bikkje

Typisk Doc&Dask26.12.2023

En juledag uten jul!

På denne siste røde juledagen har ikke vi gjort noe veldig nevneverdig egentlig, men eg kan da likevel ta dere gjennom dagen. Tassen har helt slutta å vekke meg etter sin morgentur med far, er helt slutt på å bite mor i nesa. Grunnen er nok de dritfarlige trappene som driver å spenner bein på stakkaren, pysa tør ikke gå opp lenger. Like greit, men desto verre mas blir det da eg omsider står opp selv, da har han bestemt oss for frokost.

Vakkert er ikke det samme som trivelig, var -18 da eg tok bilde!

Ingen av oss tobeinte hadde noe særlig matlyst å spore, så Tassen måtte mase helt til kl 11 før Doc en pizza i ovnen, det fikk duge. Middagsplanene våre var smalahove i dag, vi hadde egentlig gleda oss fælt til det begge to. Jada, Doc synes det er kjempegodt han, så det er ikke noe heft. Men da vi begge fortsatt sleit med den nevnte matlysten, og vi nå begynte å bli lei julemat, da skulle du sett hvordan Doc lyste som julestjerna selv så fort eg nevnte pølser!

Pølser i lompe med eminent tilbehør bestående av ketchup, sennep og sprøløk, det var middagen sin det! Og eg komplementerte med et stykke delfiakake. Ellers har eg stort sett holdt meg innendørs. Har vært ei usedvanlig kald jul. Er jo pent å se på, men fy flate så kaldt når til og med snørret i nesa fryser. Eneste fornuftige eg har gjort er å sitte inne og strikke to omganger, mens Doc har prøvd å få tak i gass. Bare synd gassautomatene ikke tåler kulda, så han kom dermed hjem tomhendt.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

3 kommentarer

Camping / Reise24.09.2023

Feiring og gressenke!

Det var dags for å dra fra hytta, så vi tok en rask sjau med rydding og rengjøring først, og så til det som alltid er like spennende; dassen! På hytta har vi separasjonsdass, hvilket vil si at den er todelt. Et høl til nr 1 og en pose til nr 2, for å si det pænt. Derav Doc’s seperasjonsangst, for det er nemlig hans jobb å ta denne posen ut i utedassen, noe han sjelden gleder seg til. Uheldigvis var eg uoppmerksom i gjerningsøyeblikket og fikk dessverre ikke foreviggjort dette på film i dag. Men du kan forestille det det selv.

Ikke akkurat veldig begeistra for kamera han der..

Turen hjem gikk greit unna foruten et stopp i Brumunddal for en Essoburger. Denne var av ypperste klasse, og har holdt meg mett siden. Hjemme var det tid for feiring, det var bursdag i hus, selveste Tassen er blitt 8 år! Jada, det er «bare» en hund for deg, men for oss er det skyggen vår, kosebamsen vår, selskap, en å prate med, en som alltid er glad for å se oss, ja, rett og slett barnet vårt. Er klart vi feirer han!

Siden vi ikke hadde leverpostei måtte det improviseres, så eg fant noen pølsebiter, litt indrefilet, ost og godbiter, som eg limte sammen til ei slags kake med hjelp av majones, kaller det kjøttkake! Før du nå klikker på meg for å gi sånt til ei bikkje, dette er på ingen måte hverdagskost, det er EN dag i året. Kaka falt i smak hos jubilanten uten at han helt skjønte anledningen, men vi skjønte det. Og etterpå ble det spa-dag hvor Tassen ble pen i pels og på tenner, uten at det var noe favorittaktivitet.

Doc har drevet litt på ute i bobilen, han skal være borte et par dager og ville dra i rein bobil. Forståelig nok det. Men han som ikke skulle se farmen i år, det var han som dro i ettermiddag så han rakk finne parkering og strøm før farmen starta i kveld. Sånn har det blitt vettu, når overvekta av underholdning på lineær TV er repriser og reklame, så klamrer man seg fast i det som er ferskt samme hvor elendig det måtte være. Er det det man kaller gressenke kanskje, når gubben drar bort aleine?

