Skremmende merkedager!!

I dag er det pokker meg både morsdag, valentinedagen og fastelavn på en og samme dag. Mor har selvsagt fått en sms, og valetins blir som dagene flest, ikke noe ekstra her. Er valenties hver dag her, og når Dragen fant ut at det var fastelavn, ja da skulle det pinadø meg bakes boller med krem og alt mulig.

Må alt se så perfekt ut da?

Kenwood’n ble dratt frem fra glemselen med brask og bram, og jeg forsto fort at dette kunne bli en dag der husfreden ville være fraværende. Deretter ble alt av inngridienser kastet opp i tilhørende beholder, det var mjøl, gjær og gud vet hva. Da ante jeg at dette kunne bli høylytt med gloser og strofer få før har hørt.

Jeg vurderte å sette på tv boksen og sette meg i stua, men fant fort ut at det muligens var tryggest i garasjen. Som sagt så gjort. Etter en kort stund hørte jeg lyder helt ut i garasjen. Det kunne høres ut som et middels bruktbart hjemmesnekra garasjeband, men skjønte raskt det bare var Dragen som hadde starta maskina inne på kjøkkenet.

Du vet det er best å holde avstand når denne står på benken!

Lyden stilnet litt etter hvert. Jeg tenkte at det kanskje var mulighet for en smaksprøve, og ruslet stille og rolig inn. Men «gud bedre» tenkte jeg når jeg kom inn på kjøkkenet, og jeg sa til meg selv «håper ikke lensmann kommer nå». Det så jo ut som Pablo Escobar hadde hatt en sikkelig fest med tilhørende hvitt pulver! Første tanken var å få låst døra og finne frem støvsuger’n før jeg i hele tatt vurderte å spørre om smaksprøve. Og neste år blir det valentinsgave til Dragen, hun får dette HER!

Deigen som var akkurat ferdigheva, og så ut som noe Dragen har operert bort flere ganger, ble raskt dytta i ovnen for noen minutters bruning. Og i mellomtida sto Dask og piska krem som om den hadde sagt noe dumt på fylla, før hun dytta den full av jordbær og sjokolade.

Dragen hadde gjort seg flid med to typer krem da!

Selv om ferdig form på delikatessene ser ut som noe tassen kunne dratt inn, så var det velsmakende nok til at vi nå sitter her og nyter noe som skal forestille fastelavnsboller. Det er jo smaken som teller, og så lenge de gjør nytten trenger ikke utseende alltid være så perfekt.

Ha en flott fastelavn!

– Doc

Strømmen gikk da vi skulle ut!

I dag skulle vi gjøre noe annet enn å bare slite sofaen hjemme, noe vi har gleda oss til! Nå har vi vært så flinke i 10 mnd, vært så mye hjemme med hverandre og gått på veggen, og det er like før vi kverker hverandre. Torsdag bestemte vi oss for å invitere noen på dobbeldate. Nå måtte vi se noen venner!

Når man må sminke seg i lys fra peisen og en halvdårlig lommelykt!

Linda og Petter bor i nærheten og er bare helt toppers mennesker med bare god energi, og de takka ja til å bli med. Vi er jo helt ute av trening på å være sosiale, så vi visste jo ikke om vi skulle pynte oss, hva vi skulle ha på oss, om noe i hele tatt var passelig. Da vi skulle gjøre oss klar gikk selvsagt strømmen, bare for å toppe stressnivået. Panikken reiv i bringa, blåtimen var farlig nær, her var det bare å sette i gang. Eg løp i dusjen, rakk akkurat å vaske meg før det ble mørkt på badet.

Hvordan føne hår uten strøm!

Planen var å sminke meg, så i et skitsinne skremte eg Doc ut i garasjen for å finne ei arbeidslykt, hvilket ikke gjorde store nytten likevel. Det fikk holde med vipper og bryn. Verre var det med håret, som nå var innsausa i volumskum, uten strøm til hårføneren. Eg visste råd, bøyde meg fremfor peisen og rista håret tørt. Jaggu funka det også, var bare å dra børsten gjennom og la det stå til. Samtidig var eg svært misunnelig på Doc, som bare skulle bytte klær og pusse tenner. Det er i slike situasjoner eg skulle ønska eg var mann.


