Ja det hender jo det blir noen dikt på do, der får eg fred til å være kreativ. Skjønner ikke alltid selv hvordan eg virker, for når eg sitter der og gjør mitt fornødende, da renner det inn med ideer og rim. Har alltid vært sånn uten at eg vet hvorfor. Nå som det har vært ferie har eg jo fått skrevet litt, så hvorfor ikke dele?
Det har vært en helt fantastisk ferie, på camping med venner. Egen live musikk fikk vi jo av noen Hilljacks. Vi har hatt sol og feit god mat hver dag, unger som har bada og lekt dagen lang. Vi voksne har gjerne kosa oss med sprudlebrus på kveldene, og det har hele tida vært noe å le av.
Det å sette seg fast i ei vaskemaskin som man må betale for å få åpna, eller å bli livredd for en kanin med røde øyner. Noen har bomma på spillvannstanken med vann som sikkert inneholdt all inclusive. “Noen” kokte av hanken på lokket til tekanna, og limte fast en tube lynlim på fingeren. Nei vi har ikke kjeda oss ett sekund.
Her får dere et halvseriøst dikt fra do torsdagskvelden, og noen bilder fra ferien under.
Skreiv doesi i går kveld, det var siste tur på do før vi sovna. Ja etter dram blir man gjerne litt luftig, og man vil gjerne unngå å slippe løst slikt under sin kjæres dyne. Det er slikt man gjerne tenker etter noe godt i glasset, og hos meg kommer jo ofte tankene ut som poesi når eg sitter på do.
Starten på resten av ferien er i gang, med ny gearolje på sheriffen selvsagt. Siden vi starta første del av ferien så bra med å ta med live musikk, fortsetter vi i samme stilen og har med musikere også nå. Denne gang var vi så heldig å fikk følge av vokalist og gitarist i Hilljacks, Karina og Ståle, og guttungen deres. Med fulle tanker og vomfyll var vi klare for avreise mot bedre vær.
Turen denne gang går sørover, ja så langt som til Telemark. Det ryktes om bedre vær og kjentsfolk der, da var jo valget greit. Faktisk så er det ei ungdomsvenninne, Leni, som satt og trippa der, hun ville jo hilse på igjen, og da var ikke vi vanskelig å be. Har hatt så mye moro sammen med hun, ja vi burde vel blitt æresmedlemmer på polet før fylte 18.
Med køntri på popanlegget freste vi nedover mot sola. En stopp i Notodden ble det jo, kjøleskap måtte fylles opp. Her fant eg også noe som Leni og eg konsumerte litt av for ca 15-16 år siden, Passoa, det måtte jo kjøpes. Nei vi var kanskje ikke gamle nok, men hvor mange har ikke smakt litt før 18 årsdagen? Men vi så foreløpig ikke noe sol på turen.
Vi kom trygt frem, etter at Karina og Ståle hadde ergra seg ei stund over snilefarten til Doc i tre timer. Fikk ned støttebein på vogna, og Ståle vatra bobilen to ganger for sikkerhets skyld, etter å ha snudd bobilen en runde. Moro gjensyn med Leni og familien, og et felles måltid før vi fant noe godt i glasset. Fortsatt ikke sol.
Jaggu hadde vi alle noe å prate om, og timene ble seine. Ungene til våre campingvenner la seg litt etter litt, og det var bare vi “voksne” som ble sittende igjen. Men du verden så vi har kosa oss. Natta henta oss inn til slutt, og vi kunne legge oss i vår oppvarma Bjølseth. Ja gasskamin er undervurdert, selv på sommeren, for sola skinte jo så det plaska i gresset. Men først en dotur mens Doc og Tassen gikk og la seg. Da eg kom tilbake ble Tassen så skremt at han bøksa opp på do en runde (ja portapottien), før han kasta opp to steder på gulvet. Heldigvis tok Doc ansvar og tørka opp så vi alle tre kunne legge oss. Det har altså nå slutta å regne.
Nå er det visst morgen igjen, og vi samles til mat igjen. Formen er ikke så verst, bortsett fra noen voksende myggstikk. Men nå er det pinadø sol! Camping er virkelig livet.
Nå har vi hatt ei uke på ferie uten Tassen, og det gjenstår ei uke med Tassen. Vi har tenkt ut at det er passende med ei uke på en rolig campingtur. Klær og vogn er vaska, og gubben skulle bare sveise eksosanlegget på cherokee’n – igjen – før vi nærma oss kjøreklar. Hva skjer da? Jo han finner ut at det er feil gearolje på gliset, derfor tikkelyden vi har hørt ei stund. Ny olje var ikke bare bare å få tak i, se videoen, så forstår dere hvorfor vi begynner å bli lei biltrøbbel nå.
