Har du noen gang hatt det travelt på do og oppdaga litt for seint at ringen ikke lå nede? De fleste som er i forhold med mannfolk opplever nok det i ny og ne. Det er jo et velkjent problem at menn ikke legger ned verken ramme eller lokk når dem har skvetta fra seg. Men her i huset ligger det flere farer å lurer enn som så, mye kan gå galt i kampens hete.
Doc er nemlig veldig flink å av og til legge ned begge deler etter en “privattime på mobil”. Ja av og til. Vi begge er jo slik anlagt at vi plutselig får trang til å spurte 12 meteren ut på badet for så å slenge skinka nedpå før det er for seint. Da er det steike kjedelig om lokket en dag ligger nede. Derfor har vi nå slutta å legge ned lokket.
Sånn ellers glemmer han ofte å dra ned etter seg. Om eg har det travelt på morrakvisten og det blir liggende to porsjoner der, er det jo heller ikke helt bra. Kan jo gå tett. Nå har eg faktisk dokumentert dette fire morgener i forrige uke, så eg har bevis på at han ikke drar ned! Men hvem kan klandre han? Gutten står opp 4.30 for at folk i utkantstrøk skal få alt det rare dem bestiller på nettet, da går det gjerne litt fort. Eg har heller vent meg til å sjekke skåla før eg setter meg, i stedet for å klandre han.
Et annet velkjent tema på do er dassrullen. Hvordan skal den egentlig henge? Her i huset blir vi nok aldri enige, om papiret skal henge inn eller ut fra veggen. Gubben har til og med laga elektrisk dasspapirsnurrer, den snur rullen med ett lite trykk. Har bare ikke montert den enda. Har forstått at dette er en diskusjon som kan ødelegge husefreden for veldig mange par, så eg har faktisk lest meg opp på dette spennende tema.
Hva mener du er riktig?
Seth Wheeler satte nemlig patent på dagens type dorull i 1981 i New York, altså den med perforering slik at man kan rive av flak etter flak. På bilde fra patenten ser vi tydelig at rullen skal henge med den løse enden ut fra veggen. Så nå kan folk endelig slutte å krangle, det gjelder også deg Doc!
Beklager at eg ikke har skrevet på noen dager. Har vært i Mandal med Redneckfrue (hun har skrevet litt om denne turen på sin blogg), og der ville eg prioritere noe annet enn nett og mobil. Har også vært litt sliten, så når eg kom hjem ble det jo litt surfing på nettet da. Nå er det ikke til å legges skjul på at mote ikke er min gate, men likevel hender det at moten engasjerer meg. Når det endelig dukker opp ting eg faktisk synes er morsomt eller tøft, eller kanskje savner, da blir det faktisk shopping på meg også! Så her kommer noen ønsker og tips 😉
Boohoo har mye tilbud nå, opp til 70% rabatt. Og i tillegg fri frakt om du handler for over 500kr ved bruk at rabattkoden DEL500. Her fant eg meg noen sånne svære fluffy hårstrikk som alle hadde før, sånne som man gjerne hadde flere av rundt armen i tillegg til i håret. Gud bedre hvor mange eg en gang hadde! Så nå bestilles det litt for minnenes skyld her, link HER
En annen ting alle hadde på samme tida var sånne jomfrubånd, eller chokers, rundt halsen. Noen i plast og noen penere i velur eller til og med fine kjeder med masse detaljer. Du var skikkelig ut om du ikke hadde sånn. Eg fant derfor en litt stilig som kan brukes til både pent og viktorianske kjoler, denne bestilles hos Hos Miss Selfridge ved første overskudd på konto. Link HER.
En tredje ting eg husker, som også er tilbake nå er svære solbriller. Helst gigantiske innfatninger i leopard og lignende. Disse hadde aldri eg, for eg bruker briller til daglig. Om du vil kjøpe de og mimre er det link HER.
Sist men ikke minst; favoritten min SLENGBUKSA er tilbake! Digger den, for da er det ikke noen som ser at eg er plattfot. Dessuten går de utapå boots og støvletter, noe eg mener ser bedre ut enn å stappe buksa nedi. Har alt funnet en ny favoritt som skal bestilles så fort Doc får lønn, den buksa finner du HER.
