Jaggu! I dag begynner sesong 2 av Norske Rednecks på TV MAX. Nå med enda mere galskap enn før. Det har vært en morsom reise med enormt mange nye bekjentskaper og erfaringer fra vi starta innspilling av sesong 1 i 2013.
Når sesong 1 gikk første gang, var det både pinlig og flaut å se oss selv. Nå har den gått flere ganger, og vi blir av og til gjenkjent folk som har sett serien. Det morsomme er jo da at vi har enda til gode å få negative tilbakemeldinger. Det er jo klart at folk har sine favoritter, og det er ikke alt dem ser som er like morsomt kanskje, men folk er uansett hyggelige og vil gjerne slå av en prat eller ta bilder. Dette synes jo vi er supertrivelig, vi er pratsomme og utadvendte begge to, og liker generelt mennesker.
Så nå er vi jo klare for premieren på sesong 2 da. Vi kan love mye humor, nye sprell, og variert musikk. Siden det alt har blitt sluppet på Dplay, kan eg nok røpe at dere får se litt surstrømming. Ja den svenske delikatessen som ikke en gang bikkjer gidder å prøve seg på. I løpet av denne sesongen får dere også se litt fra Hagefest hos Doc&Dask 2016, og den koselige og totalt mislykka bryllupsdagfeiringa til Doc og meg. Så det er bare å benke seg fremfor TV hver tirsdag i 13 uker nå!
Som eg skreiv før helga, skulle vi altså på Redneck OL i Sumpen. Nå er det mandag, vi er begge fortsatt sliten og tiltaksløs, men med en steike god følelse etter denne helga. Dette har vært mer gøy enn det meste annet vi har gjort i sommer, bare smilende mennesker og mye god mat, og ja, noen polvarer var jo også med. Og det eneste som kan gi surmuling her, er jo om man ikke får klem ved ankomst og avreise.
Fredag kl 16 kjørte vi retning Sumpen i Røyken like ved Drammen, med vogna bak, og bikkja med. Ja det går an å ha med bikkja der, for der er det verken sprenging eller flatfyll. Tassen fikk jo mange turer, og han fikk seg noen nye kompiser, måtte jo få hilse på noen av de andre bikkjene der. Vi hadde ett stopp for å handle, så bortsett fra kø og nestenulykker med noen MC sjåfører, gikk turen radig og greit. Ankom Sumpen litt før kl 18, fikk betalt billetter og fikk armbånd med en gang. Da var vi klare!
Fredagskvelden gikk med til prat og hygge, skåling og dansing til livemusikk av Kirsten Daugaard. Hun lager jo alltid liv i Sumpen, og det er tydelig at hun koser seg på Sumpen scene. Når hun gikk av scenen, fortsatte vi med stereoanlegg til de sene nattestimer. Og Kirsten var med på etterpålaget i Saloon, folkelig og hyggelig som hun er. Lille frekke var innom en tur og delte ut morsomme gaver til oss. FRN har også laga en fin sti gjennom skogen bortenfor campingplassen, der de hadde kjøpt inn masse sånne fine solcellelykter. Her skulle Anne Lise vise hvor romantisk og flott det hadde blitt, og jaggu var det flaks at vi hadde med flere lykter for hånd. Av ca 40-50 lykter var det bare to som virka og vi så ikke mye hvor vi gikk, så plutselig var Anne Lise nesten en halvmeter kortere, hun sto til midt på leggen i gjørme, og en tresko i manko. Den ble fiska opp, Anne Lise fikk spylt seg, og festen kunne fortsette. Ut på natta ble det jo både Brannsanger og Vålerengasanger, for det blir det alltid når vi får nok i glasset, og jaggu var det dansing på biltak og fullt fres til langt på natt. Tror vi la oss rundt 4 denne natta.