Ja gubben kara seg hjem att fra ‘tema, la seg under ene bilen her. Da ble problemet faste og runde bolter, altså nesten umulig å få ut gammel olje. Når den var ute var det altså å få tetta og fylt ny olje. Med litt sveising har tydeligvis Doc fått til noe da, så nå er det da gearolje på pengesluket. Men det er ikke helt tett, så det gjenstår å se om set nå blir noe mer ferie på oss. Kommer nok an på om tetningsguffa tørker…
Tirsdags morgen fortsatte vi ned mot Vinstra. Med feber og bronkitt, men vi ville gjøre et forsøk i allefall. Stoppa og handla litt, måtte jo fylle opp kjøleskapet igjen etter flere dager på tur. Og så bar det rett ned i køen til countryfestivalen, der vi møtte Monika (Redneckfrue) og Kristian. Der hadde jo folk stått fra mandagen, så vi kom oss ikke helt fremst i år heller, men mer enn godt nok vil eg påstå.
Etter ei stund ble køen lang bak oss, og det gikk gjetord om kjentsfolk bakover. Vi tok en ruslerunde og fant en kamerat, Stian, som vi satte oss med. Da kom det plutselig dinglende to karer som spurte “There’s a man laying behind your camper, is that someone you know?” Og vi måtte forklare etter beste evne at vedkommende bare tok en blund fordi han var full. Etter litt om og men skjønte vi hvem disse amerikanerne var, Doug Adkins og gitaristen! Da måtte dem pent takk spille for oss der vi satt, se video av dette under her.
Onsdagen kom og vi sjekka inn, i enda dårligere form selv etter 12 timers søvn og mye Paracet. Det gikk fort å komme på plass og få sprette første pils, og første nabo kom og hilste på. En Ford bobil fra 90. Flere naboer dukka opp etterhvert, og det livna til og begynte å bli gøy. Ut på kvelden fikk vi med oss at Doug Adkins laga skikkelig show på scenen, og vi fikk CD av han. Og jaggu klarte Doc å finne et nachspiel i et fortelt, før vi rusla mot vogna for natta.
Neste morgen var fortsatt feberen på plass, og Doc begynte å bli skikkelig dårlig. Eg sto med Jack i ene hånda og bilnøkkelen i andre. Vurderte lenge om eg bare skulle kjøre på hytta. Snart var resten av gjengen vår på plass også, og dem fikk overtalt meg til å bli og fortsette festen. Og så fikk eg en steike god dram av Siw og Johnny, den var så god at eg lå i fosterstilling og tuta fra melkekartongen. Nei, chili skal ikke drikkes, men eg måtte jo være like tøff som de andre da!
Aldri Vinstra uten bakt potet
Vel, dram ble det, og vi hilste på mye morsomme folk, kosa oss skikkelig hele dagen. Ut på ettermiddagen var det på med kjole og dress, må jo alltid pynte oss litt da. Fikk med oss noen konserter før vi bytta om til vanlige klær igjen, korsett unner eg ikke min verste fiende når bronkitten står på som verst. Fikk med oss litt flere konserter etter det, og jaggu Doug Adkins enda en gang. Den mannen vet å lage liv, spiller som Garth Brooks og synger som George Strait. Og så fikk vi med noen venner tilbake til campen vår på nachspiel, der vi holdt det gående til kl 5.
Fredagen var vi da så dårlige begge to, av både det ene og det andre, at vi ble liggende å vurdere om vi bare skulle stikke på hytta. Det er jo begrensa hvor gøy man kan ha på festival når man er syk. Vi prøvde å slappe av og hente oss inn igjen, men det lot seg ikke gjøre. Før vi visste ordet av det var alt rast ned, inkludert dram fra dagen før, så noe mer hvile var bare å drite i. Da pakka vi pent sammen og stakk på hytta.
Hytta på Goppollen sto der og bare venta på oss, og det var helt innafor å innlosjere oss der ut helga. Her var det ikke et menneske å se, ikke noen bekymringer, bare kos. Og noen sauer selvsagt, ja akkurat det kunne helt klart minne om Vinstra da. Vi har kosa oss i to dager med total avslapping, biff og svinefilet. Sett hele sesong 2 av Norske Rednecks på Dplay, det kommer på TV MAX 29. august for dem som ikke har Dplay konto.
