helt urørlig i håp om at Doc tok imot gjesten.

Det ble helt stille. Bilen sto der fortsatt, Tassen sto i giv akt og passa på, og omsider kom Doc gående med trillebåra. Han satte den fra seg før han endelig gikk bort til bilen. Både Doc og eg hadde jo samme tanken «hvilke tullinger er det som bare kjører inn til fremmede og bare blir stående i innkjøringa?».

Det viste seg å være leieboeren og PT’en, og nå var han ikke bare PT lenger, de har blitt et par! En artig og koselig dobbel overraskelse altså, og likevel ikke verre enn at eg kunne vise meg i stygg hjemmeshorts og bikini. Da ble det grilling med mye god mat her, og vinen eg faktisk helt tilfeldig kjøpte tidligere i dag, kom jo veldig godt med.

Eg er den lubne lillesøstra til leieboeren! (Og trives som både lubben og lillesøster)

Da sola gikk ned ble leieboeren med tilbake til PT’en, ja det er såpass. Tassen har forresten godkjent han som nytt flokkmedlem, og det har så klart vi også. En absolutt oppegående og artig kar, og som Doc sier «ikke noe gæli med lukta hæll!» Da er det nok bra greier vettu!

Når Doc tar bilde av meg og leieboeren…

Dette gjør meg veldig lykkelig!

Kan ikke huske at dette har skjedd før. Det er fortsatt april, klokka er i skrivende stund 20 på kvelden, og eg sitter ute på terrassen iført slippers, shorts og singlet uten å fryse. Dette er helt sprøtt, men eg digger det, og bare en ting gjør det hele enda bedre!

Lykken er stor om dagen! Bildet er tatt kl 20 i kveld.

Nå har vi hatt lockdown og vært mer eller mindre innesperra siden bursdagen min, ja eg hadde ironisk nok bursdag fredag 13.mars. Da er det ikke mye som skal til for å lette stemningen. Eg har derfor de siste dagene hatt en enorm lykkefølelse, ikke bare på grunn av været, er flere ting som spiller inn her.

Det er bønder som jobber på alle jordene rundt her, de har også været med seg nå. De jobber og står på litt ekstra for at vi ikke skal gå tom for mat nå som grensene er stengt. De gjør en så enormt viktig jobb for alle oss som ikke er selvforsynte. Uansett om du er vegetarianer, veganer, pesketarianer, eller trives med både kjøtt og melk, så trenger du nå bonden mer enn noen sinne.

Om du noen gang har irritert deg over at det tar lang tid å lage mat, kanskje du står på kjøkkenet i en time hver dag, tenk så på hvor mange timer flere bønder må jobbe et helt år, for at du skal få slippe å stå mer enn en time daglig med maten.

Slippersskille begynner å ta seg bra opp da!

Mens eg har sittet i solveggen og kosa meg med iskrem og jobba med brunfargen, og mens vi har spist pølser med lompe og salat til middag, har vi hele tida sett og hørt traktorene som durer i bakgrunnen. Det å kunne se mat bli produsert mens vi nyter et godt helnorsk måltid, det er rein lykke for meg.

Gjør deg selv og samfunnet en tjeneste, kjøp norsk mat og takk en bonde. Hvor mange tomler opp kan vi klare å gi våre kjære bønder?

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Påske «i disse tider»…

Så var den her da, den lenge etterlengta påskeaften, hvor vi egentlig skulle ha vært ett eller annet sted med vogna. Sannsynligvis ikke lenger unna enn Montebello camping, men det er likevel forbi flere kommunegrenser. Vi hadde ikke fått noe glede av harryhandel heller nå, da hadde vi vel fått bot og karantene.

Vi har lenge snakka om, og delvis planlagt, at vi skulle ta ei natt eller to i vogna i hagen her. Dette måtte vi slå fra oss, for vogna trenger en vask. Og nei, det er aldeles ingen myte at man faktisk blir lat av å ikke gjøre noe, for eg har ikke gidda å vaske vogna. Vi har uansett vært mye ute disse dagene, og nytt finværet som i dag tok slutt. Og Hilljacks konserten vi skulle vært på, den fikk vi på livestream i går, det var meget bra!

Ja sånn er konsert nå til dags!

Så er det jo ellers noen ting igjen ved påsken som eg har sett frem til da. Vanligvis møter vi foreldrene mine på en eller annen camping, og de har alltid med påskeegg til meg. Ja eg er 35 år ung, og setter fortsatt pris på påskeegg fra mor og far. Ingen fare for at eg blir for voksen for godteri!

