Ja da var denne helga passert også, og vi har virkelig kosa oss. For noen starta helga litt tidlig, for onsdagen når eg kom hjem fra jobb sto det ei ekstra vogn og en bobil i hagen. Det var litt familie fra ville vesten, og hagen vår fikk igjen et nytt navn, Bingobanden camping. Muttern og fattern, og ei tante med kompanjongen sin. Da ble det jo grilling og bålkos både onsdag og torsdag selvsagt.
Fredagen etter jobb skulle vi jo på Dokka camping og se Hilljacks – igjen. Tante og “onkel” reiste videre på ferieferden sin, mens mamma og pappa ble med til Dokka. Naboen vår Smeen tok med ei venninne og bikkja og joina oss også. Turen gikk altså til Dokka camping, hvor vi fikk plass ca 2 mil fra resepsjon og sanitæranlegg, det føltes i allefall sånn. Ja svær camping med altfor mange gater, og lett å gå seg vill. Men det var satt ut en henger med dasser like ved oss, Landsbydassen het den visst, et passende navn. Ren og pen var den også.
Vi rigga oss til og sveiva ned støttebein, fant frem møblementet som ble stående igjen etter forrige fest, og grilla oss en enkel middag. Skal vel nevnes at vi er ett støttebein delvis i manko etter litt hard medfart på en festival i sommer, men det er stødig så lenge vogna står rolig.
Ja som sagt fikk vi tulla i oss noen pølser og diverse før Lise og co dukka opp, denne gangen uten Freddy Kalas (mulig noget intern). Nå har jo gubben montert anlegg i vogna, så det ble et artig vorspiel med masse venner og familie. Vi hadde jo ikke pappkrus, bare små likørglass, så gjestene drakk mange drammer. Muttern hadde noe skummelt godt som eg og Doc fikk smake på, Jack Daniels Fire. Minner om Fireball, bare mer lettdrikkelig.
Plutselig var tida inne for å bytte klær, ja vi måtte jo ha på dress og kjole, pynter oss alltid for storfavorittene Hilljacks. Mamma og pappa kledde seg også staselig fint, de har jo så flotte antrekk selv. Vandringen gikk så opp til Lavvotunet, og jaggu var det en stilig plass. I skikkelig western ånd, så vi med penstasen følte oss jo ordentlig hjemme.
Hilljacks var godt i gang når vi ankom, og folk livna til litt etter litt. Nå er jo den gjengen god på å lage liv da, og flere av dem var nede på dansegulvet under konserten. Sånt er skikkelig gøy, og vi kosa oss maksimalt. Eg tøffa meg til litt igjen, og sang litt med Karina på Country Roads, uten å være redd! Ellers var vel alle i gjengen vår ute på dansegulvet flere ganger, og vi hadde det så skikkelig gøy under hele konserten.
Når neste band gikk på scenen fant vi ut det var på tide å skifte klær, og det var her problemene begynte å dukke opp. For de som kjenner Doc vet kanskje hvilken maur han er på fest, ordet sprettball har ofte blitt brukt for å beskrive han. Så joda, gutten forsvant og eg gikk meg vill, tror eg passerte samme spikertelt ca fem ganger før eg skjønte hvor elva kunne krysses.
Med mer praktiske klær på vandra vi opp igjen, og der var jo gjengen vår fortsatt. Men bandet som spilte da levde i allefall opp til navnet, Bøgdabråk, så vi stakk på leit etter nach. Det var ikke vanskelig å finne, for vi kjenner jo folk over alt, så Doc fikk lokalisert en kamerat, og guida meg og Lise via tlf opp dit.
Tenker vi nå bare fortsetter på lørdagsmorgen, for eg har ikke nok “inspirasjon” til å skrive noe sammenhengende fra resten av natta. Det ble jo egg og bacon, og pappa bød på en skvett kaffe. Helt topp. Siden det bare var Hilljacks vi skulle høre kneppa vi på vogna og loffa videre. Mamma og pappa mot ville vesten, Smeen mot ei ukjent badestrand, og vi mot Gjøvik.