0 kommentarer

Camping / Reise08.08.2023

Finner vi sola tro?

Trodde det hadde skjedd lite i går, men der ble eg godt lurt gitt, for i dag har det jaggu skjedd enda mindre! Likevel har eg jo litt på hjerte da vettu, er nå liksom bare anlagt sånn. Etter en god eggefrokost var det på tide med en dusj, og deretter klesvask. Ikke store greiene, men ryddig å ta det fortløpende når man ikke har store plassen til skittentøykurv i bobilen. Det var da eg merka at neglene trengte oppussing, for lakken fra forrige uke begynte å svikte.

En som driter passelig tynt i hele Hans’n!

Vel, det fikk være nå, eg måtte ut til Hans en tur med Tassen. Det ruska godt i hetta på regnkåpa, så eg måtte snøre den så godt at eg ikke så annet enn Tassen og grøftekanten, men det gikk utrolig nok bra. Har jo blitt mer ull og innesitting, enn bikini og soling i år! Etterpå havna eg i den velkjente sofaen til muttern og fattern frem til middag, hvilket bestod av litt rester, noen wienerpølser og litt ordentlig servelat fra Bønes. Aldeles fortreffelig.

Følte meg fresh nå gitt, hadde vært freshere med vær til annet enn ull!

Så er det vel intet mer å melde om før siste tur med Tassen, like forblåst fortsatt. Men da Doc hadde fått Tassen i seng var det tid for egenpleie. Fikk prøve en ny lakk av mamma, DENNE ble dritfin på, så den må eg investere i selv også. Og midt under beste lakketid kom ene søstra med kake og greier, så det ble fråtsing også i kveld. Den badevekta skal jaggu få litt å stri med når vi kommer hjem! Men før det skal vi se om vi finner sola et sted, kanskje vi må nordover. Vi får vente og se hva som skjer, og hvor vi kommer frem…

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

5 kommentarer

Typisk Doc&Dask18.06.2023

Kontrastene merkes!

Kontrastene fra i går til i dag er til å ta og føle på. Det vil si, vi ligger her som vrak begge to, med muskler og ledd som tar konsekvensene for væromslaget. Vi klager ikke av den grunn, har da akkurat hatt 14 dager hvor vi har vært så svett at vi ikke kunne gitt hverandre en klem uten å glippe taket på hverandre. Vi er vant til kontraster i været, bor i et land hvor været skifter raskere en du kjenner lukta etter å ha sluppet en fjert.

I går lå denne deigen til bruning i olje, mens i dag er det sofa og repriser på lineær TV. Og er det så nøye om ikke bikinien matcher?

I går vanna eg både meg selv og jordbærplantene med hageslangen, og dusja i iskaldt vann. I dag ligger vi på sofaen og lovpriser dråpene som faller fra oven. Selv om eg ikke får solt meg, selv om Doc ikke får rusla rundt på tunet og drive med sitt, selv om vi har tannverk alle andre steder enn i tenna, så er vi sjeleglad for regn nå. Vi er nok heller ikke aleine om det. Eg er i alle fall livredd for brann, og vil gjerne grille uten å få nytt magesår. Og for å grille må bønda ha vann til å produsere noe å ha på grillen.

Var hakket mer trivelig på terrassen i går kveld enn nå ja.

Så hva annet enn å deige på sofaen har vi gjort i dag da? Ikke en dritt. Eller jo, Tassen har vært over seg av begeistring for svalere temperatur og mer komfortable turer, selv om han hater å bli våt i fluffen. Han tripper like lett som Sophie Elise bortover asfalten, med vrikkende stor lodden rompe, sånn passe jålete lykkelig stil.

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Tassen har hatt hard jobb disse to ukene med å grave seg kuldegrop under hekken, koser seg nå under skyene.

Doc har stått for middagen i dag, det ble heimelaga løvbiff med potetbåter, bearnaise og salat. Nå var det vær til å spise varmmat igjen, da skulle vi ha noe godt! Ser ut som det blir noen dager med regn og svalere vær fremover, og så kommer heten tilbake. Kanskje eg skulle lagd et innlegg med gode friske oppskrifter når varmen tar matlysten? Er det noe som kan fenge og være av interesse?