Lørdagen sov eg lenge, mens Doc hadde stått opp tidlig. Han hadde fått haik til polet for å kjøpe mer morovann. Han lagde egg og bacon til frokost når eg våkna, og vi var godt slitne etter fredagen. Nå var det jo lørdag og den store OL dagen, så vi gjorde jo det vi kunne for å finne motet. Doc fikk noe dram som mest minna om en dårlig urinprøve, og eg fikk i meg et glass av Doc’s hjemmelagde ripslikør. Han kvikna jo til, mens eg fortsatt var slapp.
Rype, som har starta Redneck OL for en del år siden, gikk på scenen for å starte “sirkuset”. Det skulle være fire lag med tre personer på hvert lag, og Doc meldte seg jo til ene laget med to andre karer. Så fort lagene var klare, kunne de starte lekene. Først ut var sykling på enhjuling, da med en syklist og en hjelper fra hvert lag. To lag av gangen, og vinner mot vinner der. Doc kom videre, men tapte andre runde.
Neste gren var å kaste noen svære pakninger på pinner, og der også gjorde Doc’s lag det greit. Så var det gjørmesykling, og Doc som sykla Birken i fjor, hadde så klart beste tida der. Siste øvelse var gravemaskinkjøring, man skulle få en sylinder nedi en litt større sylinder. Her lot heldigvis Doc en av de andre lagkameratene ta seg av den oppgava, og det var nok lurt, han var jo maskinfører, så det gikk lekende lett. Fikk 30 sekunder ekstra pga det faktisk var yrke hans. Tidene og poengene ble regna sammen, og til slutt kunne Rype annonsere vinnerlaget. Det ble jaggu laget til Doc, godt for husefreden, for han er ikke noe god taper akkurat.
Så var det opp på scenen og få premier, før festen kunne fortsette. Alle var fornøyde, deltakerne kunne ta en velfortjent dram igjen, og tilskuerne likte underholdningen. Dette var jo skikkelig bra opplegg i ekte redneck ånd, er jo dette redneck handler om, samhold, gøye leker og god stemning.
Etter ei stund kunne Kirsten Daugaard entre scenen igjen, og stemninga bare fortsatte å stige. Rype hadde matvogna med, og han hadde mye god mat som sørga for at vi aldri var sultne. Og det så ut som han kosa seg der han sto og både lagde og solgte mat hele helga. Stemninga var så bra at folk dansa både fremfor og på scenen, både fredag og lørdag. Og også lørdag ble det liv til langt på natt, med dansing på bordet og mye latter.
Så mye kos og moro hadde ikke vært mulig uten Forente Rednecks Norge, det er som Kirsten sier, “Når man kommer til denne gjengen her i Sumpen, da kan man virkelig senke skuldrene”. Hun har forresten en ny låt, Redneck TV, anbefaler å høre denne. Så all ære til Forente Rednecks Norge og Kirsten Daugaard for at denne helga var så steike bra 😊
Joda, vi må holde øyner oppe for MC sjåfører på veien, greit nok. De er ikke alltid lette å se, så man bør ta en ekstra titt når man skifter felt eller kjører i kryss, greit nok.
Men hva med de idiotene som legger seg mellom feltene i køer? På hvitstripa sjangler de seg frem mellom bilene, for noen av de har jo kjøpt sykkel nettopp for å komme frem i kø. Disse luringene ser ikke ut til å bry seg om verken sikkerhet, egne sykler eller bilene den sniker mellom.
Køen går i 20-50 km/t. Siste 10 min har vi sett 8-10 MC på denne måten, noen ignorerer blinklyset til bilen fremfor så det blir nestenulykke. En deiste nettopp i bilen fremfor oss så det smalt! Heldigvis var det bare sidespeilet på bilen som ble bøyd, en flett ny VW, så ikke om det ble noe ripe på sida fra vår synsvinkel. MC sjåføren ser ikke ut til å bry seg noe, han kjørte bare nonchalant videre etter at han fikk retta opp slengen på sykkelen.
Vi vil gjerne slippe å være vitner til ulykker, men dette skjer daglig. Hvorfor i huleste er dette lovlig???
