Tirsdags morgen fortsatte vi ned mot Vinstra. Med feber og bronkitt, men vi ville gjøre et forsøk i allefall. Stoppa og handla litt, måtte jo fylle opp kjøleskapet igjen etter flere dager på tur. Og så bar det rett ned i køen til countryfestivalen, der vi møtte Monika (Redneckfrue) og Kristian. Der hadde jo folk stått fra mandagen, så vi kom oss ikke helt fremst i år heller, men mer enn godt nok vil eg påstå.
Etter ei stund ble køen lang bak oss, og det gikk gjetord om kjentsfolk bakover. Vi tok en ruslerunde og fant en kamerat, Stian, som vi satte oss med. Da kom det plutselig dinglende to karer som spurte “There’s a man laying behind your camper, is that someone you know?” Og vi måtte forklare etter beste evne at vedkommende bare tok en blund fordi han var full. Etter litt om og men skjønte vi hvem disse amerikanerne var, Doug Adkins og gitaristen! Da måtte dem pent takk spille for oss der vi satt, se video av dette under her.
Onsdagen kom og vi sjekka inn, i enda dårligere form selv etter 12 timers søvn og mye Paracet. Det gikk fort å komme på plass og få sprette første pils, og første nabo kom og hilste på. En Ford bobil fra 90. Flere naboer dukka opp etterhvert, og det livna til og begynte å bli gøy. Ut på kvelden fikk vi med oss at Doug Adkins laga skikkelig show på scenen, og vi fikk CD av han. Og jaggu klarte Doc å finne et nachspiel i et fortelt, før vi rusla mot vogna for natta.
Neste morgen var fortsatt feberen på plass, og Doc begynte å bli skikkelig dårlig. Eg sto med Jack i ene hånda og bilnøkkelen i andre. Vurderte lenge om eg bare skulle kjøre på hytta. Snart var resten av gjengen vår på plass også, og dem fikk overtalt meg til å bli og fortsette festen. Og så fikk eg en steike god dram av Siw og Johnny, den var så god at eg lå i fosterstilling og tuta fra melkekartongen. Nei, chili skal ikke drikkes, men eg måtte jo være like tøff som de andre da!
Aldri Vinstra uten bakt potet
Vel, dram ble det, og vi hilste på mye morsomme folk, kosa oss skikkelig hele dagen. Ut på ettermiddagen var det på med kjole og dress, må jo alltid pynte oss litt da. Fikk med oss noen konserter før vi bytta om til vanlige klær igjen, korsett unner eg ikke min verste fiende når bronkitten står på som verst. Fikk med oss litt flere konserter etter det, og jaggu Doug Adkins enda en gang. Den mannen vet å lage liv, spiller som Garth Brooks og synger som George Strait. Og så fikk vi med noen venner tilbake til campen vår på nachspiel, der vi holdt det gående til kl 5.
Fredagen var vi da så dårlige begge to, av både det ene og det andre, at vi ble liggende å vurdere om vi bare skulle stikke på hytta. Det er jo begrensa hvor gøy man kan ha på festival når man er syk. Vi prøvde å slappe av og hente oss inn igjen, men det lot seg ikke gjøre. Før vi visste ordet av det var alt rast ned, inkludert dram fra dagen før, så noe mer hvile var bare å drite i. Da pakka vi pent sammen og stakk på hytta.
Hytta på Goppollen sto der og bare venta på oss, og det var helt innafor å innlosjere oss der ut helga. Her var det ikke et menneske å se, ikke noen bekymringer, bare kos. Og noen sauer selvsagt, ja akkurat det kunne helt klart minne om Vinstra da. Vi har kosa oss i to dager med total avslapping, biff og svinefilet. Sett hele sesong 2 av Norske Rednecks på Dplay, det kommer på TV MAX 29. august for dem som ikke har Dplay konto.
Nå er vi på vei hjem fra hytta, hatt en pitstop på McDonald’s, og en ved Mjøsa der vi kjøpte jordbær og saft. Doug Adkins er selvsagt på popanlegget. Vi gleder oss til å hente Tassen hos svigers, for han har vi savna nå i 10 dager. Og enda har vi ei uke igjen med ferie!
#ferie #camping #countryfestival #festival #kø #dougadkins #dram #bronkitt #syk #hytte #goppollen #fjell