Dere som har fulgt bloggen har jo sett at vi holder på med et prosjekt i hagen. Vi har ikke skrevet så mye om dette før, for eg tenkte å lage et eget innlegg om det. I dag vil eg fortelle litt mer om hva vi har gjort og litt om tilbehøret vi har fått tak i hittil. Eg vil stolt påstå at dette er tøft.
Det hele starta med at paviljongen vår knela etter vinterens nedfall. Vi reiv restene med bare makt og bestemte oss først for å bygge gapahuk. Men er ikke det litt for vanlig? Det er jo noe “alle” har, så vi fant ut at vi heller ville ha en saloon. Neida, vi har ikke sett for mye på Bonanza…. Saloon med stor frontporch gjør jo nesten samme nytte som en gapahuk.
Vi forhørte oss rundt etter materialer, handla jordspyd på Biltema, og kjøpte noen skruepakker på jobben. Og som bør nevnes, Doc mente eg skulle bygge denne, for eg måtte lære å snekre. Greit nok. Eg vinkla og vatra, kappa og skrudde, mens Doc kjefta og masa om alle feil han mente eg gjorde. Vel, hadde eg hørt på han, hadde det nok ikke blitt rettvinkla og i vater.
Med grunnen på plass kunne gubben starte på reisverk og vegger. Det gikk jo litt fortere med han enn meg da, for han er faktisk snekker selv om han ikke alltid viser det. Skal si det gikk unna med dette! Før vi visste ordet av det var var vi tom for materiale. Hadde fått tak i mange blekkplater til tak, så vi kunne bruke noen på resten av bakveggen.
Da var det klart for tak. Med to rednecks med høydeskrekk gikk jo dette flott, vi var begge engstelige. Tro det eller ei, men det gikk helt fint. Helt til siste plata gjensto. Da ville ikke stigen til Doc mer, så den glei unna og han ble hengende mellom vegg og tak i hjørnet noen sekunder med et meget spesielt ansiktsuttrykk. Gutten kom seg ned, og to dråper blod fattigere, kunne han også le av det.
Etter siste plata var på kunne vi starte med finpuss. En galge måtte opp, for det hadde jo cowboyene før i tida. Og en stokk til å parkere hesten på er på plass. Smeen (nabo) kom innom med en sekk med pynt, der var det hestesko, bitt, og noen lykter. Vi fant jo fort ut hvor dette passa inn, så det var bare å henge opp. Bare pass hode ditt når du går inn… Vi har også fått en full size cowboy statue av dem som driver CountryWear, han fikk navnet Buck og er ansatt som dørvakt.
I dag har vi endelig fått innreda saloon med litt møbler. Doc fikk noen rader med gamle flyseter, så en rad satte vi inntil ene veggen. Kjekt å ha. Vi har også satt inn en gammel vedfyringskomfyr. Ellers har vi i dag fått noen flotte gamle barmøbler og satt inn, det ble kjempefint. Det eneste vi nå mangler er vinduer og svingdører, så har du plexiglass eller svingdører som passer på en meters åpning er det bare å skrike ut!
I går var jo to års bryllupsdag, det ble feira med biff, svin og lam på grillen. Etter det klippa Doc plen mens eg stakk og møtte “tanta” mi på Gardermoen. Derfor ville vi gjøre noe litt mer utav det. Bryllupet var jo i pinsen for to år siden så folk kunne bli en dag ekstra, så da er det jo liksom på sin plass å feire en ekstra dag.
Etter jobb stakk eg innom polet på Kløfta og fikk gode råd om hvitvin. Det har jo ikke eg drukket på åresvis, og visste jo ikke hva som passa til hva. Eneste eg vet om polet er startsett at dem har kartonger med rødvin, Jack og Morgan. Ja og sprettkork da, etter at gubben valgte det på fylla i helga.
Ei hvitvin rikere fortsatte eg innom meny. Vi ville prøve å feire på rikmannsvis, så vi måtte jo ha ost og kjeks. Var mye å velge i, så eg tok til og med en med mugg på, for det har vi hørt skal være ordentlig bra blant de sofistikerte. Det ble også noen søte små syltetøyglass, søtpaprika og druer. Skikkelig stolt dro eg kortet i kassa etter alle disse flotte varene hadde pepet gjennom.
