Som dere sikkert har fått med dere var vi altså i Oslo i går på premierefest, og hvordan er det egentlig når ca 30-40 rednecks plutselig entrer en storby? Det skal eg prøve å fortelle her, selv om eg ikke kan snakke for alle.
Det begynte jo med at vi skulle finne Oslo city park på egenhånd, og med GPS og Rype på tlf fant vi det faktisk ganske fort. Du vet det er bønder i byn når bilen er for høy til å bli registrert, og porten ikke ville åpnes inn til parkeringen. Heldigvis møtte vi Cowboy Morten med madam utenfor, han har jobba mye i Oslo og kunne slippe oss inn på sitt adgangskort.
Når vi sto og venta utenfor der på Anne og Rype så vi jo mye forskjellige mennesker. Mange på elsykkel, som gikk fortere enn bilene der. Folk på rullebrett i motgående kjørefelt. Nesten ingen som gikk på fotgjengerfelt når det var grønn mann, da gikk de helst 10-15 meter bortenfor. Ved rød mann brukte de faktisk fotgjengerfeltet da. Anne og Rype ankom og fikk parkert, og vi rusla mot Scotsman.
På vei dit så vi mange tiggere, rumenske de fleste. Folk satt på gatehjørner og spilte på mange rare instrumenter. Eg gikk bare å glante rundt meg, som en unge på nytt sted, mye rart å se med andre ord. Mye folk, mye lys og mye lyder, rett og slett litt støyende. Men det gjorde ikke noe, for Anne hadde ei søt lita vinflaske hun delte med meg.
Endelig fant vi Scotsman! Og eg var like fascinert da eg skjønte at vi faktisk var på Karl Johans gate. Fikk da hilst på gjengen, og det er alltid koselig. Ble noen store øyner rundt når så mange camokledde og cowboykledde bygdefolk sto på Karl Johan og klemma og jubla for å se hverandre. Byfolk er nok like lite vant til sånne som oss, som vi er til dem.
På Scotsman hadde vi kjelleren for oss selv, og vi fikk noen bonger (selvsagt etter at eg alt hadde vært i baren, typisk meg å være kjapp). Vi hadde også fått med oss at det skulle være noe tapasgreier der, det har vi ikke spist før, så det var vi spente på. Jaggu smakte det meste godt. Så starta første episode i andre sesong av rednecks. De som så den får nok aldri lyst på surstrømming, det var vel ikke akkurat god reklame for denne svenske delikatessen. Det var også med en fin hedring av Jon, med koselige tilbakeblikk, noe som skapte en tårevåt kjeller på Scotsman. Alt i alt, en god episode med varm stemning. Etterpå fikk vi goodiebags med strips, drammeglass, turbogjær og noe annet snacks. Helt klart innafor den gaven!
Doc og meg var slitne, så rundt kl 23 takka vi for oss og pekte nesa mot parkeringshuset, Kirsten og Jan slo følge et stykke. Nå var det attpåtil mørkt. For en strilunge fra Radøy er hovedstaden en skummel plass, så eg gikk tett innpå Doc. Vet ikke om det er kulden eller imaget til byfolk, men mange av de vi møtte gikk mørkt kledd med hetta dratt ned over nesa. Ubehagelig. Hadde følt meg tryggere i en skog med 100 ulv!
Endelig fant vi bilen, etter å ha knota med inngangen til parkeringen, og vi kunne kjøre hjem. Joda selvsagt var GPS uenig med skiltinga, så vi aner enda ikke om vi kjørte riktig vei eller omvei ut av byn. Hjem havna vi uansett.
Bildedryss:
Cowboy Morten med Kirsten Daugaard og Sjefsfrekka fra Lille Frekke
Og selvsagt serviett- og stripsblomsterbuketten vi fikk i et reagensrør fra produsenten BlackSheep
#scotsman #pub #bar #kjeller #oslo #hovedstad #by #bønder #bygdefolk #byfolk #fest #premiere #premierefest #påtv #norskerednecks #rednecks #tvnorge #tvmax
Så episoden igår. Vart reint rørt her jeg satt i soffan når det blei snakka om Jon. Veldig verdig minnestund om ham.
Surstrømming kan svenskene beholde😊
Roger: Ja det var en del blanke øyner rundtom i går 😉
Så koselig ut da 😀 haha blir helt tullete av å være i Oslo selv 😮 fikk helt sjokk da en fyr ba meg bestille UBER… jeg bare hæææ hva er det? XD
Lifeasyouthinkyouknowit.blogg.: Haha ja, det er jo skummelt 🙂