Ja dans på “løo” ble det, til langt på natt for noen. Det var jo suksess det, så bra at vi var mer eller mindre sengeliggende søndagen. Skulle egentlig til Åsane og se Eidsvoll 1814’s U17 spille kamp, ja amerikansk fotball, men ingen var kjørbar dessverre, og alle var litt uggen i formen. Søndagen gled bare rolig forbi egentlig. Eneste nevneverdige var vel at Doc måtte se Brann – Vålerenga sammen med tre Brann-supportere, og heldigvis for husefreden ble det uavgjort.
Både Barbro og meg hadde sminka oss til låvedans
Monica hadde forresten handla seg poletta her om dagen, så hun og vår eldste søster, Jannicke, reiste til Sandnes for å hente denne. Hele familien gleda seg til å se “nyvogna”, men måtte vente til mandagen. Da hun kom hjem ble det jo selvsagt litt spøking og latter, for solseilet var jo større enn vogna. Og overmadrassa til Monica fikk ikke plass i vogna, så den arva vi. Polettaen var jo faktisk fin og romslig tross sine 10 kg i nyttelast, passende fin vogn til Monica.
Selfie med polettaen
Mandagen kom forresten litt bust på, selv i ferien. Det var klesvask, dotømming og lett rydding i vogna. Ellers litt dilling og avslapping frem til pappa kom fra jobb. Vi fikk i oss en god middag og reiste innom bestemor, eg reiser ikke fra Vestlandet uten å hilse på hun, superbestemor. Etter en visitt der snudde vi bilen østover igjen.
Turen gikk strålende et stykke, bortsett fra den golfen som vingla mellom 60 og 90 hele veien til Gudvangen. Vi hadde jo sett skilt langs veien, om veiarbeid og kolonnekjøring i Gudvangatunnelen fra kl 20. Det er for så vidt greit det, men med en kokende bil tok frustrasjonen oss fort.
Noen km inn i tunnelen ble det bom stopp, og sheriff’n kokte. Doc fikk satt bilen i park, løp frem og fikk kobla ut vifta før møtende kolonne kom. Ja denne bilen har misforstått ett og annet, når vi kobler ut vifta begynner den å gå. Bilen fikk kjølt seg litt så vi kunne fortsette i kolonna.
Men det var ikke som skiltet viste nei, for det var veiarbeid og kolonne i nesten alle tunellene til Aurland. Automatgir og vogn bak, opp og ned i fart, mye nedoverbakker med bremsing. Vi kjente jo det lukta svidd, og regna med det kom fra semien fremfor. Men ved neste kolonnekø løp vi ut og sjekka, og ganske så riktig var det vår bil det lukta av. Tomt for bremse på høyre fremhjul. Vi holdt god avstand ei stund da ja. Først i Lærdalstunnelen begynte bilen å bremse jevnt igjen, vel, da var den heldigvis bare varm.
Fortsatt ved friskt mot
Veiarbeid nesten sammenhengende fra Gudvangen til Lærdal. I fellesferien. Arbeid i alle tunneler, men ingen med maske eller noe for eksosen. Kokende motor og varme bremser, sure turister. Dette burde ha vært klart på våren! Resultatet ble mange stygge forbikjøringer i Lærdalstunnelen, av både personbiler og lastebiler.
Aggresjonen la seg vel oppe på Filefjell. De fleste andre biler kjørte mot Hemsedal. Vi skulle jo videre til Vinstra, da er raskeste rute via Beitostølen. Etter å ha bikka toppen var klokka rundt 23, og vi ble trøtte. Vi fortsatte likevel til Beitostølen, etter enda mer veiarbeid og omkjøring, og selvsagt begynte bensinmåleren å lyse. Ingen bensinstasjon på 3 mil! Med klump i magen og et fælt lys i dashbordet rakk vi akkurat YX på Beitostølen!
Noen liter suppe rikere på sheriffen, kjørte vi forbi sentrum og fant en rasteplass på Valdresflya for natta. Jaggu var det innafor å strekke ut beina. Og med ny overmadrass ble dette ei god natt. Men vi har kommet oss gjennom kokende motor, brente bremser, lysende bensinmåler i flere mil, og ellers diverse. Ja nå bør jo både lottorekka og nabolaget slå inn!
#camping #låvedans #bensin #tabber #uflaks #flaks #bjølseth #beitostølen
Herregud sitter nesten å biter negler😫😫😫Godt dere kom dere trygt fram😉👍
En gammal amerikaner dør ikke så lett😉