Hei igjen og god søndag! Har dere hatt ei fin helg hittil? Det har vi, denne helga har vært helt innafor. Fredagen starta med besøk av svigers, vafler og en 50 lapp på nabolaget. Lørdagen ble det plutselig ny veteranvogn på oss, og vi hadde avtale med noen venner å komme en tur på besøk, og samtidig få litt blekk på kroppen. Vi dro til Hurumlandet glad og fornøyd for å få nåler i huden, av “Trond Tattoo”.
Doc, som er en skikkelig cowboy, ville skrive det på armen så ingen skal behøve å være i tvil om hva han er. Da det var klart at det skulle komme en tatovør til denne gjengen, begynte jo Doc å leite frem skrifttyper. Han var klar for å bli merka lenge før vi reiste nedover, så det var bare å sette i gang. I stedet for å skrive så mye, slenger vi med en haug med bilder av hvordan det ble.
Det skal visst være bra å spise litt innimellom, og da Blix’n er fra Årdal kunne dem servere hjortesteik og hjortekaker med masse godt tilbehør. Dama hans er steike god på matlaging! Dette var aldeles nydelig, særlig for Dask som er fra ville Vestlandet selv. Ja, måtte jo prøve litt da, selv om eg ikke skal spise sånt.
Så var det Dask sin tur. Eg har en kropp som tror den er litt eldre enn den egentlig er, med MC, muskelverk og leddproblemer. Samtidig er Garth Brooks den store helten innen musikk, ja selv om han holder seg innen alternativ country er han grunnen til at eg har hørt på country siden eg var 4 år. Hva er da bedre å tatovere på seg enn Garth’s låttittel Much too Young to feel this damn old? Her hadde eg en plan på hvordan det skulle bli, men Trond hadde bedre ideer, da var det bare å høre på eksperten. Se bilder av hvordan dette ble, selv eg er strålende fornøyd.
Ja eg er ekte stril, altså øyfolk utenfor Bergen. Definisjonen på en stril har blitt tolka på flere måter, men den mest vanlige skal du få her; Bor du/eller er oppvokst på en øy utenfor Bergen, i den avstand at du i løpet av ett døgn kan ro inn til fisketorget, dytte unna bergensere for å selge dine varer fra egen gård, drikke deg full på overskuddet og gjerne slå ned en bergenser før du ror hjem – da er du en stril. For ordet stril kommer nemlig av ordet strid. Strilene var stridig mot bergensere, så for Guds skyld; ALDRI kall en stril for bergenser, da er hele inntrykket av deg som person ødelagt.
Områdene utenfor Bergen betegnes derfor som strilalandet. Her har vi samme tonefall som bergensere, men langt fra samme ord, setningsoppbygginger, bøyninger og endelser på språket. Eg vil her prøve å gi deg innblikk i språkforskjellene til bybanen og stril.
Forbindelsen mellom bymann og stril, Nordhordlandsbrua
Her kommer noen eksempler på forskjellig ordbruk, og som du ser er det en del store betydelige forskjeller på uttalelsen.
Av ordbøyelser og endelser er det også stor forskjell, hunkjønnsord får av og til en O til slutt på strilalandet, og ellers er det vel store og små forskjell på de fleste endelser.
Bergensk – Strilamål
jenten – jento
humlen – homlo
å være – å vera
dyrene – dyrna
nøtter – net
har gått – har gje
bilene – bilane
stuen – støvo
stranden – strandæ
hoppende – hoppandes
hun kysset han – ho kjøste han
Musikken på strilalandet blir gjerne beregna som “bryggesjau”. Det kan være sjømenn som har skrevet viser til havs, kystfolket inspirert av havet, bygdetullinger som spiller på de lokale bryggedansene. Johannes Kleppevik har en del fine viser, han synger selvsagt på sin dialekt fra Sund på søre Sotra, noe som passer de fleste striler. Så har vi jo morobandet Ausekarane, de reiser rundt og har show på strilalandet og i “bydn”. De hedrer jo Kleppevik, men har mye artige låter selv. Dette er ein typisk strilagjeng, og legg merke til “palahuena” deres, slike må alle ekte strilamannfolk ha. Doc har selvsagt fått ei av mine foreldre 🙂
Da har du kanskje lært nå at, hører du noen med tonefall fra bergensområde, spør HVOR dem er fra, og ikke om dem er fra Bergen. Da sparer du noen for unødig adrenalinforbruk. Men skulle du ha flere geniale eksempler på språkforskjellen her, legg de gjerne inn i kommentarfeltet under.
Slenger med til sist; Amalie Skrams beskrivelse av strilene er vel hvordan en typisk bergenser ser på oss, uten at dem tenker over hvor brautende dem er selv.
Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. … Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.
