Den steinharde hverdag!

Ett øyeblikk og to åndedrett etter var jula brått over. Hva skjedde der egentlig? Det var jo just midt i desember, og nå er vi alt på hverdag i nytt år og greier. Er merkelig det der hvor mye fortere tida går jo eldre en blir. Forskere har faktisk kommet frem til en konklusjon på akkurat dette. Når man er to år er ett år 50% av livet, når man er 50 år er ett år bare 2% av livet. 2% av livet går mye raskere enn halve livet, ganske logisk egentlig.

Vel vel, det var hardt å våkne tidlig igjen, hardt å starte bil kl 6, hardt å kjøre på jobb, men et riktig så trivelig møte med kaffeautomaten da. Og kollegene selvsagt. Eg er foreløpig 50% sykemeldt nå, men i løpet av januar blir det noen undersøkelser på Ahus, så eg regner med å være fullt tilbake innen få uker. I mellomtida tar eg disse HER for å gjøre utmattelsen mildere.

Tilbake på vannvogna, nå er det bare brus i helga. Full skjerpings! Lys og pynt får bli til den 13. dag jul.

Etter jobben måtte eg innom butikken, for det er visst hverdag i kjøleskapet også. Det fine med å handle rett over nyttår er at det meste fra høytiden er til halv pris, og man kan finne mange skatter. Jepp, nettopp det gjorde eg, fant mange skatter. Skulle ha fire ting, men det ble jaggu en stappfull pose til under 300 kr! Hjemme orka eg ikke ta av meg jakken riktig enda, det var bare 12 grader og tre vedkubber inne.

Fikk fart på ovnen og tok med vedkørja ut, men der ble det utfordrende gitt. Speilblank is dekka med tynt lag nysnø, perfekt for halvgamle lårhalser. Det var ingen elegant affære, men verre skulle det bli å ta med Tassen på tur. Det verste stykket var gårdsplassen her, eg gadd ikke gå med brodder hele turen for fem meter utenfor, og holdt dermed på å rive ned hele postkassestativet da Tassen dro på vei inn igjen. Siden har vi lagt på sofaen her både Doc, Tassen og meg.

 

@docogdask

Fornuftig voksenshopping!

Først vil eg takke for alle god bedringsønsker og lykkeønskninger, det funka, for i dag kom eg meg på jobb igjen! Var fin i farta da eg sto opp, og følte eg hadde god til – helt til eg titta ut. Bilen var helt fullstendig nedisa, ikke det at det var så fryktelig kaldt, men tjukk tåke gjorde det umulig å skrape. Må si eg følte meg rik som lot bilen stå på tomgang i 20 min i dag før eg kjørte.

Dagens oppdatering, pissegult er kult!

Det gikk for så vidt greit på jobb, men eg merker hjernerystelsen litt enda ved at eg blir fort sliten og får skallebank. Hadde med Paracet, så det løste seg greit sammen med litt kaffe. Nå har blåveisen begynt å bli mer pissegul, så dette går veien! Det var uansett litt deilig å høre pling’et på stemplingsuret da eg stempla hjem i dag.

Etter jobben dro eg på senteret på Kløfta. Hadde noen viktige ærend der. Ett eg må fikse etter uhellet, og ett eg hadde lært av etter uhellet. Brillene mine overlevde ikke det å treffe bilen i høy hastighet, vil tørre å påstå at skallen min tåler mer enn dyre briller. Brilleland var behjelpelige, eg fikk kvittering på de ødelagte brillene så eg kan sende forsikringa, samt time hos optiker for å justere nye briller.

Deretter gikk turen tvert over handlegata og inn på skobutikken, nå skulle eg investere i en enkel, men dog lur forsikring, sånne HER. Jepp, eg er blitt ei som går med brodder. Det finnes vel ingen større kvalifikasjon til voksenlivet enn brodder? Disse skal nå plasseres i bobilen, og til og med brukes der det kan være fare for is, for eg gidder ikke blått øye igjen.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Rista på hode av oss!

Reklame | Tail It GPS tracker

Hatt ei fin helg da? Det har vi! Vi hadde jo planlagt tur i skauen, og det skulle være en lang tur med grei forbrenning så vi kunne unne oss dette bakverket fra i går. Joda, dette skulle bli bra! Dagen starta med egg som Doc hadde kokt, og noen minutter i sofaen for å mote oss opp. Doc hadde på forhånd fått tips om ei rute på Mistberget, som skulle ta ca 2 timer å gå i bratt terreng. Dette hørtes lovende ut for oss som vil gå av oss julematen. Både leieboeren, Doc og meg skulle være med, så vi kledde oss godt, tok med Tassen og kjørte mot Eidsvoll.

Dette er verdt en langtur i skauen!

Siden eg kjenner Doc og vet han har et eget tempo som eg ikke alltid klarer å følge, hadde eg lurt en Tail It chip i lomma hans. Det er verdens minste GPS trakker, så da hadde eg i det minste sporing på gubben. Den kan du lese mer om HER. Den er egentlig beregna på f.eks. bikkjer og ting man er redd for å miste eller bli frastjålet, men funker også på vimsete mannfolk.

Denne er gull verdt

Med bilen parkert var det bare å gå på med nebb og klør, hvilket skulle vise seg å være bokstavlig ment, opp fjellet. Første stykket var en brei vei med 20 cm snø og skare, men vi gikk ikke langt før vi kom inn på en smal sti dekka av stålis. Vi møtte noen på veien, og en del som tok oss igjen underveis. Siden vi synes det begynte å bli både bratt og glatt, og vi ikke hadde brodder, spurte vi flere av de om forholdene videre oppover. Det ble jo litt latter da, og noen bare rista på hode av mangel på brodder. Vi lo med, for vi skjønte jo at vi hadde gått på en liten smell.

Brodder, hva er det?

75% av følget vårt er fra Vestlandet (ja om vi regner med Tassen), vi har aldri hatt behov for brodder på tur, og tenkte at dette fikser vi. Dermed fortsatte vi oppover i god tro på at vi skulle nå toppen. Det var ikke bare lurt. Doc hadde antiskli vernesko, og Tassen som dro han, så de forsvant oppover. Leieboeren og eg hadde noe større utfordringer, vi gikk på alle fire utenfor stien for å ikke gli bakover. Da vi endelig fant et stødig sted å stå, kunne vi sjekke på Tail It appen hvor Doc var. Der sto den blå prikken helt stille. Han hadde ikke kasta den, som vi først trodde, han hadde bare stoppa og venta på oss ved ei gruve. Snill gutt det.

Blå prikk = Doc og Tass


Vi fortsatte litt lenger, kryssa den samme grusveien som vi gikk på i starten, og like over var det en utkikkspost. Her stoppa vi igjen, også denne gangen møtt av andre turgåere som rista på hode og lo av at vi ikke hadde brodder. Og vi lo med, igjen. De fraråda oss på det sterkeste å fortsette uten brodder, og da bare snudde vi og starta på nedstigningen. Der vi skulle krysse grusveien valgte vi å heller følge den veien ned, så slapp vi å krabbe på alle fire ned igjen også. Nei vi nådde ikke toppen på Mistberget i dag, men det går helt fint, vi fikk da jaggu nok trim som Bambi på fjellet likevel. Vi kunne også konstatere at Tail It trackeren funka, noe som kan være betryggende til fremtidige turer når vi har skaffa brodder.

Et lite bildedryss:

Grei utsikt der vi snudde
Gubben på stubben
Fotografen bak noen av bildene, posisjon er viktig!
Ble da en grei tur

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top