Fanga av havet!

Ny dag, nye muligheter – til å sløve i sola i fjæra! Lot sola stå opp og varme dagen litt før eg krøp frem fra hiet, Doc og Tassen satt fremme i bilen og titta på meg da eg luska meg på do. De lurte nok litt på dette med frokost, om eg var sulten og hva eg ville ha. Doc er grei og tar alltid hensyn til mine ønsker, så i dag ble han nok glad da eg bad han gjøre det enkelt. Tassen ble over seg av lykke da han etterpå fikk rester av stekt servelat på brødskiva.

Morgensola rett på oss

Det var ingen store planer å spore for dagen, så eg havna raskt i en stol utenfor, og Tassen lå under bilen i båndet sitt og speida etter turister han kunne skremme. Tanken var å fiske, vi ligger jo på Strømsvik Fiskecamping på Hitra, med både båtutleie og et nes å kaste fra, det sto ikke på mulighetene. Nei, det gadd vi ikke. Det vil si, Doc gidder ikke kjøre rundt med fisk i fryseren, og eg tror ikke han var sugen på å spise fisk heller i dag. Helt greit for meg, eg tok det med knusende ro.

Doc tok bilde mens eg nøyt sjølufta

Som eg har gjentatt til det kjedsommelige er det ingenting som er vakrere enn sjøen, ja den med salt og makrell og alt det der, så eg har sittet på kaikanten i sikkert en time og bare stirra på at sola glitra i sjøen. Eg har titta på småfisk, vi har sett større fisk spise småfisk, og eg har til og med snudd på steiner i fjærekanten og funnet småkrabber. Eg har storkost meg som om eg var fem år. Og det beste? Tlf har for det meste lagt i bobilen, så eg har vært helt fri, bare fanga av natur og hav!

Kveldssola har vi bak oss

Doc har gjort seg enda mer kjent med bilen, styrt og ordna med litt diverse, og han sto for middagen. Dagens ble svinefilet, kantareller og purreløk i fløtesaus, og med litt salater og brød til. Han er god på å lage mat, og eg er god på å ete mat, drømmeduo! Tassen har fått flere små turer her, han har til og med tøffa seg i fjæra, men går ikke uti sjøen. Den er for skummel! Dagen i dag har vært akkurat hva vi trengte, så i morgen turer vi videre og ser hvor vi ender.

Snap / Insta

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Endelig havna vi utpå – sjøen ja!

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

 

Snap / Insta

Shit fiske og alt det der!

Siste turen med Tassen i går var ikke store stykket, men det tok knekken på føttene mine i går, og ga meg ei lang natt. Du hendelse så godt det var å sove lenge i dag da, det gjorde susen gitt! Da eg sto opp var frokosten klar til å fortæres, og deretter forflytta eg meg rett ut til gjengen. Doc og pappa hadde store planer om å fiske, hadde avtalt å leie en båt og greier, så de fant frem utstyret sitt i fullt iver, mens eg og mamma fant strikketøyet vårt.

Når Doc skal hente vester til begge!

For å leie båt må man selvsagt ha redningsvest, men rommet der vestene lå var stengt. Resepsjonen var også stengt, vi så en del biler ankomme for så å snu etter ei stund. Lurer egentlig hvor mye de tapte på å ikke åpne noe før 13.30 i dag, men omsider skulle Doc hente vester. Eg tenkte mitt, Doc elsker å tulle med alle, og eg var spent på hva han kom tilbake med. Joda, ganske så riktig kom han med en bitteliten barnevest til pappa, men i det minste riktig vektklasse!

Så vakkert er det bare på Vestlandet! Fotokred til Doc!

Gutta boys dro «til havs» på Jølstravatnet, med intet mindre enn tre trover og en haug med sluker og fluer. Nå skulle disse ekte mannfolka hente middag til konene som satt igjen på land og strikka. Vi kosa oss i sola vi, strikka så pinnene kvitra og chipsposen knasa. Tenkte vi måtte benytte oss av sjansen til å nyte det gode liv og delte ei flaske bobler mens vi venta på en real fiskemiddag. Vi led ikke noen nød der vi satt.

Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk vi se en båt nærme seg, og da eg bytta solbrillene med briller fikk eg se en rød vest og en liten grønn vest i det fjerne. Nå var vi spente, for de hadde vært ute i flere timer. Da de etterhvert kom i land og tusla mot oss var det første Doc sa «Du skulle sett hvor svær den var den vi mista!». Det var da vi skjønte at her var det bare å finne frem indrefilet og fløtepoteter, noe fiskemiddag ble det i alle fall ikke, i følge kara var nemlig Jølstravatnet tomt for fisk.

Snap / Insta

Er det så farlig da?

Som hver onsdag ellers er vi nå halvveis til helg, over kneika, men nå vet vi at det vanker tre dager uten vekkerklokke ikke så fjernt unna. Det var i alle fall nok lyd fra vekkerklokka i morges, kan nok sikkert en trøtt Doc signere, det var han som vekka meg med å dulte albuen i sida på meg. Jobben var grei i dag, og lunsjen ble nøye plukka fra en duggfrisk salatbar. Ja, tro det eller ei, men eg prøver det minste å skjerpe meg, så slipper eg dårlig samvittighet når eg ryker på en pose chips på kvelden.

Sukkersøt morgenkvist etter tre alarmer og en albue!

