Du vet det har vært ei bra helg når det å rable ned noen ord her faktisk nå er hardt arbeid. Ja, vi er slitne, og ja, med god grunn! Vi dro, som nevnt fredag, til Dokka camping fordi Hilljacks skulle spille der i går. Fredagen ble en innkjøringsdag hvor vi satt ute hele ettermiddag og kveld. Det var riktig nok kaldt, men vi kjørte på med ull på ull og pledd i haugevis.
Det er alltid kjentfolk å møte på Dokka, og noe av de kom og satte seg med oss fredagen. De hadde også med seg et vennepar vi ikke kjente, og da en av de pekte på muttern og spurte om det var kona til Doc, da var stemninga for helga satt! Etter mye latter gikk muttern under «Kåno til mannen min», og det ble naturligvis mye spøking om dette.
Gårsdagen starta med omelett fra Rype, så litt avslapping før vi tok en rusletur i Dokka sentrum. Greit å ikke bare sitte stille, ja, selv om vi skulle på dans på kvelden. Da vi kom tilbake fikk vi låne ei bålpanne, så vi samla troppene rundt den. Der ble det pølser og skjenk ei stund før vi gikk opp i hallen.
Så fort Hilljacks satte i gang med første låt dro eg med meg en kompis på parketten, og der ble eg resten av kvelden bortsett fra de gangene eg var innom baren. Som Karina (vokalist i Hilljacks) kommenterte; she was the centre of a crowded dance floor! (En strofe fra deres låt Country to the bone) Joda, eg vant dansegulvet, ikke på teknisk bra dans, men på tilstedeværelse og energinivå.
Dagen i dag gikk med på litt avslapping, opprydding, og vi takka selvsagt troppene for laget. Da vi skulle starte opp og kjøre hjem ville ikke bilen adlyde, men det gikk til slutt. Rype og Anne kjørte i følge med oss i tilfelle det skulle skje noe mer, men turen hjem gikk bra. Helga ble avslutta med en nydelig middag hos svigers.
