Vet ikke om dere husker et bilde eg la ut på Instagram i vår, hvor eg satt og solte meg i bh og shorts. Der var alt synlig, og da snakker eg ikke om vitale kroppsdeler, men om de små detaljene som kan plage vettet av mange. På bilde viste eg nemlig stolt både valker, cellulitter og grevinneheng. De fleste prøver så langt det lar seg gjøre å skjule sånne detaljer på seg selv, mens eg mener oppriktig at dette fortjener like mye sol og sommer som slanke glatte kropper.
Innlegget fra 28.mai i år.
Under bilde spurte eg folk hva det første de la merke til var. På dette fikk eg inn over 40 kommentarer, men ikke én eneste av de tidligere nevnte detaljene ble nevnt. Ingen la merke til verken cellulitter, valker eller grevinneheng.
Det hele var et eksperiment, eg skulle bevise både for meg selv og for andre at det bare er vi selv som ser våre egne så kalla skavanker, hvilket eg føler eg klarte med stil. Det er dermed et faktum at om du har skavanker er det bare du selv som ser det, og du kan trygt være stolt av deg selv uansett hvordan du ser ut.
Med denne vinkelen og high waist tights har eg like stor ræv som influencere som har vært i Tyrkia…
Det eneste du kan ha i bakhode, som faktisk kan hjelpe på utseende mer enn både operasjoner eller redigerte bilder, det er et genuint ekte smil. Utstråling er nemlig det viktigste for førsteinntrykket når du møter nye mennesker, og så er det mye enklere og kjappere å gjøre noe med enn de tingene som ingen likevel legger merke til. Og det beste? Du kan risikere å bli mer lykkelig når du gir blanke i kompleksene og smiler mer!
…men sannheten er at ræva bare er riktig proporsjonert i forhold til resten.
Tightsen eg har på bildene er ikke lenger tilgjengelig, men om du har lyst på en med samme passform som skjuler det meste kan eg absolutt anbefale denne HER.
Det er ikke vanskelig å se at kroppspresset øker nå mot sommeren. Selv uten egne barn ser eg at mange unge, og voksne for den del, sliter med å kle av seg blant folk pga komplekser. Det å våge å gå i shorts eller bikini kan være ekstremt tøft for mange, og kanskje litt ekstra nå som mange har vært hjemme i to måneder.
Når eg var 16-17 år ruva eg 170 over bakken, og veide 55 kg. Ganske spinkel egentlig, likevel hadde eg komplekser for cellulittene mine. Det var til og med ei som poengterte det fremfor hele klassen i gymmen, sa hun hadde dekka seg til om hun hadde så mye cellulitter. Klart dette var et problem for meg på den tida, det hindra meg i å gå i like korte miniskjørt og shortser som de andre.
Grevinneheng, valker og cellulitter fortjener også sol!
For 15-20 år siden lot eg de tankene ta kontrollen, men eg lærte å drite i det. Etter videregående begynte eg å bruke korte shorts og skjørt, viste dissende lår uten å bry meg. Dermed ble det de få som ikke tåler å se ekte kropp sitt problem. Om andre ikke liker hvordan eg ser ut, er det faen ikke mitt problem, enkelt og greit.
Har du noen komplekser som hindrer deg i å kle deg sommerlig? Da er mitt beste tips å snu tankegangen. Du må rett og slett gi faen i hva du tror andre tenker om deg, det som kanskje er ditt aller største kompleks er det nesten ingen andre som legger merke til. Selv om andre skulle se det er det ikke noe de registrerer eller bryr seg om, det sitter ene og aleine i ditt hode. Du må bare drite i det, så forsvinner de tankene etterhvert.
Og en ting til, skulle det være et dass som åpner kjeften for å si noe på det, så kan eg garantere at de har større komplekser og skavanker selv, men de kommer aldri til å tørre å vise det. De hakker på andre utelukkende for å føle seg bedre selv. Det er bare å smile tilbake og svare «Ja jeg vet, men det går faktisk helt fint».
Hvem bryr seg egentlig? Ikke eg i alle fall.
Så kort oppsummert; gi litt faen, ikke la dine egne tanker hindre deg i å få sol på kroppen. Husk at sola dømmer ingen. HER er en fin bikinitopp som kler alle uansett fasong, trusa HER, de er på tilbud nå! Eller kanskje denne HER om du liker en bikini som skjuler bittelitt mer. Ikke dekk deg til! Slå deg løs, få på bikinien og nyt sommeren, det fortjener vi alle uansett hvordan vi ser ut!
Ha en fortreffelig pinse alle dere flotte mennesker!
«Kunne aldri hatt tarmsykdom, det hadde vært for flaut!»
«Flaut når dama er høyere enn mannen!»
–
Vaska håret i går, i dag er det fett og ekkelt, fordi er er så tynt. Men det er jo ikke skittent.
Dette er vanlige utsagn man hører gjennom livet, ikke nødvendigvis om meg selv, men om folk på gata, på TV, og ellers der man ser andre mennesker. Man hører folk snakke om andre folk over alt, nesten til enhver tid, og eg har selv tatt meg i å si lignende. Er det rart mange blir helt tullerusk og får forvrengt selvtillit?
Tenker du noen gang over hva du slenger ut i lufta, og hvem som er i nærheten av deg? Tenker du på at vedkommende som du sier dette til kanskje sliter med akkurat det du påpeker?