Siden dette nå ikke lot seg gjøre, hadde eg jo et lite ønske og håp om at Doc skulle fikse et egg til meg. Det skjedde ikke. Altså fyren er jo mann, og menn pleier gjerne ikke fikse sånt uten veldig tydelige hint, så her har eg bare meg selv å takke! Men, til gjengjeld har vi ei snopeskuff som er så full at den nærmest er tung å åpne og lukke. Sånn sett burde eg vel ha et sånt HER

Så til den store påskemiddagen da. En typisk norsk påskemiddag inneholder ofte lammesteik, selv er eg vant til pinnekjøtt påskeaften. Nå hadde ikke vi planer om noe stor middag her, men i formiddag gikk det opp for oss begge at vi egentlig er litt lei både pølser og kjøttdeig, og grillmat passer dårlig i regnvær.

Vilt er like godt som lam!

Dermed føk eg i full fart på butikken for å se om noen hadde lam. Det skulle vise seg å være vanskelig. Vi hører jo stadig om hvor mye lam det er på fryselagre, og at vi har for mye sau. Men hvor er disse lagrene, og hvordan får vi tak i dette kjøttet? Ikke i butikken i alle fall. Vel, påskemiddagen vår ble da finnbiff med potetstappe og ertestuing, og med is til dessert var dette en fullverdig middag.

Doc har blitt bortskjemt!


Det at eg ikke er i form og har ufrivillig tilbrakt hele dagen på sofaen, og at leieboeren spanderte middag på oss i dag, var tydeligvis ikke godt nok for Doc. Han er nemlig i det krevende hjørne i dag. Han mente det var skikkelig synd på han som bor med to kvinnfolk, og ingen hadde bakt fastelavnsboller til han, så han beklagde om sin vemodige fastelavnssøndag på Facebook.

Der var det mye sympati å hente. Mange mente jo at dette var triste greier, og leieboeren visste ikke annen rå enn at hun så seg nødt til å ordne opp i denne tragedien. Eg som fortsatt sliter med magekramper, stilte meg til disposisjon som moralsk støtte, både for far i huset som ville ha boller, og for leieboer som tok bakinga på alvor. Vi hadde jo alle ingrediensene til hveteboller, eller småboller som vi sier på ville Vestlandet.

Leieboeren var godt i gang, faktisk satt deigen til heving, da vi alle kom på at vi ikke hadde verken fløte eller krem. Kan ikke spise fastelavnsboller uten krem. Dermed fikk leieboeren en unnskyldning til å lufte vettet litt, og stakk på butikken for å handle. Eg piska krem mens leieboeren steikte bollene, og vi kunne etter hvert montere de med både krem og syltetøy.

Tror du Doc var fornøyd da eller? Bortsett fra at han mente bollene var for små, likte han de faktisk!

Glemte noe viktig i dag!

Nå har eg faktisk fått bittelitt skrivesperre, enda eg føler eg har mye å fortelle. Er ikke store greiene kanskje, men nok til at eg ikke aner hvordan eg skal sette det sammen i en tekst. Beklager på forhånd om dette blir rotete, eg bare gjør så godt eg kan, så ser vi hvordan dette blir.

[Tar meg en kunstnerisk pause og dytter en snus i nebbet, mens eg funderer over mitt dårlige ordforråd i dag]

Først må vi si vi er overlykkelige for at Tassen nå ser frisk ut, han leker og herjer, maser ikke lenger om flere turer enn normalt, og er generelt i bra form. Han skal fortsette på antibiotika til og med fredag, vi følger selvsagt alle råd fra Neskollen Dyreklinikk. I dag var han i søppelbøtta på badet og rota, så det er tydelig at han er frisk nok til rakkerskap igjen. En frisk pelsrakker = lykke!

Men, over til en annen sak, de aller fleste på min alder og oppover har vel på ett eller annet tidspunkt smakt eller sett isen Kræsj Pink? Husker en gang da eg var liten og fikk den isen av pappa en sommerdag, han lo og kalla den Kerrs Pink, og synes det var hysterisk morsomt at en is hadde nesten samme navn som ei potet. Eg ler faktisk enda av det, er jo litt snodig at en is er oppkalt etter ei potet.

 

Lettere i sjokk over å ha glemt noe så viktig som relansering av tidenes beste is!

Men denne isen forsvant fra markede i 2012, og mange engasjerte seg for å få den tilbake. Både på Facebook og Instagram har eg sett engasjementet. Og det hjalp! I dag er dagen hvor Kræsj Pink er tilbake i butikken! Men dette klarte eg å glemme. Planen var å stikke innom butikken på vei hjem fra jobb, men det ble altså glemt! Er det mulig å glemme noe så viktig?!? Min favoritt-is gjennom tidene! Leieboeren er heldigvis ute og kjører i kveld, og hun får ikke komme hjem igjen uten en Kræsj Pink til meg, om butikken har noen da. Gleder meg til å smake på herligheten!