Nå er vi på vei hjem fra hytta, hatt en pitstop på McDonald’s, og en ved Mjøsa der vi kjøpte jordbær og saft. Doug Adkins er selvsagt på popanlegget. Vi gleder oss til å hente Tassen hos svigers, for han har vi savna nå i 10 dager. Og enda har vi ei uke igjen med ferie!
Ja dans på “løo” ble det, til langt på natt for noen. Det var jo suksess det, så bra at vi var mer eller mindre sengeliggende søndagen. Skulle egentlig til Åsane og se Eidsvoll 1814’s U17 spille kamp, ja amerikansk fotball, men ingen var kjørbar dessverre, og alle var litt uggen i formen. Søndagen gled bare rolig forbi egentlig. Eneste nevneverdige var vel at Doc måtte se Brann – Vålerenga sammen med tre Brann-supportere, og heldigvis for husefreden ble det uavgjort.
Både Barbro og meg hadde sminka oss til låvedans
Monica hadde forresten handla seg poletta her om dagen, så hun og vår eldste søster, Jannicke, reiste til Sandnes for å hente denne. Hele familien gleda seg til å se “nyvogna”, men måtte vente til mandagen. Da hun kom hjem ble det jo selvsagt litt spøking og latter, for solseilet var jo større enn vogna. Og overmadrassa til Monica fikk ikke plass i vogna, så den arva vi. Polettaen var jo faktisk fin og romslig tross sine 10 kg i nyttelast, passende fin vogn til Monica.
Mandagen kom forresten litt bust på, selv i ferien. Det var klesvask, dotømming og lett rydding i vogna. Ellers litt dilling og avslapping frem til pappa kom fra jobb. Vi fikk i oss en god middag og reiste innom bestemor, eg reiser ikke fra Vestlandet uten å hilse på hun, superbestemor. Etter en visitt der snudde vi bilen østover igjen.
Turen gikk strålende et stykke, bortsett fra den golfen som vingla mellom 60 og 90 hele veien til Gudvangen. Vi hadde jo sett skilt langs veien, om veiarbeid og kolonnekjøring i Gudvangatunnelen fra kl 20. Det er for så vidt greit det, men med en kokende bil tok frustrasjonen oss fort.
Noen km inn i tunnelen ble det bom stopp, og sheriff’n kokte. Doc fikk satt bilen i park, løp frem og fikk kobla ut vifta før møtende kolonne kom. Ja denne bilen har misforstått ett og annet, når vi kobler ut vifta begynner den å gå. Bilen fikk kjølt seg litt så vi kunne fortsette i kolonna.
Men det var ikke som skiltet viste nei, for det var veiarbeid og kolonne i nesten alle tunellene til Aurland. Automatgir og vogn bak, opp og ned i fart, mye nedoverbakker med bremsing. Vi kjente jo det lukta svidd, og regna med det kom fra semien fremfor. Men ved neste kolonnekø løp vi ut og sjekka, og ganske så riktig var det vår bil det lukta av. Tomt for bremse på høyre fremhjul. Vi holdt god avstand ei stund da ja. Først i Lærdalstunnelen begynte bilen å bremse jevnt igjen, vel, da var den heldigvis bare varm.
Fortsatt ved friskt mot
Veiarbeid nesten sammenhengende fra Gudvangen til Lærdal. I fellesferien. Arbeid i alle tunneler, men ingen med maske eller noe for eksosen. Kokende motor og varme bremser, sure turister. Dette burde ha vært klart på våren! Resultatet ble mange stygge forbikjøringer i Lærdalstunnelen, av både personbiler og lastebiler.
Aggresjonen la seg vel oppe på Filefjell. De fleste andre biler kjørte mot Hemsedal. Vi skulle jo videre til Vinstra, da er raskeste rute via Beitostølen. Etter å ha bikka toppen var klokka rundt 23, og vi ble trøtte. Vi fortsatte likevel til Beitostølen, etter enda mer veiarbeid og omkjøring, og selvsagt begynte bensinmåleren å lyse. Ingen bensinstasjon på 3 mil! Med klump i magen og et fælt lys i dashbordet rakk vi akkurat YX på Beitostølen!
Noen liter suppe rikere på sheriffen, kjørte vi forbi sentrum og fant en rasteplass på Valdresflya for natta. Jaggu var det innafor å strekke ut beina. Og med ny overmadrass ble dette ei god natt. Men vi har kommet oss gjennom kokende motor, brente bremser, lysende bensinmåler i flere mil, og ellers diverse. Ja nå bør jo både lottorekka og nabolaget slå inn!