Har du tenkt tanken at du sikkert har påvirka noen til dårlig selvtillit? Eller kanskje har du selv blitt påvirka av å høre utsagn som kunne ha vært om deg?
Nei det er ikke bare bloggere og realitydeltakere som er skyldig i det kroppspresset vi har, for alt vi vet kan det vært sånne utsagn som er grunnen til at disse personene har operert seg. Vi må slutte å adressere bort til andre alle feilene i samfunnet.
Et prakteksempel på dette kan jo være Kristin Gjeldsvik som skaffer seg klikk gjennom å ta bloggere som hun mener skaper kroppspress. Mens hun selv, for ikke lenge siden, satt i egen podkast og sa at folk burde opplyse alle nye partnere om egen penis/vagina var stygg eller unormal før et ligg!
Alle utsagnene i øverste avsnitt er utsagn eg selv har hørt folk si om andre, og alle utsagnene passer like godt til meg.
Lekre cellulitter? Joda eg var påvirka for 15 år siden, men nå handler ikke dette om meg.
Eg har alt av sitatene øverst, og hadde eg hatt en bittelite svikt i psyken min de gangene eg hørte sånne utsagn, hadde nok løpet vært kjørt for meg nå. MEN EG TÅLER DETTE, det er IKKE meg dette innlegget handler om.
De eg tenker på er alle unge som i dagens samfunn som hører lignende utsagn. Nå som det har blitt mer vanlig å fikse utseende enn å ta piercing, det må jo være helt forferdelig å få påpekt at noe de selv har er feil!? Ikke rart de renner ned klinikkene.
Eg vil bare oppfordre alle (ja inkludert meg selv) til å tenke oss litt ekstra om før vi plumper ut all form for kritikk på andres utseende, så er det kanskje noen færre med dårlig selvtillit i fremtiden.
For noen år siden fortalte eg om cellulittene mine på bloggen, og nei dette er ikke noe bare eg selv ser. Dette er noe eg har fått kommentarer på helt fra 15 årsalderen, da en ex lurte på hvorfor eg hadde klumper på lårene. Eg var da 170 cm høy, 50 kg, og dreiv mye med idrett, altså ganske tynn og trent, likevel lyste cellulittene som lanterner på ræv og lår. Medelever bemerka det høylytt i garderoben etter gym på videregående, vi lo det bort med at vi har alle våre laster, hun ene var lav, ei hadde forskjellige pupper osv. Det var jo ikke mobbing akkurat, bare at det ble nevnt i en samtale om kropp.
For rundt tre år siden trente eg på et lite studio, følte meg egentlig ganske så fit etterhvert, og tøffa meg til å gå i tights en dag. Det skulle eg fort få angre på. Ei venninne og eg sto og trente med manualer da vi hørte fnising. De luringene som sto bak oss tenkte tydeligvis ikke på at vi så alt i speilet, for der så vi at tre karer peika på lårene mine og lo mens de snakka om hvor jævlige cellulitter eg hadde.
Det var i dette antrekket eg ble mobba for cellulittene, synes ikke forfra da
Det er eneste gang i livet mitt at eg har følt meg mobba, og det var ikke noe behagelig. Nei det er altså ikke noe bare eg tror og ser selv, det er veldig synlig! Det er faktisk så pass at eg flere ganger har vurdert å sjekke meg for lipødem.
Vel vel, nå er eg omsider i gang igjen med trening, og godt er det. Eg fokuserer hovedsaklig på rygg (pga smerter og holdning) og bein nettopp for å se om det er mulig å gjøre noe med disse cellulittene, selv om eksperter mener de er kommet for å bli. Men da er jo problemet hva man kan ha på seg på trening, for man må faktisk føle seg noenlunde vel for å ikke miste motivasjonen helt.
Nå har eg én tights som er spraglete i camo, og den skjuler alle mine synlige «feil». Saken er at den må vaskes, som alt annet treningstøy, og da skulle eg jo gjerne hatt noe annet å trene med i mellomtida. Vi har riktig nok et møblert hjem, men tørketrommel er en luksus vi ikke har unna oss.
I går ble det en nødløsning, ei gammel joggebukse som er litt sånn tettsittende. Det var et veldig dårlig valg. Fikk mer cellulitter i den buksa enn eg noensinne har hatt uten noe bukse. Da bestemte eg meg for å starte jakta på en ny spraglete tights, en som skjuler det meste og er høy i livet. Ja for hugleikshandtaka skal også skjules.
Vi kan vel alle være enig i at dette er det ikke bare eg som ser? Det strake beinet er klumpete
Eg tråla nettet i hele går kveld etter noe brukbart, fikk mange tips her og der, men alt som så ok ut var jo så klart utsolgt i min størrelse, ja det var bare igjen str S og XS i alt eg fant. Dermed ble det en tur på senteret i dag.
Først innom tilbudsbutikken til Intersport, men de tightsene der var litt for ærlige for meg. Cubus hadde noen fine på nett, men de var jo ikke i butikken, men til gjengjeld fant eg noen fine sports-bh’er da. Spurta så ned på Intersport, og der var utvalget noe bedre. Fikk prøve flere, og ekspeditøren var hyggelig og skjønte problemet. Eg var nok ikke første dama som handla der. Fant en tights eg virkelig likte, casha ut og reiste hjem. Da blir det trening i morgen med ny tights som eg nesten føler meg litt funky i! Glemte å ta bilde, men skal sikkert bruke den i morgen, da ordner det seg sikkert.