I dag har eg egentlig så mye rart å fortelle at eg ikke vet hvor eg skal begynne, positive ting har skjedd, og vi har gøye ting i vente. Etter forrige uke med feber, snørr og hoste, er det kanskje ikke så mye som skal for å glede. Joda jobber riktig nok kveld denne uka og får ikke vært sosial og sånn, men likevel har det vært ei bra uke.
Mandag og tirsdag var fortsatt ikke formen helt på topp, men mandags kveld kl 23.30 slo matlukta meg i fjeset når eg kom hjem. Doc hadde laga reinskav og potetstappe til oss, så vi kosa oss med god mat og en tidligere sett episode av Castle, mens Tassen forsøkte å tankeoverføre tallerknene ned på gulvet. Ikke verst å få sånn oppvartning etter kveldsskift, gutten er veloppdragen. Kjente at energinivået var på plass onsdagen, og hele skiftet produserte bra på jobb. Den følelsen når man har vært syk og dårlig lenge, og endelig har en dag på topp, den er herlig! Disse dagene har Doc brukt på å isolere saloon og fått ordna litt med strøm og sånt.
Torsdagen gikk jo også greit, fikk forskjøvet dagen og starta noen timer før pga fravær på dagskiftet. Helt supert tenkte eg, da får eg jo se gubben på kvelden før nattestid. I løpet av arbeidsdagen fikk eg jo mld av Doc, han lurte på når eg var hjemme. Når eg svarte at eg var hjemme før halv ti, ville han lage mat til oss. I løpet av arbeidsdagen min hadde han hengt opp taklampe, og han hadde laga mat på vedkomfyren i saloon. Så eg kom hjem til bord dekket for to, med stearinlys og romantikk, i saloon. Her fikk eg servert beinfrie koteletter med poteter, og soppstuing av kantareller han har plukket selv. Superkoselig hverdagsromantikk på høyt nivå, stor pluss i boka til Doc! Mer om saloon utvendig HER og innvendig HER.
Saloon Foto: Doc
Nå er det endelig fredag og eg har fått bytta til dagskift. Vi skal nemlig bort i helga, for det er Redneck OL i Sumpen. Dette er noe Rype og gjengen i Forente Rednecks Norge arrangerer hvert år, og Sumpen er et stilig sted denne gjengen har, med scene, saloon, hønekoker, campingplass og mye annen moro. Første gang eg var med på dette var i 2013, har du sett sesong 1 av Norske Rednecks har du kanskje fått med deg at eg ikke kan sykle med Jack innabords. Det prøvde eg nemlig på da. Satser på at eg stiller sterkere i år! Ellers er det vel mange andre grener eg kan delta på.
Scenen i Sumpen Foto: FRN
Dette er ei helg vi gleder oss veldig til, siden det ofte er flere arrangement som krasjer litt, har ikke vi vært i Sumpen siden 2014. Det har skjedd litt forandringer og oppgraderinger her, så det blir moro å se hvor fint det har blitt. Og ikke minst, gleder vi oss maksimalt til ei helg med den hyggelige gjengen. For det eneste det kan bli bråk av her, er om noen ikke får klem ved ankomst. Det kan eg si med sikkerhet, for den gangen det kom 7 politibiler med fullt uniformerte, bevæpna politi med skjold, ble det heller ikke noe tull. Vi hadde jo bare skutt opp raketter, og politiet synes vi hadde det så koselig at de bare smilte og reiste. Ja det var forresten denne dagen Doc brant seg på ubekvemme steder, mer om det HER.
Nå sier eg god helg, og skal prøve å oppdatere dere litt underveis. Kanskje vi får til en videoblogg i helga?
Nå om dagene er det et par ting som forundrer meg, nyhetsbilde inneholder doping, mobbing, politikk osv. Men de tre sakene som eg ser mest av er Johaug, Listhaug og Sophie Elise. Er dopingdommen til Johaug riktig, og er siste videoen til Sophie Elise greit? Og er Listhaug rasistisk? Her er mine meninger om disse sakene.