En del av dere lesere har nok fått med dere at vi skulle reise på tur med vogna i sommer, og at det derfor ikke blir så mye blogging. Nå sitter eg i passasjersetet igjen og har tid til å knote ned litt oppdateringer til dere. Ferien er jo godt i gang, og vi har vært en tur på Radøy. Vi skal nå videre og slappe av litt i kveld før det braker løs på festival.
Turen begynte rundt kl 15 torsdagen. Da måtte Doc levere budbilen så noen andre kunne kjøre i ferien hans. Den skulle altså til Roa som er på veien mot ville vesten, og eg måtte kjøre sheriff’n med Bjølseth’n bak i en liten time. Siden eg bare har kjørt med vanlig henger var jo dette noe uvant, og eg satt i 50 min med småpanikk for å få sleng eller noe. Mye kan jo skje, og skjer det når eg kjører er det min feil uansett. Kan jo ikke gi Doc noe grunn til å skylde på meg, så eg kjørte med andakt, og det gikk faktisk bra.
Vi fortsatte videre med Doc bak rattet og meg som kopilot. Det gikk jo litt bedre for min del, for da kunne eg slappe av og ta noen halvdårlige bilder underveis. Midt på Hemsedal tok vi en pitstop og venta på Kjell Vegard som plutselig hadde ombestemt seg. Han skulle egentlig ha vært på Skjåk i helga, men ble lurt til å spille til dans på “løo” hjemme. Han var ikke langt bak, så vi møttes og kjørte videre.
Det ble kveld, så vi stoppa i Lærdal og tok det helt piano. Frokosten sto Doc for, egg og bacon, det er aldri feil. Og så var det bare å trakke på til Radøy. Det vil si, det ble is på Voss på veien. Det gikk jo sånn någen lunde greit da, bortsett fra de kraftige bremsesporene rett ovenfor Trengereid. Ja der var det kø rundt en sving, og vi fikk erfare at bremsa på vogna virker. To sett bremsespor.
Vel fremme på Radøy tidlig på dag, og muttern og fattern var på handling. Vi fikk da med søstera mi, Monica, til å overraske de. Tok med hver vår campingstol og satte oss i innkjøringa i dalen, med pils og sørstatsflagget. Mamma og pappa som da trodde vi fortsatt var på jobb, fikk seg jo en god latter.
Barbro og Dag var også på vei. Eg spurte jo hvor dem var, og fikk svar at dem ikke visste hva det het der dem var, men dem hadde en fergebillett. Vi skjønte jo ingenting, i allefall ikke når dem plutselig sto utenfor like etter. Noen blir alltid lurt eller overraska når denne gjengen samles. Kvelden gikk deretter med på å prate og grille, og ja noe lurt i glasset selvsagt, i gapahuken.
Noen av dere har kanskje sett videoen Doc la ut på fb av sangen han hadde laga. Den kan dere se på vår fb side Doc og Dask. Ellers kommer mer fra ferien en annen dag, for nå er eg sliten her. Vi tales.
Hadde en knall ide til blogginnlegg i går kveld, men siden eg nå har glemt den gjør eg noe helt annet! Dere skal heller få servert noe så enkelt som mitt tryne gjennom dagen. Eg har jo fått “selfieholder” av tantebarna til Redneckfrue, så det er på tide med noen selfies! Her tar eg for meg daglige situasjoner, og mine reaksjoner på dette. Vel bekomme!
God morgen! Trøtt i trynet, poser under øynene, men like blid. Straks jobb. Burde kanskje kamme håret.
Første røykepause på jobben, litt vind og overskya. Men men, jobber 50 %, så ikke lenge igjen her nå.
En liten pause til gitt, hva gjør eg og hvor er eg?
Mat! Ja måtte ha noe å gnage på før bringa mi åpner seg her, da ble det horn fra i går. Har eg noe mellom tenna?
Og så begynte hoftene å verke. Ikke mye betonggulv eg tåler før det skjærer seg tydeligvis.
På vei hjem fra jobben, og godt er det. Straks en dusj, og så mer mat. Ja mat er jo livretten min, enkelt og greit.
Før dusjen, jada godt å være hjemme fra jobb.
Etter en dusj, har fjelga meg litt da, gubben må ha noe å se på vel?