Vel hjemme en kjapp husvask før sola skulle nytes. Så nå sitter vi bare å nyter varmen med ost, kjeks og en overraskende god hvitvin. Ja for den var vi spent på kan du tro! Fire forskjellige slag kjeks er smakt og åtte typer ost, noe med syltetøy, noe med paprika. Og litt druer innimellom. Eg kan vel ærlig si at blåmuggosten var forresten spiselig med en god desj syltetøy, men ikke uten. Vi føler oss nesten som rikfolk i byn her vi sitter, på frontporch’n på vår nye saloon, og nyter livet. Vi har til og med glass på stett!
Vi kommer nok til å småspise ei god stund utover kvelden, og så fort det blir kjølig fyrer vi opp bålet. Er jo så flott å sitte ute nå, og siden vi har vært så ordentlige i dag, må vi få litt bållukt i håret. Tar eg ikke feil, har vi noen baconpølser vi kan svi på flammene seinere også. Ja, for nå som det er vår og sommer i hagen, er TV-program et fremmedord for oss.
Saloon vi sitter i er prosjektet eg har prata om tidligere. Hvorfor gapahuk når man kan bygge saloon?
Nei, nå får eg nesten ta en ny skål med min kjære Doc, dytte innpå mer fintfolkmat, og sette meg godt til rette for resten av kvelden. Fri i morgen! Ha en fortreffelig himmelsprett godtfolk 😊
Ingen skulle tro at hverken eg eller Doc noen gang skulle gifte seg. I alle fall ikke med hverandre! Han sa eg var flåsete, eg syntes han var et surrehue. Men ting skjedde, og Jack Daniels var hovedskyldige, og vi ble altså gift. Dette er jo to år siden i dag, så her er et lite dikt på bryllupsdagen vår.
Endelig er våren på plass, siste snøen har falt. Vi er dermed på vei inn i grillsesongen der menn av og til stiller opp til matlaging. Derfor er det viktig å gjenoppfriske din hukommelse om utendørs matlagning. Når en mann frivillig melder seg til å grille, settes en rekke regler i gang å gjelde:
Rutinemessig: (1) Kvinnen kjøper maten. (2) kvinnen lager salat, forbereder grønnsaker og lager dessert. (3) Kvinnen forbereder kjøttet, marinerer mv, plasserer det på et fat sammen med de nødvendige kjøkkenredskaper og sauser, og tar det med ut til mannen, som er plassert ved siden av grillen ? med en øl i hånden. (4) Kvinnen forblir fortsatt utenfor den obligatoriske tre meter sone, hvor en overflod av testosteron og andre mannlige aktiviteter kan finne sted uten innblanding fra kvinnen.
Her kommer den viktige del: (5) MANNEN plasserer kjøttet på grillen.
Mere rutine: (6) Kvinnen går inn for å organisere tallerkener og bestikk. (7) Kvinnen kommer ut for å fortelle mannen, at kjøttet ser lekkert ut. Han takker henne og spør, om hun vil hente en øl mens han vender kjøttet.
Viktig igjen: (8) MANNEN tar kjøttet av grillen og gir det til kvinnen.
Mere rutine: (9) Kvinnen forbereder tallerkener, salat, brød, tilbehør, servietter og sauser, og sørger for at det hele kommer på bordet.
(10) Etter spisning sørger kvinnen for å rydde av bordet og vasker opp.
Og viktigst av alt: (11) Alle roser mannen og takker ham for hans matlagning innsats.
(12) Mannen spør kvinnen om hun nøt hennes “friaften”, og når han ser hennes irriterte reaksjon, konkluderer han at det bare er umulig å glede enkelte kvinner!
Til sist vil eg anbefale alle å lese om hvordan få stram mage på grillmat. Link HER og nederst. Der vil dere også finne mange tips til å lage grill selv. Og så kan eg anbefale en rett som alle kvinner klarer å forberede før mannen legger den på grillen. Link HER og nederst.
Da har vi altså vært ute med vogna igjen i helga, og det er jo alltid koselig. Det var jo ikke planen at vi skulle på denne turen, men vi bråbestemte oss rett etter siste liten. Dette er noe vi i utgangspunktet ikke hadde lagt inn i månedens budsjett, så gubben gjorde kort prosess og solgte kånebil’n min. Kjøper kom med penger og avtalte å bare hente bilen i helga.