Først vil eg snakke litt om Sophie Elise. Hun har blitt ei målskive når det angår hets og skriverier, både i media og på sosiale media. Men hvorfor er det slik? Hun er jo kjent for å brette ut alt om livet sitt i bloggen, og er faktisk flink til å provosere frem både meninger og delinger av bloggen sin, det er jo akkurat dette hun lever av. Uten all denne meningsstormen hadde hun ikke fått så mange delinger og klikk på bloggen sin, og da er det neigu ikke sikkert hun hadde tjent noe heller.
Folk som følger henne får en fornemmelse av at de kjenner henne, og tror da de kan skrive hva som helst. Eg har selv tatt henne i forsvar fordi eg er i mot mobbing på alle plan. 8.8.17 skreiv eg et innlegg ang den musikkvideoen hun lagde, og hetsen hun fikk for den, det finner du HER. Og nå står hun i en ny video og hetser tre politikere, samt serverer hun en rekke løgner om ting hun overhode ikke har peiling på. Hun viser seg ikke noe bedre enn de som hetser hun, så her mista eg respekten rett og slett. Og Sylvi Listhaugs svar var episk: “Mange har bedt om min kommentar til Sophie Elises utspill mot Frp. Jeg tror jeg nøyer meg med å si at det er helt greit at hun gir politiske råd til Jonas Gahr Støre, og ikke meg. 😁”
Så har vi Johaugsaken da. Hun gråter og kan ikke forstå hva det er som skjer, forstår ikke hvorfor hun får den dommen. Vel, så hun ikke dopingmerke som dekker nesten en tredjedel av pakken? Da burde hun tatt en tur til Specsavers. Det er også mange som lurer på om denne kremen er skalkeskjul for annen type dopingmidler, og ja den tanken har slått meg også.
Men når det gjelder denne dommen da, eg leser i både pålitelige media og sosiale media at utøvere som har blitt tatt med mindre doser, har fått lenger straff. Og at lignende vanligvis straffes med alt fra 6 mnd til 4 år. Er virkelig da straffen hennes for streng? Eg synes ikke det, og hadde det vært en utøver i et annet land, hadde nok folk ment det var greit eller for mild straff.
Bilde funnet på Google
Listhaug er også mye omtalt om dagen. Hun er ei dame med bein, nei vent, stål i nesa, hun tør å si det mange tenker. Om Norge skal øse ut og hjelpe alt og alle, så går statskassa tom. Som flere andre parti vil; olja skal bort, og vi skal hjelpe alle i verden. Men ingen tenker på hvordan finansiere dette, da vil det gå ut over velferd. Folk må våkne opp! Alt Sylvi vil er at folk som er med å bygge Norge skal få en overkommelig fremtid for seg og sine etterkommere.
Dama er ikke rasist. Hun vil jo hjelpe, hun vil jo at alle skal ha en mulighet. Hun er bare litt mindre naiv enn mange andre. Hun vil hjelpe mennesker der de er, for hun skjønner at Norge går under om vi skal huse flere millioner flyktninger. Vi er et lite land, med færre innbyggere enn det finnes i mange byer rundtom i verden. Vi må ta kapasiteten i betraktning. Om du ikke ser hva hun faktisk vil frem til, ta deg en tur til Specsavers.
En historie fra en countryfestival passer greit på sensommeren nå, siden de fleste festivaler er over, og man sitter med friske minner. Dette faktisk er en 10 år gammel historie, men dem er litt snodig siden eg ikke helt vet om eg faktisk var kjeltring eller ikke. Vel, om du leser til endes, må du gjerne føle deg fri til å bedømme saken.
Det var sommeren 2007, vi var en gjeng som skulle på countryfestival i Seljord. Flere busser innreda til festivallivet og noen venner med combicamp, sto klare for å ta turen over Haukeli på fest med god musikk og godt lag. Og flere kjentsfolk eg skulle møte der. Alt var klart for ei heidundrande langhelg.
