Endelig jobb igjen – og utfordringer!

Som et spent barn på julafta våkna eg forventningsfull i dag. Ikke skjønner eg helt hvorfor, for selv om eg har vært borte fra jobb i over to mnd nå, har eg jo faktisk hatt samme jobben i 12 år nå. Eg kan jobben min, kan flere avdelinger, og kjenner kollegene mine godt. Likevel satt eg som et ivrig skolelys i bilen da eg starta i morges. Turen gikk greit, og var til og med en halvtime før tida. Rakk i godt tid å dytte i meg en sånn HER til frokost!

På jobben fant eg min PC raskt, og rigga meg til med litt varer å jobbe med. Men nå skulle eg få startvansker. En ting er at eg måtte bytte batteri, men PC’en godtok ikke passordet mitt, og eg fikk ikke endre det. Etter å ha ringt rundt og fått ordna det, da måtte eg laste ned noen av programmene på nytt, og siste utfordringa var at printeren ikke gadd adlyde.

Omsider kom IT ansvarlig og fiksa det også, og da kunne eg starte. Men nå hadde hoftene begynt å knirke, så nå var eg på jakt etter krakken min. Har en til avlastning pga crohns, og den trengte eg mer enn noensinne nå. Etter å ha vandra langt om lenge og lenger enn langt, fant eg den godt gjemt under og bak noe greier på en annen avdeling. Da vettu, da var eg ordentlig i gang. Men ikke lenge etter måtte eg dra, for da var det den legetimen eg trodde eg hadde i går.

Tilbake til virkeligheten, og arbeidstøyet, ja, og legekontoret da.

Hos legen var det bare ei sprøyte med B12, og litt blodprøver for å se hvor vi ligger an med helsa. Likevel tok det litt tid, de hadde oversett navnet mitt på lista, så eg måtte vente litt ekstra. Men altså, om det er eneste feilen kan man neiggu ikke klage! Etterpå dro eg rett hjem og slang meg på sofaen med mine knær og hofter som er 30 år eldre enn meg, mens Doc ordna en nydelig middag. Han kunne også meddele at Tassen er mye bedre nå!

Og forresten så vil eg helt på tampen bare nevne en ny blogg her. KARISREISEBLOGG skrives av ei venninne av oss, hun deler mye av de mange turene til seg og mannen Torfinn. Nå fremover kan det bli spennende å følge med, for de skal gå i fjellene i Frankrike og Spania, nærmere bestemt 80 mil! Kari har lovd å dele masse fra turen, så det blir interessant!

 

@docogdask

Bomtur, EU kontroll, og syk Tass

Tassen var som vanlig oppe og vekka meg i dag. Doc hadde gått tur med han, og siden han fortsatt har sur mage og mye pels, måtte han logisk nok spyles godt bak etter tur. (Mer om sykdommen og vet i gårsdagens innlegg HER) Riktig så deilig å bli vekka av blaut bikkje kan du tru, men likevel helt ok. Eg skulle ha tlf time med legen i morges, og ville være våken og klar for det. Ingen frokost klar i dag da, for nå er Doc i overkant ivrig på å få bobilen EU godkjent til neste tur. 

Doc var alt i gang ute da eg sto opp, det nærmer seg EU kontroll!

Legen ringte og vi hadde en oppegående samtale om formen min, han var oppriktig glad på mine vegne for at eg var blitt så mye bedre etter long covid, men samtidig litt bekymra for om eg faktisk var klar for full jobb igjen. En sympatisk og dyktig lege! Han ba meg også komme inn og få B12 sprøyte, samt ta noen blodprøver, så vi avtalte tid før vi la på.

Godt at sommeren ikke er helt over enda, så får man brukt kjolene litt til.

Eg tenkte eg måtte få gjort litt før eg stakk bort, og stressa meg i gang med støvsugeren før eg kjørte. Tror eg satt på venterommet i 20-30 min før eg dobbeltsjekka timen, og tror du ikke dette surrehode her hadde bomma på tida da? Det vil si, tida var riktig, men ikke dagen, nei, for det er i morgen eg skal til legen. Jaja, da var det bare å kjøre hjem igjen, og da kunne eg like gjerne begynne på middagen. Det ble noen pølser som sang på siste verset, og makaroni til.

En litt pjusk pjokk.

Ellers ser formen til Tassen ut til å være på bedringens vei, selv om det går sakte på frem. Han har fortsatt renneræv, men nå uten sprut. Energien ser ut til å være på vei opp igjen, og fargen på tunge og tannkjøtt begynner å komme tilbake. Merker jo at han fortsatt er litt pjusk, og han må vaskes bak etter hver tur, men veldig glad for det lille som er av bedring. Og en liten oppklaring, Tassen er ikke japaner, han er mittelspitz, altså mellomste av de tyske spisshundene.

 

@docogdask

Stigende form og sprøyte i ræva

Tirsdag alt, og eg kjeder meg fortsatt. Kan se ut som om denne kjedingen min fører i riktig retning, for selv om eg var treig ut av bingen i morges, var eg i litt mindre ustand. Dette lovde så bra at eg fant frem strikketøyet, og jaggu fikk eg strikka noen omganger også. Nå gjenstår tommelen på venstre pulsvarmer. Videoen eg lærer fra viser bare høyre, og eg fungerer enda ikke nok til å tenke motsatt på venstre.

Tror faktisk eg skjønner løsningen nå!

La gå, eg etterspurte tips fra ei venninne og muttern, gir meg ikke så fort. Det ble pause i spøtet, og Tassen skulle få oppmerksomhet. Men ikke av den moro typen. Endelig var pelsen helt tørr, så eg kunne børste han. Uansett hvilken type børste, kam, eller børstehanske eg bruker tror han at eg kverker han. Med en dentastix i ene hånda og børsten i andre, fikk vi omsider av en halv hund.

Et venterom kan være riktig så avslappende.

Etter børsting var planen å vaske bobil, men det slapp eg jaggu. Legen ringte og kalte meg inn igjen i dag. Nå var det ikke noe heidundrende alvorlig, bare litt lav verdi på B12. Vi er litt usikker på om dette har noe å si da formen min mest sannsynlig er laber pga hjertefeil og crohns, men det er verdt et forsøk å kjøre på med litt B12. Dermed fikk eg sprøyte i ræva, og må ta det hver 14. dag ei stund. Kanskje det til og med virker?

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top