Vi reiste jo nyrik på treff seint fredag sammen med en haug av både kjentsfolk og nye bekjentskaper, og jaggu var det mye bikkjer der også. Det var både rednecktreff, bryllup, grilling, bålkos, og live musikk av Arly and sons. Ei knallfin helg alt i alt. Da eg våkna i dag hadde eg mista stemmen selvsagt, så vi pakka sammen alt det vi ikke hadde mista for å kjøre hjem.
Reisefølge vårt var naboen vår Smeen, og frøkna hans. Vi tok en pitstop på restauranten Gamle Nabo på vei hjem. Der ble det kald brus, herlig plankebiff og krydra kylling på oss. Og jaggu er servicen så pass at kaffen etter middag er selvsagt gratis. Etter en røyk og kaffe under parasollen ute, fortsatte vi hjemover.
Sliten som fy, halvdårlig og delvis med fyllenerver gleda vi oss maksimalt til å komme hjem. Endelig på siste strekning, kunne skimte innkjøringa vår i det fjerne, begynte det å krible i magen med tanke på en dusj og sofa. Nærma oss mer og mer, og svingte endelig av. Men NÆH! der var pokker meg kånebil’n borte! Ja vi visste den skulle bli henta, men likevel trist å se at den gule baywatch pickupen var borte. Det ble litt blanke øyner skal nevnes.
Men når sant skal sies, en sjelden bil uten motor har stått i nok måneder nå. Det er jo bedre at noen har tid og ork til å få den på veien, og kanskje eg en gang får høre den brumme igjen?
Ford Ranger Splash. Kånebil’n som ikke lenger står her, et stort tomrom og savn er alt som står igjen, og et håp om å få de den igjen en gang.
Fredag igjen, og det betyr ny FREDAGSPARODI! Så i dag er eg Lan Marie fra MDG. Hun får jo mye spennende spørsmål som hun må svare på, både innen politikk og privatliv. Derfor har hun her valgt å filme seg selv mens hun svarer på disse spørsmålene. Og selvsagt som alltid, sykkelhjelmen er på!
Mange av dere har fått med dere at vi var på TV i fjor vår, i Norske Rednecks som gikk på MAX. Det slo jo greit an, og det så ut til at folk likte det. Kan si så mye at dere får nok flere glimt av oss, men kan dessverre ikke røpe noen detaljer. Nå mens dere venter kan dere se et gjensyn med sesong 1! Det blir å se tirsdager kl 20.30 på MAX! Har du enda ikke fått med deg denne serien er det på høy tid.
Norske Rednecks er en folkekjær serie som handler om hvordan vi bygdefolk lever, hvordan vi gjenbruker ting, og ellers generelt hvordan vi har det moro. Folk i serien er jordnære fine folk og lever det livet folk flest skulle ønske de levde. Eg tror de fleste kan på ett eller annet vis kjenne seg igjen i forskjellige øyeblikk fra serien.
Vaino og Gunn Berit med hytte på Finnskogen, et herlig par som trives best utafor 50 sona. Er det noe som må fikses finnes heldigvis dynamitt.
Jarle og Rita, sprudlende og livlige mennesker med garasjen full av nyttige saker og ting. Med tilgang på en flott skogsplass inviterte dem hele gjengen på storkalas.
Rype og John, de to alltid smilende kollegaene på Rypes mek. Rype som pynter verkstedet med blomster, og John kunne fikse alt, en skikkelig Petter Smart som dessverre tapte kampen mot kreft.
Byttingene Thomas og Teipen, med eget band og storforbruk av biler. Alt på hjul skal lekes med. Men musikken deres er jo den beste.
Doc og Kristian, bestekompisene som alltid lager liv og røre, og har store hjerter. Det er alltid bra liv der disse to karene er, og de har noen fantastiske dype samtaler.
Ellers får dere i løpet av første sesong hilse på med (Helene Dask), fotografen Jeanette, Lillefrekke, og mange flere bygdinger som trives best i rednecktilværelsen.