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask27.03.2023

Det ble litt hardt

Jaggu ble det seint i natt, og da vi parkerte kom svigers med Tassen også. For en lykke og glede den lodotten viser etter bare ei helg da! Og så herlig av svigers å komme med han så seint, så vi slapp kjøre en times omvei. Det ble langt på natt før vi omsider kunne klore oss inn under dyna, så da vekkerklokka brølte i morges var det ikke et tema å adlyde. Slo den pent av og sov videre.

Eg hadde alt snakka med sjefen om å ta en fridag i dag, så den saken var helt grei. Eg sluntrer ikke unna på noen måte, det er mine egne opparbeida timer som ryker. Det går ikke akkurat hardt ut over samvittigheten, men det er likevel uvant å ha fri fordi vi ikke kom oss hjem i vettug tid. Dagen starta med en lang dusj litt for langt ut på dag, og eg ga ansiktet en real rens og god fukt med DENNE etter ei helg i bobil.

Så hva skulle da denne dagen brukes til, tenker du? Overhode ingen ting. Eller, det vil si, rydde ut resten fra bobilen, og få vaska klærne vi hadde med. Doc som var noe mer ivrig enn meg har vaska bilen utvendig, og fiksa på noen småting som har irritert oss. Som for eksempel treig vindusheis som gjør at han flere ganger har spytta snusklysa rett i vinduet.

Ellers kan eg meddele at middagen i dag bestod av friske kortreiste råvarer, som også fikk en lang reise i går. Jan, som hadde 50 årslaget, selger råvarer fra egen gård, og da er det jo klart vi måtte handle. Knallgode gulrøtter og poteter. Litt skralt i fryseren her om dagen, så det måtte bli en kjøttpudding med brun saus til dette herremåltidet. Etter middagen har eg bare sittet helligt i ro, mens Doc har trava litt frem og tilbake og drevet med smått og stort.

0 kommentarer

Helse06.03.202306.03.2023

Skal da mer til enn som så!

Sto opp i dag i god tro på at denne uka skulle bli helt knall, motet var på topp, ryggen noe bedre, bare ei hofte som svikta. Humpa ned trappa med ei rein truse under armen, mens eg lurte på hva denne dagen ville bringe. Det skulle eg straks få et innblikk i, for speilet skremte nesten vettet av meg! Håret mitt blir veldig fort fett, og når det er fett kommer påsken fortere. Så gult som det var hadde eg ikke annet valg enn å kaste meg i dusjen. Med DENNE blir håret sterkt igjen så eg snart kan ta en ny runde bleiking.

Da kjente eg at skuldra ikke hadde falt av i løpet av natta, men nekta å la det ødelegge dagen. Endte med at eg kom for seint også, men ei heller det klarte ta knekken på humøret. Det som derimot gjorde at motet skranta var at så fort eg inntok betonggulvet ble eg halt, hvilket er drepen for vond hofte. Da hjalp det ikke stort at crohns’n slo inn for fullt så eg måtte løpe på dass hele tida heller.

Eg jobba virkelig med å holde på hode hevet, enda utfordringene sto i kø. Dagens høydepunkt må nok regnes å være antall skritt på klokka etter alle turene på dass, og lunsjen som bestod av medbrakt kalkungryte. Ja, og da eg dro hjem selvsagt. Må si eg ble fascinert over bilen bak meg, han klarte ikke holde følge i 80 sona eller i svinger enda eg holdt fartsgrensa, men på alle rette sletter i 50 og 60 lå han klistra på hengerfeste.

Doc vet nå at eg ikke reiser meg herfra før eg skal legge meg!

Vel vel, hjemme ble både jobb og trafikk raskt låst ute. Tassen måtte få kos, og Doc sto klar med pølser og potetstappe. Der har du kjærlighetsspråket mitt, bikkje og mat. Kroppen verker og hode er oppbrukt for dagen, men med beina høyt og et tomt blikk retta mot TV får eg lada opp igjen litt til morgendagen. Mandager pleier riktig nok være litt harde, men det skal da mer til før eg bikker.