Vel vel, vi kom oss avgårde, møtte Linda og Petter på Egon på Jessheim. Det ble full skravling med en gang, mye å ta igjen vettu, vi har jo ikke sett hverandre siden i sommer! Dette var så trivelig at eg tok ei cider til maten, men da eg skulle bestille Irish Coffie til dessert slo pandemien meg rett i fleisen. Det er ikke lov i denne kommunen å servere brennevin, men servitøren kunne jobben sin, var løsningsorientert, og med et serviceinnstilt smil foreslo han en kaffe med dobbel baileys. Da var kvelden redda!

Dette var virkelig trivelig i dag! (Og ja, det var hele tida minst en meter mellom oss)

Vi ble sittende i tre timer å prate, med mat og dessert, fikk oss en god etterlengta energiboost av å være sosial. Det var neimen ikke dumt å ta en middag med venner på restaurant, så det kan absolutt anbefales. Og da vi kom hjem var strømmen tilbake, alle lys og TV sto på, og Tassen var over seg av lykke av å få hjem menneskene sine. Han skulle bare visst at vi hadde vært med menneskene til kjæresten hans!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Fare i trafikken og brød i kø!

Denne fredagen starta fryktelig dårlig altså. Doc skulle på fyllinga, så for å slippe å grave hengeren frem fra frost og faenskap skulle han ta Forden. Det betyr at eg måtte kjøre Subaru til jobb. I utgangspunktet er ikke det noe heft, og Doc satte jo på motorvarmeren i går. Da eg gikk ut for å kjøre til jobb, sto Subaruen der like kald som innsida av en Hennig Olsen disk. Takk høyere makter for denne HER da! Doc kunne siden fortelle at han hadde stilt timeren på kl 5.30 om kvelden i stedet for morgenen!

Jepp, eg har hatt maks flaks for en gangs skyld!

Ikke nok med at eg kom alt for seint til jobben, for da eg kjørte hjem igjen fikk eg virkelig hjerte i halsen og forbrenningspuls! Min største skrekk på veien var i ferd med å skje, panseret lå og hoppa, så eg vrengte inn på ei busslomme. Det var åpent og hang bare på den kroken man vipper litt for å åpne helt! Hva om det hadde blåst opp i 110 km/t på E6? Jepp også dette var Doc sitt verk, han hadde ikke lukka panseret ordentlig i går.

Eg lukka det og dobbeltsjekka tre ganger før eg kjørte lettere skjelven hjem. Måtte selvsagt mobbe Doc litt for tabbene hans, og han var rask med å beklage bak et lurt flir – det gikk jo bra, gjorde det ikke? Og nei, han prøvde ikke å kverke meg med vilje, hehe! Så kunne eg endelig lage middag, noe eg utrolig nok har gleda meg til for en gangs skyld. Eg skulle lage en av barndomsfavorittene, Smørbrød i kø. Hjemme kaller vi det bare Brød i kø, og det er skikkelig god og enkel snaddermat fra 80-90 tallet. Fikk mange spm om oppskrift, så her kommer den:

Lagde halv porsjon til oss siden vi bare er to.

Du trenger

1 oppskåret loff

1 pk piknikskinke eller bogskinke

2 tomater

Persillesmør:

100 g smør/margarin

1/2 fersk kruspersille hakket

1 dl revet ost

1 ss ketchup

1 ss sennep

1/2 dl fløte

Først mikser du sammen alt til persillesmøret, og smak til hvor mye persille du trenger. Ca 3/4 av dette smør du på alle brødskivene. Så skjærer du skinke og tomat i ca 3-5 mm tykke skiver og fordeler dette på annenhver skive. Kle en ildfast form med alufolie som du siden skal brette oppover. «Monter» skivene to og to så det blir smørbrød, og plasser de på rekke i formen, før du pakker alufolien opp på sidene som støtte. Dytt resten av smøret (og gjerne litt ekstra revet ost) utover toppen og steik det på 200 grader i ca 15-20 min midt i ovnen. Nytes gjerne med duggfrisk Pepsi max!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Fikk viljen min – litt utspekulert!