Ellers er eg støl som pokker etter trening i går. Det ble hovedsaklig rumpe, bryst og triceps i går, akkurat det eg egentlig ikke skulle trene pga ryggplagene. Men eg kompenserte ved å trene litt rygg også. Er bare litt ivrig på å motarbeide tyngdekraften og få bort grevinneheng, er det feil å tenke sånn for ei kvinne på snart 35 år? Får bli litt mer rygg neste gang da, kanskje i morgen om leieboeren maser.

Du husker vel denne? Nå er den i butikk!!

Løpende vestlending observert!

Ble jaggu seint innlegg i dag også gitt, men det tåler vi vettu. Vi har nemlig vært på middag hos svigers i dag, ja leieboeren også. Der er det alltid god mat og mye hyggelig prat, og da blir vi jo sittende ei stund vi. Det er kanskje ikke noe lavkarbo, men vel verdt det med både middag, dessert og snacks med familien til Doc. De er uten tvil en fin gjeng.

Dagen ellers har vært som en helt vanlig torsdag, ja bortsett fra at leieboeren ba meg leite etter pulsklokka si. Eg var tilbake på jobb i dag etter en kjapp leiterunde uten hell, og Doc var hjemme med Tassen som fortsatt er syk. Nå som Doc skulle være hjemme i dag ble det også hans ansvar å ta seg av Tassen i natt, så eg fikk endelig litt etterlengta søvn. Det gjorde virkelig susen!

Da eg kom hjem fra jobb i dag var det egentlig bare tid og veien før vi skulle kjøre til svigers. Eg fant faktisk pulsklokka til leieboeren i stua, og fant det meget fascinerende at ingen av oss hadde sett den der tidligere. Men da eg ropte på henne for å si det, var hun søkk borte. Etter litt om og men sa Doc at hun var ute og jogga. Hæ? Vi skulle kjøre om en halvtime, og hun var ute og mosjonerte? Tenker det burde holde med en sånn HER for å være sunn når man har det travelt.

Når leieboeren jogger finner du gjerne meg sånn…

Jaja, brått kom hun inn døra, og eg kunne stolt vise hvor den pulsklokka var, før hun fikk løpt gjennom dusjen, lettere fortvila at hun ikke fikk joggeturen dokumentert i pulsklokka. Men tilbake til denne jogginga. Skulle du tilfeldigvis se en blond vestlending løpende febrilsk langs Lundsletta, bare kjør rolig videre, for da er det høyst sannsynlig leieboeren…

Et heftig døgn ble bra til slutt

Siste døgnet har vært hardt her i huset. Tassen har vært skikkelig syk med både diaré og oppkast, og så klart har Doc også vært i dårlig form. Da blir det automatisk eg som tar meg av Tassen. Tror vi har gått 20-25 turer siden kl 11 i går formiddag, og han har måttet dusje etter hver tur. Hele natta gikk også med, og eg ble så utmatta at magen min også klikka totalt. Men Dask vet råd! Kokte opp litt ris til Tassen, og lot litt av kokevannet være igjen med risen. Han har fått dette i små doser fordelt utover dagen.

Velfortjent middag ute!

Samtidig er Doc på utredning til i morgen, hvilket betyr at eg og leieboeren er igjen aleine. Da var det vel på tide å unne oss litt luksus? Leieboeren var jo litt seinere hjemme i dag, og ingen av oss gadd å lage middag. Dessuten har hun levert bilen på verksted i dag. Det ble dermed et lite restaurantbesøk på oss. Vi har kosa oss med pasta og indrefilet på Gamle Nabo på Jessheim. Der har eg spist mange ganger, og alltid vært fornøyd, og prisene er overkommelige for oss vanlige mennesker.

Skikkelig snadder!

Nå har både Tassen og eg kommet oss mye. Leieboeren og eg har nå havna i hver vår sofakrok, det er full fyr i ovnen, og Tassen trives best i den litt mer kjølige gangen. Han kommer da inn og ser til oss i ny og ne, sånn når det knitrer i sjokoladepapir da. Så får vi se om eg klarer å stå opp tidlig nok til å kjøre henne til toget 06:20 i morgen!

Bonus på voksenpoeng ble en miss

Her i huset er det litt varierte arbeidstider, og en gylden regel er vanligvis at den første som er hjemme gjerne begynner på middagen. Leieboeren hadde et møte etter skolen i dag, og Doc jobba langt unna, dermed bla det min oppgave å stå for dagens mat. Det å komme på noe å lage er ikke så lett, så eg spurte ei kollega, og vi fant ut at eg kunne spørre på sosiale media. Her dukka det selvsagt opp mange gode tips, og eg landa på gratinert laks. Her skulle det imponeres! På vei hjem stakk eg innom butikken og handla det eg trengte, og hjemme var det bare å sette i gang. Selve måltidet virka jo enkelt å lage da, men etterhvert ble eg redd eg hadde tatt meg vann over hode her. Her er oppskrift:

Ser jo ikke så halvgale ut da..?