Må ærlig si meg litt fascinert at denne båten som kommer fra «over there», og har fulgt litt med på saken. Skuta er jo uten tvil svær og tøff, og det er artig at de ville besøke dette søte lille potetlandet. Flirte dog litt for meg sjøl av ene overskrifta til VG «Ber skuelystne holde avstand». Ja, og hvis ikke da? Blir det statue av et hangarskip ved siden av Freya eller? Nei, fra spøk til revolver, som vi sier på ville Vestlandet, dette er kult.

Man ser unektelig at folk er meget todelt angående skuta, og vi har folk helt ytterst på begge sider. Konspirasjonsteoriene flyter fritt på sosiale media, og de aller ivrigste med de sterkeste meningene glemmer gjerne både komma, dobbeltkonsonanter og ellers alt man lærte i norsktimene. Riktig så interessant underholdning vil eg tørre å påstå.

Ikke beste jolle å dra teiner med kanskje..?

Noen mener USA utnytter Norge, at de driter i oss og bare bruker oss som et mellomledd i sin maktutøvelse mot Russland, ja, de påstår til og med at USA aldri har hjulpet noen i verden. Neivel, den er grei. For andre påstår at amerikanerne er her nettopp for å hjelpe Norge å skremme Russland. Og så blir det heftig krangel mellom alle disse ekspertene i kommentarfeltene.

Min mening, om den skulle ha noe som helst å si da, er at de er hjertelig velkommen. Eg orker ikke bry meg om hvorfor akkurat nå, men det som mange ikke har fått med seg er at de egentlig skulle vært her før krigen brøt ut. Pga pandemi og pandema fikk de ikke legge til kai før nå, så eg tror mer på et helt ordinært utsatt besøk, enn på både provokasjon og hjelp.

 

Snap/insta

Fant både kjentsfolk og fricamp!

Joda, det ble riktig nok litt seint i går. Vi ble kjent med to koselige trøndere, og etterhvert kom Aina og Leif ruslende med sin bobil også. Da blir man jo sittende og skravle ei god stund utover kvelden, men da vi sto opp i dag blåste Doc 0,0 så det var likevel ikke hakkende gale.

Står og myser etter Dagfinn i godværet

Vi tok oss ikke tid til frokost helt med en gang, for det var flere kjentsfolk på vei. Tok bare en kattevask og en runde med denne HER (på tilbud nå). Turen gikk bare rett bort til Molde båthavn, for der skulle Dagfinn komme i løpet av dagen. Han har kjøpt seg «ny» båt som går i hele 6 knop, en skikkelig komet der altså. Han og matrosen hadde kjørt fra Ålesund ca kl halv seks i dag morges.

Vakker skute!

Vi ble stående utpå moloen der og vente en stund, det vil si, det var et nydelig vær, så vi satt for det meste og prata da. Kl 13 var Dagfinn med båt og matros i havn. Og du for ei skute, den var jo riktig så fin den. Da satt vi selvsagt ei stund og prata båt før regnet jagde oss videre på vår ferd.

Nydelig plassering!

Gjennom styrtregn, ferge, flere undersjøiske tunneler og til slutt sol, havna vi på Godøya. Nå fricamper vi på en plass med helt fantastisk utsikt mot både Alnes fyr og åpent hav. Vi har prøvd fiske(u)lykken og kosa oss med spekepølse og hardangercider. Ser ut til at også Tassen trives godt her, så vi får se hvor lenge vi blir.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Bading, både frivillig og ufrivillig!

Hallayen! I dag har det bare vært drittvær, så vi har stort sett lagt på sofaen. Er ikke mye å skrive om det, men vi kan jo fortelle litt om gårsdagen da, for den var meget oppegående. Det var en skikkelig fin sommerdag på Radøy, akkurat som da eg var liten. Vel, nesten da…

Doc sier Odalen er stor? På Manger ble både han og PT’en brått litt små..

Turen gikk først til Manger, vi måtte på polet og handle litt forsyninger. Det gjorde eg ikke når eg var liten, for da hadde vi ikke pol på Radøy, ikke drakk eg heller da. Og så handla vi litt kolonialvarer som vi skulle ha med på båttur.

Pappa og leieboeren (ja fortsatt søstra mi) har jo en båt sammen, en snedden liten båt de bruker til å fiske og sette krabbeteiner med. Den tar egentlig bare fire voksne, men vi var åtte pluss Tassen, så det ble to turer.

Med lettere panikk fikk Tassen kjølt seg ned

Ferden gikk til en liten holme, noe Tassen satte pris på, her kunne han gå løs. Han utforska det meste, men er jo griseredd for vann og sjø, så han hadde ingen planer om å bade. At synet kan bedra fikk Tassen brått erfare da han trodde man kunne gå på tang, han hoppa rett uti tangen, og svømte i land med skrekken i øynene. Det var nok deilig, selv om han nekter å innrømme det!

Vi andre bada og grilla, og fikk virkelig nyte godt av den sommerdagen. Noen tøffere enn andre, ja altså eg er vel den største pysa. Da eg var liten hoppa eg fra båten, men etter ti år på Østlandet har eg fått vannskrekk, og svømmer bare der det er grunt nok til å stå, men fikk da duppa meg. Doc hadde null problemer med å komme seg uti, han svømmer som ei gjedde i Glomma.

Største pysa på bøljan blå, men det viktigste var å duppe meg i saltvann!

Etter mange timer på sjøen reiste vi hjem og hadde rekelag. Det ble bare to krabber i teinene, så de ble fordelt mellom de som ville smake. Godt var det uansett, og vi kosa oss til langt på kveld, kunne jo sitte i shorts og T-skjorte hele kvelden. Dette er sånn sommer som eg er oppvokst med og savner, måtte det bli flere sånne dager!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top