Etter mange timers kjøring, ukjent antall pissepauser, og en fergetur, nærma vi oss innsjekk. Det gikk jo greit, vi fikk tildelt plass og rigga oss til. Gikk ikke lange tida før håndbrekksdrammen var på plass, og da var det på tide å gå en runde for å finne flere kjentsfolk. Skulle da møte en kamerat som har drevet en del som artist innen countrysjangeren. (Eg har forresten vært med i en musikkvideo med han, link HER) Da eg endelig fant denne Vadsøværingen, satt han med en haug med hyggelige folk fra Jæren. De ble eg fort kjent med, og de har behandla meg som familie hver gang eg har møtt dem siden.
Men så var det en av dagene eg skulle prøve meg på litt shopping da, dette er jo 10 år siden og edru var eg ikke, så hvilke dag det var aner eg ikke. Vi gikk da mot salgsmartnaen, eg og noen flere, i god tro om å gjøre noen kupp. Hatter, boots, beltespenner, sporer og mye annet kult var å se, men det eg hadde lyst på var en ekte Marlboro frakk (jepp er harry og stolt av det). Fant jo fort den boden som hadde det, men det var nesten bare i glatt skinn, og eg ville ha semska skinn.
En hyggelig mann kom bort og spurte om eg trengte hjelp, og han klarte jaggu å peke ut den siste frakken som var semska. Med litt mer flaks var den selvsagt i str M og passa perfekt. Når eg leste prisen på den nette sum av 2500kr bestemte eg meg for å sette inn støtet! Pruting ligger i genet her, så eg pressa så langt ned eg kunne. Glad og fornøyd endte eg på bare 1700kr, bladde opp sedlene mine og betalte før eg vandra lykkelig videre.
I det eg snur meg en ekstra gang, får eg se “selgeren” stappe sedlene i lomma før han la på sprang. Ble først forundra, men da kompisen min begynte å le, ble eg skremt. Den “selgeren” var pokker meg en kunde som akkurat hadde loppa meg for 1700kr! Ærlig som eg er, ville eg helst gå tilbake og si fra. Men frakken hadde eg på meg, boden var full av folk, eg sto kanskje 100 m bortenfor, og de som faktisk jobba der hadde fått øye på tullingen som la på sprang. Fant da ut at det var jo ikke eg som var kjeltringen her, eg hadde jo betalt ærlig og redelig.
Måtte jo bare le av hele hendelsen til slutt! Her med den nye frakken, ja eg har sagt eg er Harry 😉
Eg har aldri tidligere hatt problemer med søvn og døgnrytme under skiftjobbing, men nå i sommer har hode mitt nekta å legge seg på lading. Blir jo døgnvill av mindre, skulle tro eg hadde jetlag annahver uke nå. Candy Crush gjør ikke nytten sin lenger. Og det hjelper heller ikke at Doc av og til tar nobligan mot tannverk, for da går jo dyna som et partytelt i stiv kuling.
Vel i natt sov eg i det minste fire ganger, til sammen ca fem timer, så litt ble det da. Men eg klarte ikke klore meg ut av senga før klokka nærma seg 12, eg som før pleide stå opp rundt kl 9 på kveldsuka. Ble jo liggende å glane i taket, var ikke så mye å tenke på, var bare surr om artigheter som skjer fremover. Ikke noe fornuftig gikk gjennom hode mitt egentlig, men en ting kom eg frem til; eg vil ha dagjobb!
Etter å ha regna litt på skifttillegg og skatter og diverse, kom eg frem til at dette har vi råd til. Så i dag har eg faktisk søkt på en dagtidsstilling. Det vil uansett ikke bli store forandringen om eg får stillingen, siden den er på samme avdeling som eg allerede jobber på, og det blir de samme arbeidsoppgaver. Nå er det bare å vente i spenning på om eg slipper mer kveldsjobbing fremover, og om det kanskje blir lettere å ha et sosialt liv, og ikke minst en normal døgnrytme. Får eg denne stillingen, har jo lakenskrekken vært bra nyttig.