Vi hadde jo store planer om å campe videre, så vi måtte fylle på litt i både kjøkken og spa-avdeling i vogna. Europris ble redningen. Planen var jo Glomstadbukta Fristrand (naturiststrand), for der ligger jo Gjøvik campingsenter like ved. Men nei, nå var den plutselig bare åpen for fastboende. Vi parkerte ved stranda og kledde av oss for å jevne ut skille, og gjett om det var herlig. Å lufte både det ene og det andre, og bade uten å måtte ligge i den våte bikinien etterpå.
Vi ble der bare halvanne time ca før vi kjørte mot hjem, og siden alle rasteplasser og fine steder var opptatt endte vi opp hjemme. Helt OK. Det ble jaggu grilling der også, pulled pork og coleslaw i burgerbrød, med mye bbq saus. Nå har eg vel snart gått opp igjen de 7 kg som magesårene fikk bort i vår, men denne helga var verdt det. Resten av lørdagen gikk med til avslapping og Øystein Sunde på TV. Søndagen nå blir slapp og god. Nå har eg fått lada opp til ny uke på betonggulvet. Vi tales.
Vi synes jo det er deilig å slippe klær på stranda, og det hender vi er nakne hjemme av og til. Mange skjønner ikke dette fenomenet, det finnes folk som mener dette er ekkelt og motbydelig. Men hva er mer naturlig enn kropp? Kropp er ikke verken tabu eller ekkelt, så hvor noen får slike vrangforestillinger må jo gudene vite. Fordommer i oppdragelsen kanskje, ikke vet eg.
Det er også folk som tror dette er perverst, tror at menn går med spettet i spenn på slike steder. Det er feil. Om noen er på naturiststrand for seksuell nytelse, har dem virkelig gått feil. Alle med seksuell oppførsel blir bortvist asap. Dem som kontakter meg på sosiale media fordi dem tror det er fetisj, blir blokkert. Ja etter at eg har skrevet litt med dem for å se hvor langt dem går, kan jo bli bra bloggmateriale selvsagt.
Det er på tide å få frem det positive med naturisme igjen! Som naken slipper man jo å hele tida måtte handle siste mote for å være kul, og det er ingen som ser om man er rik eller fattig. Eg fant ei liste på nettet med 10 grunner til å gå naken, og nå som det har vært en del rare diskusjoner ang både naturisme og nakengolf, som var nylig, følte eg det var innafor å dele denne lista.
Du slipper å stå i kø for å få skifte på do- og du slipper å falle når du prøver å gjøre «underbuksetrikset»
Du- og unga slipper å gå rundt med våt sand i badetrusa hele dagen.
Ved å droppe badetøy kjøpt på HM og lignende butikker lar du være å bidra til en bransje som underbetaler arbeidere- som allerede har tøffe arbeidsvilkår.
Du skåner miljøet.
Du sover bedre naken, og par som sover nakne sammen har visstnok et bedre parforhold. Nakenhet gjør deg avslappet og øker velvære.
Du lærer barna dine om den naturlige nakne kroppen, som en kontrast til en opererte pornokroppen de vil se fra tenårene av.
Du får tilført mer vitamin D ettersom du ikke dekker til kroppen med klær.
Det er mindre sannsynlig at du får sopp i underlivet, ettersom du lufter det- og ikke går i vått badetøy i timevis.
Du viser for omverdenen at kropp er mer enn sex- og at kroppen ikke er en smykkegjenstand som skal skjules- eller vises frem- bare være som den er.
Det likestiller kjønnene i større grad. Det bør være like naturlig og greit for kvinner å gå i baris- som menn!