Nei skal dette innlegget ut i dag, får det holde nå. Gidder ikke holde på til langt på kveld, så dere får forestille dere hvordan eg ser ut i løpet av ettermiddagen og kvelden 😜
Når man er så sliten at man ikke er menneskelig på en mnd, hva får opp energinivået da? Jo å pakke til ferie! Det er en fryd å klargjøre vogna, å vite at snart reiser man bort for å bare kose seg og nyte livet. Forberedelsene til avslapping og kos, kan kurere et menneske. Stoler og bord er funnet, og solseil er testet, vi nærmer oss.
Almost there
Rydde litt i vogna, finne frem sommerklær og boots, vaska litt i vogna, det er herlig. Bikkja står i bånd ute og følger nøye med, han elsker campinglivet. Men denne gang får ikke han være med, for vi skal jo innom countryfestivalen på Vinstra neste uke. Barn og dyr har ikke noe på fest å gjøre, det er både Doc og eg enige om.
Først går turen til ville vesten, altså Radøy. Det blir kalas hos familien min, for muttern fyller år. Vi gleder oss som unger til dette, for det kommer masse folk fra land og strand, for å feire. Det blir jo på “løo” hjemme, altså en låve ja. Så det passer jo midt i blinken. Da må vi jo ha med nogenlunde pene klær, så da er det bare å raide klesskapet.
Ikke alt for store plassen, Not the biggest closet
Ellers blir det jo noen rolige campingdager før det i neste uke braker løs på Vinstra. Da blir det hæla i taket og haraball. Når Doc er på Vinstra er han litt som ei bikkje, løper rundt og skal hilse på alle minst tre ganger. Eg ser han når han er innom og henter dram eller sover, det er visst bare sånn det er. Heldigvis har eg selv masse kjentsfolk på festival også, så eg og ender vel opp med å vimse rundt og hilse på kreti og pleti. Er det som er festival, og på kveldene er det på med finstas og gå på konsert.
Vi kan vel ærlig si vi gruer oss litt til søndagen på Vinstra, men i år har vi vært smarte og tatt ferie uka etter. Da får vi henta oss inn igjen litt, og kanskje gjort litt fornuftige ting hjemme. Om vi ikke drar ut vogna igjen da. Det kan jo nå være at det ikke blir så mye blogging fremover, men det ligger jo flust med innlegg i arkivet, så det er bare å bla der om du kjeder deg. Skulle vi være så heldige å få noe morsomt på film, havner det på YouTube. Vi skal gjøre vårt beste for å holde dere oppdaterte i ferien.
En pust i bakken og poste blogg, a little break to post on blog
Håper da også at leserne våre får en flott ferie, nå gleder vi oss til å rømme fra hverdagen 😉
When you are so tired that you are not human in one month, what is the energy level then? Yes to get ready for vacation! It’s a pleasure to clarify the caravan, knowing that soon you get away just to enjoy yourself and enjoy life. Preparations for relaxation can cure a human being. Chairs and tables are found, and the awning is tested, we are approaching.
Clean a little in the caravan, find summer clothes and boots, it’s wonderful. The dog is outside watching closely, he loves camping life. But this time he is not allowed to join, because we are going to the country music festival next week. Children and animals have nothing to do at party’s, Doc and I agree on that.
First the trip to the wild west, to Radøy. It’s gonna be a party with my family, for my mama count years. We are looking forward to this because people come from all over to celebrate. It will be in the barn at home. So it fits us perfectly. Then we have to wear pretty clothes, so it’s just raiding the wardrobe.
Otherwise, it will be some quiet camping days before it breaks to Vinstra next week. Then there will be the heels in the ceiling and lots of fun. When Doc is on Vinstra he is a bit like a doc, runs around and says hi to everyone at least three times. I see him when he’s in and retrieves a new drink or sleeping, it’s just the way it is. Fortunately, I have a lot of friends at the festival too, so I end up wandering around and greeting them. That’s what festival is all about, and in the evenings it is on with the finest clothes and go to a concert.
We can honestly say we’re having a good time for sunday at Vinstra, but this year we have been smart and have vacation the week after. Then we’ll be able to get back in and maybe do some sensible things at home. If we do not leave for a new trip in the caravan again then. It may now be that there is not so much blogging in the future, but there is a lot of posts in the archive, so just browse it if you’re bored. Should we be lucky to get some fun on movies, it ends up on YouTube. We will do our best to keep you updated during our vacation.