Eneste positive med denne døgnrytmen min nå, er at eg holder meg opplagt helt til eg skal stemple ut kl 23 i kveld, og sikkert til eg er hjemme. Ja kanskje helt til normale folk begynner å stå opp i morgen tidlig. Nå har eg i alle fall vært i kantina og fått i meg en grei lunsj, og er fit for fight ut kvelden, så får vi heller angripe lakenskrekken når den inntreffer.
Etter over ei uke tilbrakt på sofaen med feber og diverse, kan eg endelig meddele at eg er på bedringens vei! Har ikke kasta opp siden lørdag, og tenkte derfor å prøve meg på jobb i kveld. Regner med Doc er glad for å få meg ut av huset noen timer igjen også.
Det har jo ikke vært så mye å fortelle om på bloggen siste uka, er vel begrensa hvor mye inspirasjon man får fra en sofa, et ullpledd og x antall paracetter. Beklager at bloggen sikkert har vært kjedelig denne tiden, men nå kommer eg forhåpentligvis sterkt tilbake. ENDELIG skal eg på jobb igjen! Ja endelig, etter over ei uke i hi.
Nå ble dette innlegget beklageligvis noe usammenhengende også, men la gå. Vi kan snakke litt om dagens antrekk, siden det visst nok er litt pop å skrive om klær på bloggen. Ser nesten daglig bloggere som poserer i både nyinnkjøpte og gamle klær, og skriver om det de har på seg. Eg har gjort det tidligere med fritidsklær, så her kommer dagens antrekk; arbeidstøy.
På føttene har eg noen ytterst moderne vernesko med sånne fæle skrulisser, og ikke minst rosa detaljer. Dritlekre og like tung å gå i som alle andre vernesko, men de holder tærne mine intakt. Buksa er også fått på jobb, meget praktisk med seks lommer til verktøy og egne lommer til knebeskyttere om det trengs. Greit med svart bukse i stedet for de gule eg måtte bruke på uteavdelingen, svart ser slankere ut for den som bryr seg.
På overkroppen bruker eg stort sett egne klær, for de piké skjortene vi fikk en gang krympa fra M til 10 år på ett vask, og eg har ikke gidda å hente ut nye. Dagens t-skjorte er altså ei utvaska gammen skjorte eg fikk i mitt utdrikkingslag for godt over to år siden. Rosa med skriften NATTA, muligens intern, men her er forklaringen. I stedet for å si skål på fest sier eg natta, skulle eg sovne har eg i alle fall vært høflig.
Også gensere bruker eg stort sett private, inntil vi får hettejakker. På lageret er det varmt-kaldt-varmt-kaldt, og eg gidder ikke dra en genser over hode hver halvtime. Eg tar stort sett bare den hettejakken som er nærmest når eg skal løpe ut døra. I dag var det denne flotte svarte med hvite detaljer, og Jack Daniels trykk på ene sida fremme. Denne er kjøpt på svenskegrensa for et par år tilbake, og har vært trofast både på jobb, camping og fest så lenge eg har hatt den.
Bilde er tatt av Doc i vår saloon
Og med dette stikker eg på jobben en tur. Ha en fin ettermiddag og kveld folks 😉
Det er vel kjent at eg ikke er noe husmoremne, at matlaging er en av mine svake sider? Likevel har eg klart å lære meg noen enkle oppskrifter hjemmefra. Og slik som eg har hosta på meg brekninger i over ei uke nå, har eg brukt noen av disse oppskriftene fordi eg mener eg fortjener noe godt innimellom.
Torsdagen slo eg til med vafler, dog noe mislykka fordi vi ikke hadde bakepulver i hus. Vel de smakte fortreffelig selv om de ikke akkurat var luftige. Oppskrifta tok eg litt på feelingen. Ca like mye mel som melk, ett egg, litt sukker, litt vaniljesukker, ei klype kardemomme, litt smelta smør, og egentlig litt bakepulver som vi ikke hadde.