Selv har vi ikke hatt tid i år til å reise på naturiststeder, det er jo hele tida noe som skjer. Vi har mange venner som ikke er naturister, og vi vil jo gjerne kunne tilbringe ferie og fritid med dem også. Da blir det oftest vanlig camping. Det er jo superhyggelig, vi klager jo ikke. Men nå har eg fått så mye skille av bikinier og bh’er, at det er på høy tid med en tur til Sjøhaug i løpet av sommeren. Må få slippe løs naturen og jevne ut skille. Men nå denne helga går turen til Dokka for å høre på Hilljacks med påkledde venner og familie 😉
Sommer! Det betyr all mulig slags mat på grillen. Svin, biff, lam, pølser, kylling osv, og det er så godt! Det er helt fantastisk hvor mange muligheter en har på grillen, gjerne noen grønnsaker og tilbehør også. Finnes ikke begrensninger. Bare å fyre opp og marinere alt en finner og la det godgjøre seg over glødende køl. Nam!
Noen mener dette er barbarisk. Vi er kaldblodige mordere. Tenk å drepe et dyr som bare vil leve og ha kjærlighet, bare for å spise det. Ifølge en del veganere er vi nemlig fæle folk som dreper levende vesener bare for egen nytelse. Eg har fått høre det og lest mange meninger i det siste, og i følge disse menneskene finnes der ikke noen unnskyldning for å spise kjøtt – eller spise er drept individ, som dem sier.
Men! Når sant skal sies. Eg var på gastroskopi for ei stund siden, og eg har tatt mange rare prøver siste året pga smerter her og der. Og flere spesialister har fortalt meg at kroppen min MÅ ha kjøtt. De næringsstoffene man får i piller og kosttilskudd vil ikke kroppen min ta opp, det blir oppfatta som falsk næring. Eg blir syk om eg ikke spiser kjøtt. Siste spesialist eg var hos ba meg om aldri å bli veganer.
Derfor lurer eg, er eg en kaldblodig morder? Eller følger eg bare næringskjeden slik evolusjon og utvikling har forma meg? Er det synd på dyr som må dø for at eg skal få mat? Eller skal eg lide for å la vær å spise den maten som er beregna på oss mennesker?
Ja det er mange dyr som lider i verden, og som oppvokst bonde vet eg hvor ekstremt strengt det er med dyrehold i Norge. Norske bønder må faktisk bygge om fjøs så fort det kommer nye restriksjoner for å oppnå kravene til både høyde, romslighet og komfort for dyrene. Storfe skal også ha minimum 8 uker ute på beite, og eg vet mange får mye mer utetid og mosjon enn dette. I Sverige prøver dem å bli kvitt denne regelen, mens i Danmark finnes der ikke per dags dato noe slik regel. Dette er bare ett av mange eksempler på hvor mye bedre dyr har det i Norge enn ellers i Europa, og derfor kjøper eg konsekvent norsk kjøtt.
Eg kan ikke si eg føler meg særlig barbarisk og fæl når eg spiser kjøtt, for hva er da ulven, løva, tigeren og alle andre kjøttetere? Dem river ihjel bytte sitt og begynner gjerne å spise på det mens det enda har puls. Eg spiser norsk kjøtt fra hovedsakelig gode norske bønder, som behandler dyra pent helt frem til de leveres for en human avliving. Derfor vil eg avslutte dette innlegget med å si; TAKK FOR MATEN KJÆRE NORSKE BØNDER, EG TRENGER DERE!
Legger ved noen bilder tatt av bøndene selv
Foto: Thorbjørn Arntsen
Foto: Tonje Jønnum
Foto: Nordåsen Gård
Foto: Anniken Gran Bratli
Foto: Hanne Dragsnes
Og selvsagt meg selv meg selv på beite til Redneckfrue’s søster Foto: Redneckfrue
Første dag på jobb etter ferien begynte bra. Faktisk så bra at eg bare fikk noen få timers søvn fordi Doc hadde totalt hosteanfall i natt, så eg la meg på senga i gangen. Det hjalp jo lite, for kl 5 kom sola gjennom vinduet der og rett i fleisen på meg. Vel det ble da noen timer før uret ringte inn hverdagen, og eg måtte stå opp. Kom meg på jobb til kl 7 og ble møtt av hyggelige kollegaer, og passe mengde varer å håndtere. Jobber jo på lager, så det varierer alltid med hvor mye vi har å gjøre.