Så husk å stille inn TV på MAX kl 20.30 de kommende tirsdagene, så korter vi ned ventetida 😉
Nå er grunnlovsdagen over, og vi er tilbake i hverdagen. Mange hadde fri i går og kunne gjøre hva enn dem måtte føle for, mens bøndene var på jobb som vanlig. Fikk dem noe tillegg for å jobbe på en nasjonal fridag? Nei. Det er så utrolig mye bonden må ofre for at DU skal kunne spise alle dine måltider. Hva med jul? Påske? Sommerferie? Skal bonden få fri må han betale avløser fra egen lomme. Ikke mange bønder har muligheten til å ta fri på alle disse røde dagene og ferietidene. Dem står på tidlig morgen og seine kvelder, og noen har andre jobber i tillegg. Eg vil med dette innlegget takke bonden for all den nydelige maten vi kunne meske oss i både i går på 17.mai, og resten av året.
Ja selv om vi tilbereder, steker, baker og lager mye selv, hadde ikke dette vært mulig uten bonden. Vi kan starte med den mest vanlige frokosten her i huset, brødskive med smør, egg og bacon. Til og med det du baker brødet med, må du ha (eller være) en bonde for å få tak i. Så drikkes det gjerne et glass melk til, eller kakao. Takk bonden.
Hører stadig at folk misliker bonden. Eg sliter med å forstå hvorfor. Joda dette med sau og ulv er et sårt tema. Når bonden sender saueflokken til fjells, kan man høre folk som sammenligner det med å sette en råflott bil ulåst midt i Oslo. Eg har selv sett at i de største såkalla ulvesonene holder mange bønder sauene sine hjemme. Men til dere ikke-bønder som visstnok alltid har et svar; hva er mest helseskadelig for sauen, å la sauen gå inne hele året, kanskje på et altfor lite beite, eller være ute i naturen og leve slik sauen er ment til å leve, bare da med en risiko for ulveflokken som vandrer forbi i ny og ne?
Og så har vi den gjengen som mener bøndene bare skriker etter penger. Dere skal få en innføring i “økningen” bonden har fått siden eg først så dagslys i -85. Vi starter med melkeprisen; i 1985 fikk bonden 2,85 kr/l for melka. Butikkpris da var 5,79 kr/l, det vil si bonden fikk 49,2% av fortjenesten. I 2010 fikk bonden 4,43 kr/l, og butikken tok 15,11, altså 29,3% til bonden. Nå med siste prisjusteringer i år får bonden 4,92 kr/l. Butikken har økt til 19,10 kr/l, da er vi altså nede i 25,8% til kunden. Nesten halvert avkastning prosentvis på de 32 årene eg har levd.
Tar vi for oss prisene på storfe vil vi se en enda større og minst like skummel endring. For i 1985 fikk bonden 30,65 kr/kg for kjøttet, det utgjorde 34% av butikkprisen som da var 90,13 kr/kg. I 2010 fikk bonden 17,8%, altså 33,38 kr/kg mens butikken solgte for 187,68. Og i år får ikke bonden mer enn 11,42% med 49,85 kg/kg av butikkens 436,50 kr/kg. (Alle tall er henta fra kilder som Tine, Nortura, Gilde, Meny, Kiwi)
Synes du fortsatt bonden får for mye? I slåtten er det mange maskiner i sving, forhauster, avlesservogn, traktor, tresker, osv. Bare store kostbare maskiner. De fleste andre selvstendig næringsdrivende har også mye utstyr, men ryker en drill kan man skaffe ny for under 5 laken. Ryker en traktor må man i verste fall ut med en halv millionen for ny. Det koster å vedlikeholde også. Om bonden har norsk gjennomsnitts årsinntekt, kan du banne på at staten krever nye restriksjoner på låve eller fjøs, slik at du må bygge om hele bygget for å fortsette å drive lovlig. Når vi først nevner restriksjoner, kan eg garantere deg at ingen andre land er like streng og nøye på dyrehold og dyrevelferd som Norge. Du trenger ikke reise lenger enn til nabolanda våre for å finne grisebinger på størrelse med grisen selv. Ja i noen land er til og med dyrebordell lovlig!
Ikke ett jækla måltid du spiser kunne ha vært mulig uten en bonde. Med den norske bonden slipper vi overmedisinert kjøtt og dyremishandling fra utlandet. Det kan forresten hende du har sett noen bønder i dag, for mange av dem er ute i butikken og merker norske varer med grønne klistremerker, for å markere sin motstand av regjeringas landbrukspolitikk. Du må gjerne takke for maten om du ser en bonde, det gjør eg. Bare vær så snill å ikke døm ei hel yrkesgruppe før du selv har prøvd det selv 😊