Puslespillet lå klart da eg sto opp i dag. Tassen vekka meg som vanlig, ved å komme rett fra tur med iskald snø i pelsen, opp i senga for å sleike meg i nesa. Han hoppa rundt i senga som en gal for å få meg på beina, for han vet hva som venter hver morgen når vi er hjemme. Doc hadde nemlig satt egg på koking, og Tassen får alltid rester!

Haha, han skulle bare ha visst!

Formiddagen gikk med til husarbeid, mens Doc dro på handling og var litt ute i garasjen. Joggebuksa satt løst og ledig, mens håret satt stramt i en rotete knute på toppen. Nok en helt vanlig pandemilørdag hittil.

Det kom derfor som lyn fra klar himmel da Doc på ettermiddagen utbrøt «Får vel ta meg en dusj og pynte meg da, så kan je lage biff til oss!». Jøss, eg ble satt ut og spurte hvorfor han hadde ombestemt seg, og svaret burde være en selvfølge, han hadde ikke flere reine joggebukser.

Det ble biff og penere i tøyet!

Lite visste han at like før han gikk i dusjen bretta eg sammen ei nyvaska joggebukse, men valgte nonsjalant å holde helt kjeft om dette. Og dette har han ingen aning om før han leser det her! Nå har vi da altså spist biff i litt penere klær, og eg har til og med sminka bryn og vipper. Og puslespillet? Det forblir uåpna ut kvelden, for nå har eg funnet meg et glass vin!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Misforsto oppskrifta skikkelig…

Noe ugrei mage fortsatt, men eg nekta å dra hjem fra jobb i frykt for å bikke helt over. Sjefen slipper sykefravær i gruppa, og det er bedre at eg gjør litt enn ingen ting. Så lenge smertene ikke er de verste og eg faktisk tar litt pauser, så funker det faktisk bedre å jobbe enn å være hjemme. Og dasser har vi i fleng her, null stress!

Det ser ikke så veldig feil ut her kanskje…

Etter jobb var det min tur til å lage middag, og noe som alltid er bankers for mygla mage er kylling og ris. Problemet er bare at Doc ikke er begeistra for kyllingfilet, så her måtte det kamufleres. Nå fikk eg tilfeldigvis et middagstips på snap i går, hun hadde laga gratinert kylling med litt dilldall i. Dette skulle eg prøve i dag, og det eg brukte var:

400 g strimla kylling

1/2 brokkoli

1 stk vårløk

1/2 søtpaprika

2 pk Toro Bretagne kyllingsaus

1 pose boil in bag Jasminris

1 pose revet cheddarost

Salt og pepper etter behov

Klar for montering!

Freste først kylling og grønt hver for seg, mens eg sjonglerte to kjeler med ris og saus, altså mer enn eg burde, men det gikk utrolig nok greit. Så var det bare å fordele det i en form. Ris først, så kylling og grønt før eg dynka dette i sausen, og toppa med masse ost. Dette sto i ovnen i 25 min ca på 200 grader.

Det eg ikke skjønte før det var for seint var at eg hadde virkelig misforstått denne oppskrifta. Risen skulle ikke i bunn på formen, men under det andre på tallerken. Vel vel, nå gikk risen i formen, og godt ble det, så vi kan absolutt anbefale å gjøre samme feil som oss!

Noe bedre enn gårsdagen

Først vil eg takke for absolutt alle tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. De fleste var veldig positive, mens noen få hadde innvendinger. Det er helt greit, det tar eg med meg videre. Selv om eg (med flere) synes det er vondt å få «god bedring» er det andre som synes det er helt greit. Om du skulle være usikker på hva du skal svare en kroniker kan du f.eks si «Håper du får en bedre dag i morgen» eller «Ta vare på deg selv» Dette mottas gjerne som mer oppløftende uten å minne oss på at vi ikke blir stort bedre.