Fikk raskt starta opp PC’en, og kom knapt i gang før ene kollegaen kom bort med de nye verneskoene eg bestilte før ferien. Ja med alle de skavankene eg har hjelper det faktisk med nye sko av og til. Pakka de opp og fikk de på, svarte og rosa av alle ting. Kult! Litt stive til å begynne med, og etter to uker på ræv i en campingstol, ble eg fort sliten i beina. Hva hjelper da? Jo, eg kjøpte meg ei cola og satte radioen på P10 country, da glemmer man vonde føtter og setter giret opp et hakk.
Lunsjen var ikke verst i dag heller, noe kalkunsnitzler og potetbåter med salat til. Det gikk på høykant før en prince mild, og så var det på an igjen. Dagen gikk faktisk fort, bare siste halvtimen som var litt treig. Er vel vanlig det. På slaget 15 slo eg av min PC og rydda kjapt rundt meg, for så å stemple ut og kjøre hjem via kiwi. Ja melk og sigaretter må man ha.
Vel hjemme fant eg Doc i vogna, han var stolt og fornøyd fordi han har kobla anlegg der i dag. Så nå kan vi høre på Hilljacks der også. Så kom naboene bortom en tur, og vi satt på trappa og prata ei stund før eg starta på middagen. Det skulle være noen pølser med chili og paprika, mac&cheese og maiskolber. Nå har vi jo bare laga mat utendørs i ferien, så eg bomma litt på noen tidspunkt. Vi spiste pølser og mac&cheese rundt kl 18, da var ikke maisen ferdig.
Ellers har eg tatt igjen min kvote søvn på sofaen, sovna tvert etter middag og våkna i 20 tida for å spørre etter maisen, som da Doc hadde tatt ansvar for. Den hadde nå stått i over to timer, og tro det eller ei, den var perfekt. Godt med smør og krydder, og og borte ble den.
Nå nærmer det seg kvelden her, og eg skulle så gjerne hatt en bit sjokolade, men den har Tassen smakt på i dag. Det holdt at Doc snudde seg bort i et øyeblikk, så da har vi ikke sjokolade likevel. Ei god hånd potetgull og et stort glass med cola til en dårlig film, er på sin plass nå før leggetid. Det er bare å stålsette seg for natta, for nå har virkelig bronkitten tatt tak i Doc!
Ja det hender jo det blir noen dikt på do, der får eg fred til å være kreativ. Skjønner ikke alltid selv hvordan eg virker, for når eg sitter der og gjør mitt fornødende, da renner det inn med ideer og rim. Har alltid vært sånn uten at eg vet hvorfor. Nå som det har vært ferie har eg jo fått skrevet litt, så hvorfor ikke dele?
Det har vært en helt fantastisk ferie, på camping med venner. Egen live musikk fikk vi jo av noen Hilljacks. Vi har hatt sol og feit god mat hver dag, unger som har bada og lekt dagen lang. Vi voksne har gjerne kosa oss med sprudlebrus på kveldene, og det har hele tida vært noe å le av.
Det å sette seg fast i ei vaskemaskin som man må betale for å få åpna, eller å bli livredd for en kanin med røde øyner. Noen har bomma på spillvannstanken med vann som sikkert inneholdt all inclusive. “Noen” kokte av hanken på lokket til tekanna, og limte fast en tube lynlim på fingeren. Nei vi har ikke kjeda oss ett sekund.
Her får dere et halvseriøst dikt fra do torsdagskvelden, og noen bilder fra ferien under.
Skreiv doesi i går kveld, det var siste tur på do før vi sovna. Ja etter dram blir man gjerne litt luftig, og man vil gjerne unngå å slippe løst slikt under sin kjæres dyne. Det er slikt man gjerne tenker etter noe godt i glasset, og hos meg kommer jo ofte tankene ut som poesi når eg sitter på do.