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask26.02.202326.02.2023

Rart vi misliker elbil?!?!

I dag skulle eg, som tidligere nevnt, til ei venninne og få fiksa håret, men da hun har vært litt uheldig, uten å gå i detaljer, så utgikk det. Eg havna heller helt ut på jorde. Eller det vil si, eg og Tassen tusla ut på jorde da. Vi ville leke litt i snøen, noe som viste seg å være en utfordring for Tassen. Såpass fornuftige er vi at vi holdt oss unna skisporet, hvilket da førte til at han gikk seg fast i ei snøfonn. Det var ikke verre enn at han kom seg løs med noen kalkulerte byks i det eg gravde i lomma etter godis.

Ikke bare lett å være kort i lortefallet.

Etter å ha fått løpt litt løs, rulla og gravd, og markert hvert halmstrå som rekker over snøen, var vi fornøyd begge to. Inne fant vi igjen godstolen og DETTE mens Doc var i garasjen og fiksa litt på finishen på Rolls’n. Etter ei stund kom også han dinglende inn sånn passe sliten, og godt fornøyd med dagens innsats.

Nå nærma det seg middagstid, men det å lage middag satt langt inne hos begge. Dermed endte vi med å gjøre som fintfolk, å spise ute. Vel, så fancy var det ikke, vi tok nemlig turen til Burgerking. Utfordringen der var nå at hele parkeringa på fremsida har nå blitt en stor ladestasjon, og på baksida er det vel ca 4-5 plasser. Nei, da satte vi bilen litt lenger bort ved ei rekke andre biler, for så å tusle inn og fortære noen burgere med potet i smal fasong.

Vi merka greit at folk var på vei hjem fra vinterferie, både på antall biler utenfor, og på støynivået inne. Mange barnefamilier skulle fôres på vei hjem fra hytta. Vi var raske, hadde bestilt på forhånd, så vi dytta alt i gapet på rekordtid før vi gikk ut igjen, da bare for å bli forskrekka. Samtlige biler hadde fått gul lapp, og synderen? Det var parkeringsvakten som selv sto parkert midt på plassen og lot alle tro det var lov å stå der.

Strømkabler i alle retninger på fremsida!

Jaja, vi burde sett skiltinga, det er ingen andre å klandre enn oss selv. Vi rakk å le litt før vi igjen ble oppgitt. Hva vil egentlig Burgerking med dette, bare ha folk med elbil som kunde? Tenk på hyttefolket som i dag fikk bot, de kommer kanskje aldri mer til å stoppe der. Vi kommer i alle fall ikke til å parkere der igjen, for to medium burgeremenyer er på ingen måte verdt over 900 kr til sammen. Kanskje det er meninga at bare elbilentusiaster skal få slafsemat, det er i alle fall lite rom for andre. Rart vi misliker elbil?

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask13.02.2023

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

0 kommentarer

Helse, Mat, Typisk Doc&Dask20.01.202320.01.2023

Sulten stril koker under tvil!

Endelig helg? Joa, fint det, men når man har gått hjemme i halvsvime ei uke, da merker man ikke store forskjellen gitt. Det skal nevnes at det har gått oppover hele veien, og i morges følte eg meg enda bedre. Doc var ute et ærend, så eg fikk på meg fillene og rusla ut med Tassen. Han gjorde sitt og var glad og fornøyd. Etterpå tok eg en runde med DENNE. Sulten min begynte derimot å skape litt friksjon i humøret, hørt om ordet hangry? Hungry + angry, så sulten at man blir sint.

Det å få fyr i ovnen kan tidvis være et herk, virker nesten som det går på flaks her. Doc hadde fyrt i morges før han dro, men der hadde nok siste gnist svunnet hen lenge før undertegnede fikk øyner. Eg kan teknikken, ingen grunn til å prøve å belære meg, men noen ganger vil det bare ikke blusse opp. Åtte briketter, et sinneutbrudd og 30 min seinere åpenbarte det seg et inferno bak flammeglasset, og eg kunne letta lukke ovnsdøra helt.