Så ellers i dag da, formen har variert fra minutt til minutt, men så lenge eg ikke spiser annet enn DETTE går det bra. Nå er jo kanskje ikke det så smart heller, for eg har en tendens til å bli «hangry» altså kort lunte når man er sulten. Og siden dette gjerne går ut over både mann og bikkje, måtte eg bare bite det i meg, eller rettere sagt slurpe det i meg. Det ble altså ei rett-i-koppen suppe til frokost.

Du kan tro eg var stolt da dette ble vellykka! (Og ikke tenk på håret, eg er sjukemeldt for pokker)

Da magen hadde roa seg etter suppa, som for øvrig var alt annet enn god, meldte kjedsomheten seg. Det ble til at eg satte på vaskemaskina, og rydda ut av oppvaskmaskina. Deretter ble det nok en liten pause, til eg igjen kjeda meg. Ja de er i det minste varierte disse sykedagene, men humøret er da oppe og nikker i dag.

Kjedsomheten førte meg til vår nye Kenwood (sånn HER tror eg) som vi arva fra mamma og pappa i jula, det var på tide å stifte bekjentskap med denne. Eg, som nevnt i mange innlegg tidligere, hater kjøkkenet, og kjøkkenet hater  likeså meg, men med ei maskin som gjør hele jobben er det verdt forsøket. Eg googla oppskrift på rundstykker, fant to inntørka pakker med gjær som eg fikk god hjelp på insta til å løse opp, og satte i gang.

Form og størrelse er ikke det viktigste, eg har faktisk bakt uten at noe tok fyr eller ble ødelagt!

Skal nevnes at hevingstiden ble mer enn dobla, for her måtte det legges inn pause i tillegg til bikkjelufting. Men rundstykkene ble vellykka, faktisk så godkjente Doc de også! Og etter de var ferdige kom eg på klesvasken eg hadde satt på, så de hang eg opp mens Doc lagde middag. Etter mat var magen kjørt igjen, så nå er det bare sofa som gjelder ut kvelden her.

Jakten på nyttårsmiddagen!

Nei det er ikke alltid like enkelt med denne nyttårsmiddagen. De aller fleste har sine tradisjoner, og det har i utgangspunktet vi også, hver vår tradisjon. Mens Doc er vant til kalkun er eg oppvokst med pinnekjøtt, men eg har mer eller mindre slått meg til ro med denne svære fuggelen han absolutt vil ha.


Nå i år har vi lekt litt med tanken på noe helt annet, for vi skal feire på hytta. Der er det ikke innlagt vann, vi må hente vann for å kunne vaske opp alt vi bruker. Er jo litt å vaske etter kalkun og pinnekjøtt, og da falt både fuggel og sau bort i år.

Lite inspirasjon å hente på kjøkkenet.

Vi har prøvd å brainstorme litt, men det er virkelig begrensa hva to trøtte og matleie skaller klarer å komme på. Derfor la vi ut en sånn spørsmålsetikett på instastory for inspirasjon. Joda, det har kommet mange svar, men de aller fleste skriver det samme; kalkun, pinnekjøtt eller ribbe. Da var vi like langt.


Eg skreiv ei handleliste med alt annet vi visste vi trengte, og dro på butikken for litt inspirasjon. Doc hadde uansett reserveplanen klar, om eg ikke skulle finne noe spennende ville han ha biff. Etter eg hadde tatt runden og kryssa ut punkt for punkt på lista var hode mitt fortsatt like tomt, så eg tok med biff, småpoteter og rosenkål. Usikker på den komboen, men får eg ikke rosenkål og kalkun, skal eg i alle fall ha rosenkål til biffen.

 

Vel hjemme pakka eg opp og rydda på kjølen, mens Doc beskua fra stuedøra. Da gikk det opp for oss begge samtidig, noe som hadde vært fryktelig enkelt. Vi har jo ferdig pinnekjøtt i fryseren! Vel nå blir det uansett biff, og så får det bli pinnekjøtt i lapskaus 1. nyttårsdag, og eg får på en måte viljen min litt.