Starten på resten av ferien er i gang, med ny gearolje på sheriffen selvsagt. Siden vi starta første del av ferien så bra med å ta med live musikk, fortsetter vi i samme stilen og har med musikere også nå. Denne gang var vi så heldig å fikk følge av vokalist og gitarist i Hilljacks, Karina og Ståle, og guttungen deres. Med fulle tanker og vomfyll var vi klare for avreise mot bedre vær.
Turen denne gang går sørover, ja så langt som til Telemark. Det ryktes om bedre vær og kjentsfolk der, da var jo valget greit. Faktisk så er det ei ungdomsvenninne, Leni, som satt og trippa der, hun ville jo hilse på igjen, og da var ikke vi vanskelig å be. Har hatt så mye moro sammen med hun, ja vi burde vel blitt æresmedlemmer på polet før fylte 18.
Med køntri på popanlegget freste vi nedover mot sola. En stopp i Notodden ble det jo, kjøleskap måtte fylles opp. Her fant eg også noe som Leni og eg konsumerte litt av for ca 15-16 år siden, Passoa, det måtte jo kjøpes. Nei vi var kanskje ikke gamle nok, men hvor mange har ikke smakt litt før 18 årsdagen? Men vi så foreløpig ikke noe sol på turen.
Vi kom trygt frem, etter at Karina og Ståle hadde ergra seg ei stund over snilefarten til Doc i tre timer. Fikk ned støttebein på vogna, og Ståle vatra bobilen to ganger for sikkerhets skyld, etter å ha snudd bobilen en runde. Moro gjensyn med Leni og familien, og et felles måltid før vi fant noe godt i glasset. Fortsatt ikke sol.
Jaggu hadde vi alle noe å prate om, og timene ble seine. Ungene til våre campingvenner la seg litt etter litt, og det var bare vi “voksne” som ble sittende igjen. Men du verden så vi har kosa oss. Natta henta oss inn til slutt, og vi kunne legge oss i vår oppvarma Bjølseth. Ja gasskamin er undervurdert, selv på sommeren, for sola skinte jo så det plaska i gresset. Men først en dotur mens Doc og Tassen gikk og la seg. Da eg kom tilbake ble Tassen så skremt at han bøksa opp på do en runde (ja portapottien), før han kasta opp to steder på gulvet. Heldigvis tok Doc ansvar og tørka opp så vi alle tre kunne legge oss. Det har altså nå slutta å regne.
Nå er det visst morgen igjen, og vi samles til mat igjen. Formen er ikke så verst, bortsett fra noen voksende myggstikk. Men nå er det pinadø sol! Camping er virkelig livet.
Nå har vi hatt ei uke på ferie uten Tassen, og det gjenstår ei uke med Tassen. Vi har tenkt ut at det er passende med ei uke på en rolig campingtur. Klær og vogn er vaska, og gubben skulle bare sveise eksosanlegget på cherokee’n – igjen – før vi nærma oss kjøreklar. Hva skjer da? Jo han finner ut at det er feil gearolje på gliset, derfor tikkelyden vi har hørt ei stund. Ny olje var ikke bare bare å få tak i, se videoen, så forstår dere hvorfor vi begynner å bli lei biltrøbbel nå.
Ja gubben kara seg hjem att fra ‘tema, la seg under ene bilen her. Da ble problemet faste og runde bolter, altså nesten umulig å få ut gammel olje. Når den var ute var det altså å få tetta og fylt ny olje. Med litt sveising har tydeligvis Doc fått til noe da, så nå er det da gearolje på pengesluket. Men det er ikke helt tett, så det gjenstår å se om set nå blir noe mer ferie på oss. Kommer nok an på om tetningsguffa tørker…
Tirsdags morgen fortsatte vi ned mot Vinstra. Med feber og bronkitt, men vi ville gjøre et forsøk i allefall. Stoppa og handla litt, måtte jo fylle opp kjøleskapet igjen etter flere dager på tur. Og så bar det rett ned i køen til countryfestivalen, der vi møtte Monika (Redneckfrue) og Kristian. Der hadde jo folk stått fra mandagen, så vi kom oss ikke helt fremst i år heller, men mer enn godt nok vil eg påstå.