Alt det tørre blandes i først, så må melka blandes inn før egget, og til sist smøret. Når alt er blanda inn skal røra stå en liten halvtime før steking. Finn frem vaffeljern, og et luretriks, legg bakepapir under for å slippe å vaske sølet. Så er det klart, da er det bare å steke opp hele røra, og vær klar til å slå eventuelle fingre som prøver å smake underveis. Ferdige vafler nytes best med svigermors hjemmelagde syltetøy, brunost eller nugatti.
Fredagen fleska vi til med pannekaker og bacon. Disse ble akkurat like fine som Ole Martin i 4 stjerners middag sine, til og med Helstrøm ville blitt imponert her. Og det er såre enkelt å få det til. Oppskrift her også på feelingen.
Start med litt under halvliteren med mel, og ei klype salt. Litt mer melk enn mel her, for røra må være litt tynnere enn vaffelrøre. Så har du i 3 egg og blander fint inn. Da er det bare å steke opp bacon først, mens røra godgjør seg.
Når du begynner å steke pannekaker er det viktig å ha rein stekepanne med bare bittelitt smør. Ikke ha for sterk varme på, eg bruker hakk 5 av 12 på vår komfyr. Når du har røra på stekepanna er det lurt å vri og vende litt så røra flyter ut over hele uten å bli for tykk. Snu så fort det begynner å tørke oppå. På denne måten får du fløyelsmyke, lyse, løvtynne, perfekte pannekaker. Bare rull inn baconskiver og server, og er det noen til overs ruller du syltetøy inn i de til dessert.
Begge disse rettene er raske og enkle, selv barn kan få det til. Ja selv Dask får det til, og det er knallgodt. Får du gjester kan du servere både pannekaker og vafler med piska krem og friske bær, da kan det til og med bli et bra instabilde.
Avhengighet. Det kan være så mangt, og de fleste av oss har vært borti det på ett eller annet vis. Sigaretter, cola, Pepsi max, narko, alkohol, pengespill, shopping, trening osv. Selv røyker Doc og meg sigaretter, og risikerer hodepine på dager uten cola, ja brusen cola.
Hva som gjør oss så avhengig gidder eg ikke gå inn på, for det er et innvikla tema. – Hjernedelen som skal motivere oss til å overleve, motiverer oss til å gjøre handlinger som kan skade oss, sier psykolog Hanne H Brorson om saken.
Så hvorfor tar eg opp tema nå? Jo fordi eg får ikke sove om kveldene før eg har vært innom alle tre variantene eg har av Candy Crush. Ja det er et forferdelig enkelt og teit mobilspill, som også kommer i variantene “Soda” og “Jelly”. Du må helt enkelt få tre (eller flere) like godterier på rekke for å få poeng. Noe så ufattelig idiotisk, men enkelt, har blitt en tidstyv i mange hjem.
For noen år siden var det Angry Bird som var “inn” på mange mobiltelefoner, der skulle du bruke sprettert og sikte deg inn på grønne griser med forskjellige fugler. Dette og var et ganske så tragisk men underholdende spill, og ja eg har også spilt dette en del på sengekanten.
De fleste av oss har vel også hørt om Pokemon Go gjennom media, etter at Trine Skei Grande spilte dette på et møte. Dette har eg aldri prøvd, men eg har forstått det slik at man her må ut og jakte noen små figurer som bare syns gjennom mobilen. Dette ble en avhengighet blant mange unge for en stund siden.
Men tilbake til Candy Crush, de lengstlevende appene på min mobil. Til og med Erna Solberg har tidligere uttalt at hun spiller dette, så da må det jo være bra greier, eller? Det er i allefall fascinerende med fine farger og fristende godteri, og så er det alltid litt spennende å se hvordan neste brett ser ut. Ja sånn har det altså blitt, at selv en bygdetulling, som ikke hadde tatt i en iPhone før inntil for tre år siden, nå er avhengig av spill på en tlf. Men det er heldigvis gratis å spille, i motsetning til mange andre avhengigheter.
Screenshot av Candy Crush Saga
Screenshot av Candy Crush Soda
Screenshot av Candy Crush Jelly
Nå mine kjære lesere, hva er deres rare avhengigheter og laster?