Ikke akkurat diett dette her!

Beklager at oppdatering uteble i går, men det var familieselskap, og da passa det seg ikke å sitte å blogge. Nesten hele familien var samla til mat og kaker, og vi ble sittende til langt på kveld å spille «Rykte går», hvilket skapte mye lått og leven da noen av deltakerne virkelig gikk inn for å misforstå. Du kan si det sånn at det passa fint å få trimma lattermusklene i all denne etingen, selv om det vi egentlig burde gjøre er å starte på denne HER.

Siden vi glemte å ta med flere sett penklær ble det samme kjole i går som julafta. Jaggu godt den har god stretch.

Noe av det vi får mest spørsmål om er nettopp hva vi har spist disse dagene, så det skal vi fortelle kort om. Man kan sikkert se på oss at vi ikke har noe helsekostmeny i jula, det skal være fett og salt, men likevel variert. Og ikke minst mye, det bugner av alt, inkludert magefettet.

Pinnekjøtt, og en pizza til nevøen som ikke spiser pinnekjøtt. Han fikk velge selv.

Julelunsjen var som vanlig, koldtbord med mye julepålegg. Muttern og fattern lager fårerull og sylte hvert år, noe eg ser på som ett av høydepunktene med å komme hjem. Ellers var det laks og eggerøre, noen salater, kakao med krem selvsagt, og (ja tro det eller ei) krabbe. Et lite øyeblikk trodde eg de hadde tatt feil av julekrybbe og julekrabbe, men neida, det er bare fattern som har benytta seg av muligheten til å dra litt teiner i mildværet. Og det var ikke feil med litt krabbe til lunsj.

Ingen jul uten klippfisk!

Julemiddagen ble naturligvis pinnekjøtt med kålrabistappe, poteter og pinnefett (fett fra pinnekjøtt), vi er da på ville Vestlandet, der eter vi sau. Rester fra kålrabistappe og pinnefett ble også tilbehør til 1. juledag, da sammen med klippfisk og poteter. Har du ikke prøvd det har du virkelig gått glipp av noe. Begge dagene var desserten riskrem, etterfulgt av alle verdens sorter sjokolade og potetgull.

Alt her begynner buksa å stramme, og det er bare et tidsspørsmål om når knappene i knappebuksa begynner å ryke. Men vi gir oss ikke på tap. I går sto koldtbord for tur med gjengen nevnt i første avsnitt, og da så eg mitt snitt i å få i meg et lett måltid. Men bordet var duket med alt man kan tenke seg på et julekoldtbord. Salater, spekemat, fårerull, sylteflesk, skinke, eggerøre, laks, sild, reker, krabbe, og sikkert mye mer.

Diett er ikke et tema her i jula, vi koser oss max!

Utfordringen ved sånne måltid blir alltid den samme, å få smakt på alt uten om silden. Ut fra egen profil da eg passerte et speil litt for sakte, kunne det se ut som eg hadde nådd over det meste, og dermed satte eg asjetten pent fra meg. Men bare til kakene kom frem, da måtte det smakes på Verdens beste, smultringer, lefser, tørrevafler, og peppernøtter. Og tror du ikke det plutselig sto chips og sjokolade på bordet da også?

I dag er planen kjøttkaker, men før du tenker at det ikke er så gale, skal det nevnes at i godteskapet til muttern og fattern kan man ikke engang se at det har minka. Blir ikke bare kjøttkaker i dag vettu. Nei, noe nyttårsforsett dropper vi nok, men muligheten for at eg skrur opp målet på skrittelleren over jul er stor.

Dette fikk vi til jul!

Dette har blitt et standard innlegg hvert år 25.des, om hva vi fikk til jul. Mange spør og er nysgjerrige på hvordan vi har feira, og hva vi har fått. Da er det jo ekstra koselig å kunne dele litt om det her, eneste haka må være at vi kosa oss så mye at vi glemte helt å ta bilder utover kvelden.