Det skjedde ikke stort før Doc kom tilbake, men da skravla vi som et gammelt ektepar ei stund før det nærma seg middagstid. Doc var rask og tok Tassen med ut, så eg endte over grytene. Nå var det på tide å teste ordentlig mat her, eg MÅTTE ha næring før eg klikka fullstendig. Og er det én ting eg har tatt med fra Vestlandet er det at ingenting gir næring som fisk og grønnsaker. Her på Kløfta er det ikke så mye å få på kroken, men fiskeburger med 80% fisk, sammen med ovnsbakte grønnsaker fikk duge.

Var passe nervøs da eg satte gaffelen i fiskeburgeren, men lot det briste eller bære, og dytta nedpå både fisk og grønt. Til min store begeistring var det ikke lenger så vondt å svelge, men du så fort eg ble mett nå! Det er jo klart, har jo ikke spist ordentlig siden søndags morgen. Energien kom i takt med mageknipen, ordentlig mat var nok uvant for magen, men det går helt fint. Eg virker og humøret er tilbake!

Og til sist vil eg bare si; ikke vær forbanna på Ahus for at én lege glemte eller unnlot å skrive om sårt spiserør i rapporten. Eg er veldig fornøyd med alt de har gjort for meg ellers, og feil kan skje. Eg har jo overlevd, og kom til og med fra det to kg lettere! Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

4 kommentarer

Helse, Mat12.01.202312.01.2023

Ung og eldgammel i én kropp!

Det gikk hakket bedre for disse målene i dag, eg sto opp i vettug tid, og møtte på jobb til og med før tida. Energien holder seg på et overkommelig nivå, så selv om eg nå jobber litt lengre dager føles det ikke sånn. Følte meg et øyeblikk ung, og det kan eg like! I lunsjen spiser eg sammen med Amøben, ja litt intern humor, vi kaller hverandre amøbe når vi er trøtt, sier noe dumt, gjør feil osv, så vi har liksom bare blitt Los Amøbos.

Etter jobb dro eg rett hjem, Doc trengte bilen. Det vil si, eg måtte bare svare på noe greier først. Faktisk ganske så kule greier som eg skal fortelle mer om litt frem i tid! Mens Doc tok bilen ut på tur så eg mitt snitt i å få unna litt klesvask, merkelig hvordan den kørja aldri blir tom. Og mens maskina gikk begynte eg på middagen. Min gane er matlei, og nå var det dags for nye smaker; kyllingkaker. Akkurat som kjøttkaker, bare med kylling.

Kort fortalt er det en pakke kyllingkjøttdeig, ett fedd hvitløk, litt revet ost, salt, pepper, chili, paprikakrydder, garam masala, og potetmel. Ei halv teskje av hvert av disse, mos det sammen, form til kaker og steik. Dette spiste vi sammen med spagetti, og sausen var Toro kyllingsaus med litt stekt aromasopp i. Det var ferdig like etter Doc kom tilbake, så vi dytta nedpå til det ikke gikk å stue mer. Da var det greit at maskina var ferdig så eg fikk lea litt på meg ved klesstativet.

Bare elsker å ha energien tilbake og få gjort ting! Og ja, vi har camo tapet i halve gangen oppe.

Nå begynte Tassen så smått å nevne blæra si, det vil si, vi kjenner den klynkingen når han puster så hardt at han nesten piper. Siden eg ikke var motivert til en runde med strikken, du vet den eg trener med, ble det lang tur. Eg bruker forresten DISSE SKOENE på tur, utrolig gode og tåler all slags vær. Men da eg kom inn måtte eg bare tørke nesa med en gang, pensjonistdråpen meldte sin ankomst raskt på turen. Følte meg ikke ung lenger!

Etter innlegget om målene mente noen at eg ikke trenger fikse kroppen min, for den er fin som den er. Utseende er ikke problemet her, eg ser jo freaking smaching ut! Eller rettere sagt, eg lar ikke komplekser styre meg. Eg har smerter, og da pensjonistdråpen dukka opp for vel tre år siden, da skjønte eg at eg ikke var tenåring lenger. Pensjonistdråpen er den som alltid henger fremst i nesetippen på de ungdommen ser på som «gamle», og på meg!

0 kommentarer