Ingredienser til gratinert laks

500g laks

1 boks Creme Fresh

1 egg

En god desj timian og salt

1 gulrot i terninger

Ca 2 cm grovhakka purreløk

Laksen la eg i ei smurt ildfast form, og resten rørte eg godt ihop og helte over. Dette satte eg i ovnen på 180 grader, og tenkte at det skulle jo bare stå i 10-15 min. I mens satte eg fersk pasta på kok, og begynte å frese baconterninger. Alt gjort riktig så langt, men her begynte det å gå skeis. Baconterningene væska så mye at de ble kokt i stedet for stekt, så eg måtte tømme ut væska og klarte å svi det. Pastaen gikk det greit med, fikk tømt av vannet og hadde i litt smør.

Sjekka laksen etter 15 min, og den var fortsatt rå, lot den derfor stå i noen minutter til. Tre minutter seinere sjekka eg den tjukkeste biten, og den var ferdig, så eg tok formen ut og ropte på Doc og leieboeren, nå var herremåltidet klart! Vi satte oss til å spise, men oppdaga fort at de to stykkene som hadde lagt midterst i formen var helt rå inni. Leieboeren stekte sitt stykke litt på panna, mens eg tok det siste ytterste stykket. Omsider ble vi da mette på utfordrende laks, god pasta og bacon som var både kokt og svidd, men det var faktisk ikke så verst altså. Ble ikke bonus da…

En utfordring eg misliker sterkt!

Søndag var leieboeren og eg en tur i Sverige for å handle snus og røyk, og da handla vi like greit inn mat også. Pleier være nøye på å handle norsk mat vanligvis, så eg er ikke over grensa mer enn 4-5 ganger i året. Denne gangen var det en del melk som sto på lista, og vi tok med 4 liter. Da første kartongen ble åpna ved en seinere anledning, oppdaga vi at dette ikke var melk, vi hadde altså 4 liter surmelk i kjøleskapet.

I usikkerhet over hva vi skulle gjøre med dette spurte vi i snapstory og fikk inn flere hundre svar med tips, men en av de var mer enn tips og oppskrift. Det var en trofast og observant følger som har fått med seg hvor elendig eg er på kjøkkenet, og hvor sterkt eg hater å bake. Derfra kom det så klart en utfordring, at eg måtte bake noe av dette selv. Greit! Eg så gjennom oppskriftene, valgte ut den enkleste, og fikk med leieboeren på ingrediensshopping. 

Da takka min 11 år gamle slikkepott for seg, kjøkkenet viser stadig sin avsky for meg på nye måter

Ingredienser til ca en halv langpanne

3 dl sukker

2 ss kakao

1/2 ss natron

75 gr smeltet smør

4 dl surmelk

5,5 dl hvetemel

Til venstre; surmelk + natron. Til høyre; alt det tørre. Fremst; smelta smør.

Fremgangsmåte

Først blanda eg natron i surmelka og lot det stå litt, i mens blanda eg det tørre i egen bolle. Så smelta eg smøret og blanda det i surmelka før eg hadde i det tørre. Blanda godt og hadde det i en smurt form tilsvarende ei halv langpanne. Dette stekte eg på 180 gr i 25 minutter. Obs, pass på at redskapen du rører med er sterk nok, så den ikke knekker som min 11 år gamle IKEA slikkepott. Bruk gjerne en sånn HER, den bør virkelig tåle mer!

Glasuren er en USA inspirert frosting

75 g smelta smør

300 g melis

1 ss kakaopulver

1 ss kald kaffe

1 ss fløte

Ca 6-7 ss Hersheys sjokoladesirup

2 dråper romessens

Fremgangsmåte

Blanda først det tørre og hadde i smelta smør, rørte så godt det lot seg gjøre. Så kaffe og fløte, og rørte det inn. Deretter spedde eg på med sjokoladesirup til passe konsistens, og til sist noen dråper romessens. Dette var jo bare å kline utover kaka så fort den var avkjølt.

Godt fornøyd med ferdig produkt!

Kaka gikk nesten greit å bake, foruten den knekte slikkepotten og at eg var nær ved å gi opp noen ganger. Vi har smakt på røra underveis, men ikke på ferdig kake. Den sparer vi til i morgen, for vi har planlagt en lang tur i skauen, og trenger kaka som motivasjon og premie. Nå er det en helsikes oppvask som gjenstår på kjøkkenet her, vi tales!

Morgendagens tur kan du følge her:

Snap / Insta

 

Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top