Hope that our readers will have a great holiday to, now we are looking forward to escape from everyday life 😊
Da er det endelig tid for å finne ut hva som feiler skulder og hofter. Er det ikke det ene, så er det det andre, sa kjerringa som blødde neseblod. Ja så her er det jo både betennelse i fordøyelsessystemet, og litt diverse vondt her og der. Nå har eg venta langt om lenge og lengre enn langt, på røntgen og MR av noen ledd, og det blir spennende om dem finner ut noe. Til Kongsvinger gikk altså turen i dag, og det er greit. Begynner å bli kjent på sykehuset der.
Ingen venting for en gangs skyld, så eg kom fort inn på første post. MR av høyre skulder først. Ble da lagt litt halvskakt på benken og ført inn i trommelen, ja med lukka øyner selvsagt. Er jo litt vel trangt der, og eg vil helst unngå panikk, for da må eg vel til pers igjen. Samtidig kjempa eg en hard kamp mot hosterefleksen, for man skal jo ligge helt rolig.
Man får jo på hørselvern med musikk i pga støyet, men den musikken hørte eg ikke. Kunne nok ha skrudd opp volumet en del ja. Men nå gikk det sikkert under 10 min før dem kjørte meg ut igjen da, det var jo kjapt. Glad og lykkelig for at det var over, skulle eg til å reise meg opp. Men nei. Dem hadde jo bare tatt feil skulder, så eg måtte snu meg og ta 15 nye minutter i “klaustrokammeret”. Har man ikke klaustrofobi fra før, så får man i alle fall det på MR! Var så syndig å åpna øynene et øyeblikk, og alt eg kunne tenke på var “om det tar fyr her er eg dau”! Ekkelt..
Vel vel, tid for røntgen. Det hadde jo ikke gjengen her fått med seg tydeligvis, men eg hadde med innkallingspapirene, og der sto det. Siden det kanskje kom litt bust på radiografene, ble det jo noe venting. Noen kom ut i gangen og lurte på navnet mitt, og eg svarte høflig og pent.
Etter ikke så altfor mye venting, kom eg inn. Da var det bare å strippe ned til trusa og legge meg på en benk igjen. Denne gangen var det bare fire kjappe bilder i forskjellige vinkler, så det gikk jo fort og smertefritt. Selv om noen av stillingene ga meg litt blåfilmfølelse.
Vel overstått, og som seg hør og bør, belønning. Det fikk eg alltid som liten av muttern når eg var flink hos lege og tannlege. Nå i voksen alder er en vaffel i kiosken helt topp, og en liten iste. Og ute på parkeringen var det jaggu over en halvtime igjen på parklappen! Da har det altså gått unna i dag da, det er ikke verst, til tross for dobbelt med MR og glemske radiografer.
Then it’s finally time to figure out what’s wrong with shoulder and hips. If it’s not the one thing, then it’s the other. Yes, so it’s both inflammation in the digestive system and a little misery here and there. Now I’ve been waiting for long and longer than long, on X-ray and MR of some parts, and it’s exciting if they find out anything. That’s why I’m going to Kongsvinger today. Getting to know the hospital there.
No waiting for once, so I quickly got onto the first post. MR of right shoulder first. Then lay a little half-shake on the bench and put into the drum, yes with the eyes closed obviously. Is it a little cramped there, and I prefer to avoid panic, because then I have to do it again. At the same time, I fight a hard fight against the cough reflexes, because you have to be absolutely calm.
You get hearing protection with music because of the noise, but I did not hear that music. Could probably have turned up the volume some, yes. But now it was safe for 10 minutes before they drove me back out, it was quick. Happy because it was over, I would like to get up. But no. They had just taken the wrong shoulder so I had to turn around and take 15 new minutes in the drum. If you do not have claustrophobia before, you’ll get it on MR! Be so sinful to open your eyes for a moment, and all I could think of was “if it starts to burn here I’m dead”! Disgusting..
Well, time for X-ray. It had not been informed to the gang here, obviously, but I had the notice papers, and it stood there. Since it was a bit of surprice on the radiographs, there was some waiting. Someone came out in the hallway and wondered my name and I responded politely.
After not too much wait, I came in. Then just stripping down to the underwear and laying on a bench again. This time there were only four quick pictures at different angles, so it went fast and painlessly. Although some of the positions gave me a little porn movie feeling.
Well done, and as it should always be, reward. I always got that little something from mom when I was a good kid at the doctor and dentist. Now in adulthood, a waffle in the kiosk is very good, and a little ice tea. And in the parking lot, there were still half an hour again on the parking! Then it’s gone fast today, it’s not bad, despite double with MR and forgetful radiographers.