Etter ei stund ble køen lang bak oss, og det gikk gjetord om kjentsfolk bakover. Vi tok en ruslerunde og fant en kamerat, Stian, som vi satte oss med. Da kom det plutselig dinglende to karer som spurte “There’s a man laying behind your camper, is that someone you know?” Og vi måtte forklare etter beste evne at vedkommende bare tok en blund fordi han var full. Etter litt om og men skjønte vi hvem disse amerikanerne var, Doug Adkins og gitaristen! Da måtte dem pent takk spille for oss der vi satt, se video av dette under her.
Onsdagen kom og vi sjekka inn, i enda dårligere form selv etter 12 timers søvn og mye Paracet. Det gikk fort å komme på plass og få sprette første pils, og første nabo kom og hilste på. En Ford bobil fra 90. Flere naboer dukka opp etterhvert, og det livna til og begynte å bli gøy. Ut på kvelden fikk vi med oss at Doug Adkins laga skikkelig show på scenen, og vi fikk CD av han. Og jaggu klarte Doc å finne et nachspiel i et fortelt, før vi rusla mot vogna for natta.
Neste morgen var fortsatt feberen på plass, og Doc begynte å bli skikkelig dårlig. Eg sto med Jack i ene hånda og bilnøkkelen i andre. Vurderte lenge om eg bare skulle kjøre på hytta. Snart var resten av gjengen vår på plass også, og dem fikk overtalt meg til å bli og fortsette festen. Og så fikk eg en steike god dram av Siw og Johnny, den var så god at eg lå i fosterstilling og tuta fra melkekartongen. Nei, chili skal ikke drikkes, men eg måtte jo være like tøff som de andre da!
Aldri Vinstra uten bakt potet
Vel, dram ble det, og vi hilste på mye morsomme folk, kosa oss skikkelig hele dagen. Ut på ettermiddagen var det på med kjole og dress, må jo alltid pynte oss litt da. Fikk med oss noen konserter før vi bytta om til vanlige klær igjen, korsett unner eg ikke min verste fiende når bronkitten står på som verst. Fikk med oss litt flere konserter etter det, og jaggu Doug Adkins enda en gang. Den mannen vet å lage liv, spiller som Garth Brooks og synger som George Strait. Og så fikk vi med noen venner tilbake til campen vår på nachspiel, der vi holdt det gående til kl 5.
Fredagen var vi da så dårlige begge to, av både det ene og det andre, at vi ble liggende å vurdere om vi bare skulle stikke på hytta. Det er jo begrensa hvor gøy man kan ha på festival når man er syk. Vi prøvde å slappe av og hente oss inn igjen, men det lot seg ikke gjøre. Før vi visste ordet av det var alt rast ned, inkludert dram fra dagen før, så noe mer hvile var bare å drite i. Da pakka vi pent sammen og stakk på hytta.
Hytta på Goppollen sto der og bare venta på oss, og det var helt innafor å innlosjere oss der ut helga. Her var det ikke et menneske å se, ikke noen bekymringer, bare kos. Og noen sauer selvsagt, ja akkurat det kunne helt klart minne om Vinstra da. Vi har kosa oss i to dager med total avslapping, biff og svinefilet. Sett hele sesong 2 av Norske Rednecks på Dplay, det kommer på TV MAX 29. august for dem som ikke har Dplay konto.
Nå er vi på vei hjem fra hytta, hatt en pitstop på McDonald’s, og en ved Mjøsa der vi kjøpte jordbær og saft. Doug Adkins er selvsagt på popanlegget. Vi gleder oss til å hente Tassen hos svigers, for han har vi savna nå i 10 dager. Og enda har vi ei uke igjen med ferie!
