TOK MED LIVE MUSIKK PÅ FERIE!

En del av dere lesere har nok fått med dere at vi skulle reise på tur med vogna i sommer, og at det derfor ikke blir så mye blogging. Nå sitter eg i passasjersetet igjen og har tid til å knote ned litt oppdateringer til dere. Ferien er jo godt i gang, og vi har vært en tur på Radøy. Vi skal nå videre og slappe av litt i kveld før det braker løs på festival.

Turen begynte rundt kl 15 torsdagen. Da måtte Doc levere budbilen så noen andre kunne kjøre i ferien hans. Den skulle altså til Roa som er på veien mot ville vesten, og eg måtte kjøre sheriff’n med Bjølseth’n bak i en liten time. Siden eg bare har kjørt med vanlig henger var jo dette noe uvant, og eg satt i 50 min med småpanikk for å få sleng eller noe. Mye kan jo skje, og skjer det når eg kjører er det min feil uansett. Kan jo ikke gi Doc noe grunn til å skylde på meg, så eg kjørte med andakt, og det gikk faktisk bra.

Vi fortsatte videre med Doc bak rattet og meg som kopilot. Det gikk jo litt bedre for min del, for da kunne eg slappe av og ta noen halvdårlige bilder underveis. Midt på Hemsedal tok vi en pitstop og venta på Kjell Vegard som plutselig hadde ombestemt seg. Han skulle egentlig ha vært på Skjåk i helga, men ble lurt til å spille til dans på “løo” hjemme. Han var ikke langt bak, så vi møttes og kjørte videre.

Det ble kveld, så vi stoppa i Lærdal og tok det helt piano. Frokosten sto Doc for, egg og bacon, det er aldri feil. Og så var det bare å trakke på til Radøy. Det vil si, det ble is på Voss på veien. Det gikk jo sånn någen lunde greit da, bortsett fra de kraftige bremsesporene rett ovenfor Trengereid. Ja der var det kø rundt en sving, og vi fikk erfare at bremsa på vogna virker. To sett bremsespor.

Vel fremme på Radøy tidlig på dag, og muttern og fattern var på handling. Vi fikk da med søstera mi, Monica, til å overraske de. Tok med hver vår campingstol og satte oss i innkjøringa i dalen, med pils og sørstatsflagget. Mamma og pappa som da trodde vi fortsatt var på jobb, fikk seg jo en god latter.

Barbro og Dag var også på vei. Eg spurte jo hvor dem var, og fikk svar at dem ikke visste hva det het der dem var, men dem hadde en fergebillett. Vi skjønte jo ingenting, i allefall ikke når dem plutselig sto utenfor like etter. Noen blir alltid lurt eller overraska når denne gjengen samles. Kvelden gikk deretter med på å prate og grille, og ja noe lurt i glasset selvsagt, i gapahuken.

Noen av dere har kanskje sett videoen Doc la ut på fb av sangen han hadde laga. Den kan dere se på vår fb side Doc og Dask. Ellers kommer mer fra ferien en annen dag, for nå er eg sliten her. Vi tales.

“Rist meg hjem”