Leieboeren og meg tok like bilder av hverandre, men ellers ble det ikke tatt så mange bilder.

Vel, middagen var så klart pinnekjøtt, for det har vi alltid her på Vestlandet. Personlig synes eg det er mye bedre og mer spesielt enn ribbe, for ribbe og generelt svinekjøtt spiser vi jo hele året. Og som mange la merke til og har svart på, ja det sto også en grandis på bordet på den snappen i går. Den var til yngste nevøen min, for han klarer ikke pinnekjøtt og har derfor valgt sin middag helt selv.

Dette bilde var det mange som reagerte på.

Etter mat var det riskrem med rød saus, som også la seg greit på sidene før gavene skulle pakkes opp. Først var det en pakkelek fra nabonissene, med en gave til hver, og en kort tekst på hver gave. Gavene skulle deles slik at den som kjente seg igjen i teksten fikk den gaven. Dette ble en artig start på gavedrysset.

Strålende fornøyd med dagen og sokkene fra svigers!

Her har vi en tradisjon som tester tålmodigheten til de ivrigste. Først delte yngste i selskapet ut alle gavene, og etterpå pakka vi opp en og en i tur og orden fra yngst til eldst til alle var tom. På den måten får vi halt ut spenningen litt ekstra, og vi får se hverandres glede over samtlige gaver. Da det var tomt hadde Doc en ekstra gave til mamma og pappa, nemlig en kalender fra «Verdens beste svigersønn» som han kaller seg. Da lå latteren løst ja!

Som du ser, bare fornuftige gaver! Bilde av grandnevøen min legges ikke ut før han er gammel nok til å legge det ut selv.

Av svigers fikk Doc en god kokkekniv og en brunost (fordi vi var tom en dag), eg fikk strikkesokker og håndklær, og sammen fikk vi fire sjokoladeplater. Det kommer vel med! Av leieboeren og barna fikk vi noen stilige skjærefjøler, fra muttern og fattern fikk vi ei formgryte som vi ønska oss, og fra grandnevøen min fikk vi et fint bilde innramma. Nissen kom med et julekort eg en gang i barndommen hadde laga til muttern og fattern, det var nok den gaven vi lo mest av.

Muffinsene selv EG klarer å bake!

Eg har trossa min kjøkkenfrykt og bakt i dag. Du vet eg kjeder meg når eg begynner å bake!

Muffinsene eg lagde er såre enkelt å få til, selv EG klarte det jo. Ikke mange ingrediensene, og ikke mye jobb, ergo perfekt som litt rask snacks. Dessuten gjør DENNE jobben hakket enklere.

Noen vil kanskje si eg var litt uheldig med plasseringen av eplene her… Men gode er de absolutt!


Deig:

150 g margarin

3 dl sukker

3 egg

3,5 dl hvetemel

1 ts bakepulver

Fyll:

3 skrelte epler skjært i båter

Sukker og kanel

 

De hever en del, så ikke fyll formene helt opp. (Dette er ca en tredjedel av oppskrifta)

Kan være lurt å la smøret stå litt i romtemp før du starter, for det skal røres med sukkeret til det blir hvitt. Deretter kakker du i ett og ett egg i røra, og til slutt mel og bakepulver. Rør det sammen til det ligner en mellomting av deig og røre.

Her kan du velge om du vil fordele deigen ca halvfullt i muffinsformer, dytte eplebåter halvveis nedi, og strør sukker og kanel over. Disse steikes da på 175 grader i 20-30 min. Eller om du vil ha røra i en kakeform hvor du danderer epler, sukker og kanel over, da steikes den i 45-60 min på 175 grader.

Uansett om du velger kake eller muffins, så er det ingen som gråter på nesa av å få det servert sammen med ei kule vaniljeis og krem!


(Og beklager reklamen som legger seg midt i oppskrifta, er ikke eg som legger den inn.)

 

Insta / Snap / TikTok

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top