Ny dag, ny topp, ny tryning!

Det var nok av mat å oppdrive også i morges, så etter en god natts søvn var vi i full gang med å stille sulten. Tassen satt lydig ved far og venta pent, når det gikk litt for lang tid lå han en labb på kneet til Doc. En liten brødbit rikere gikk han og satte seg igjen, og vi andre fullførte med litt kaffe, avslapping, og DENNE i panna før ny tur. Denne gangen skulle gutta være med også, Doc og Tassen ville lea litt på seg.

Svigermor på gjeting!

Var ikke kommet lange stykke før svigermor kom på hvor gåstavene lå, og vi måtte snu. Da oppsto dagens første utfordring. Det sto tre rimelig sta og tvilsomme sauer midt i veien, og de hadde null interesse av å flytte seg. Først prøvde svigermor lykken, og de gikk litt til sides. Da vi skulle passere spratt de tilbake i veien, og nå var det Doc sin tur. Ene sauen trampa da illsint og var mannevond mot Doc, som var rask tilbake i bilen. Sau er skummelt for flere enn Tassen.

Fortsatt smilende turlag!

Omsider kom vi forbi og fikk henta stavene, og turen kunne endelig starte. Dette gikk jo lett som en lek. Doc og Tassen løp sikksakk fremst, svigermor og undertegnede holdt baktroppen i lugnt tempo, mens Tonje fløy litt frem og tilbake i mellom alle. Etter noen pauser her og der, og noen stopp for å ta bilder, kom vi oss opp på toppen hele gjengen. Her kosa vi oss med masse mat, boller og frukt, ja, helt til Tassen sin snute fant veien til frukten da.

Toppfolket på toppen!
Liten kjeltring! Jaja, melon er nå bare bra da.

Veien ned gikk stort sett smertefritt, og dagens eneste tryning ble stilrent utført av undertegnede da skoen gled fint over løs grus på en stein. Landingen skjedde sakte og passe mykt på skinka, så ingen større skade skjedd der. Dagens topp var Våsdalsknappen på 1040 moh, og er både barnevennlig og pensjonistvennlig, ergo noe enklere for svigermor og meg.

Det står skrevet i stein!
Gutta boys

Tilbake på hytta var vi så slitne at ett glass vin til middag holdt lenge, og det ble stille fra både Tass og folk ei lita stund. Ikke lenge etter middagshvilen kom det restitusjon i form av litt mer vin, chips og godteri på bordet. Da kvikna vi litt til, og det ble noen omganger yatzy igjen før kvelden innhenta oss en etter en. Sånn det ser ut nå blir det ikke mer forlenging av sykemeldingen pga long covid i alle fall!

 

@docogdask

Ferie dag 13; Krig og avføring

Da vi våkna i morges hadde vi egentlig ikke noe plan. Doc ville helst innom Vemork, men da det er høysesong og man må parkere helt nede i sentrum slo vi det litt fra oss. Kan ikke la Tassen sitte så lenge aleine i bilen vettu. Vi ble enig med Mette og Per Erik om å ta en tur dit sammen etter sommeren heller, da har vi noe kult å se frem til også.

Etter klemming og takking for laget dro vi hver vår vei, og Doc stoppa på første bensinstasjon. «23 kr, det er billig, da må vi fylle opp» sier han raskt etterfulgt av «men det hadde ikke vært billig i fjor akkurat». Nei, han har helt rett, men det er ikke en dritt vi får gjort med saken. Deretter peila han seg inn på ei rute etter sola, og starta opp Gamle Røver.

En ivrig krigsentusiast på mysing

Han ville uansett til Rjukan og se hvor Vemork ligger, vi har jo ferie, så hvorfor ikke. Vi fik sett litt krigshistorie på veien likevel da, så det var en interessant tur uansett. Må bare få si at Rjukan er et fint sted, ser ordentlig koselig ut der. Og ellers legger vi merke til at vi har uendelig med merkelige småbygder i dette landet, og ikke minst fjelloverganger, tror vi har vært over 3-4 stk bare i dag.

Nå har vi parkert på en topp, aner ikke hva den heter, men vi står ved Halvbjønnsekken skianlegg. Er på ingen måte aleine her, det er tett med mygg, litt sau, og noen tyskere som har drevet og løpt etter sauene en god stund. Kanskje innføre båndtvang på turister også? Søya ble bra forbanna til slutt. Ellers kan vi jo meddele at det ikke er enkelt å lufte Tassen her, for alle stiene flyter over av folkemøkk og dasspapir. Håper de som driter på stiene får store myggstikk i ræva!

 

 

TikTok / Snap / Insta

Solbrent og en liten topptur!

Da vi våkna i dag var det bare å stelle oss og spise, vi hadde ingen intensjoner om å bli i det insektshølet der. Til og med Tassen ble til slutt forbanna og nekta å sitte ute, han glefsa etter de og løp mot døra på bobilen. Nei det ble polarbrød med pålegg, en rask kattevask, og bilen var i gang.

Fikk endelig soltimene mine da vi parkerte i dag!

Snuten på Peugeot’n var vendt mot Brønnøysund, nå skulle eg få sjøen som eg tydeligvis maser sånn om. Vi skulle til Torghatten fordi der skulle det være pent. Joda, etter å ha kjørt oss vill i Brønnøysund, ja det er faktisk mulig, kom vi omsider frem.

Har forresten fått enormt med tips til steder vi burde se, og fine campingplasser, det settes pris på, for vi er på ingen måte kjent her selv. Men bare for å ha nevnt det en gang til, vi skal nok ikke lenger nordover i denne omgang.

Kom ikke på å ta bilde før sola hadde gått ned da…

Siden vi var tidlig ute i dag fikk vi kongeplassering på Torghatten camping, vi står rett over strandsona og har vakker utsikt. Eg plasserte meg raskt i en stol utenfor, og da eg etter noen timer var blitt solbrent foreslo Doc en rolig spasertur, opp Torghatten. Joda, eg fikk i meg et polarbrød og fant turklær og sko, og så rusla vi.

Vel verdt turen!
Trapper er litt skummelt, best å klamre seg til far ja!
Den utsikten da!

Rolig tur du. Nei, det var ikke nevneverdig langt, men det var litt bratt og steinete, og noen steder tungt å gå. Visste ikke alltid om steinene lå trygt, men opp kom vi. Dæven for en utsikt da, vel verdt turen. Ned igjen gikk det lettere, selv om vi måtte gå like forsiktig. Turen tok til sammen en liten time, og det ble ca 5000 skritt. Ergo en tur vel verdt en pose chips.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Fjelltur med strabaser…

Nå har vi kommet greit ut på lørdagskvelden, og Doc har enda ikke gjort noe forsøk på å skremme eller lure meg. Det er akkurat da det er skummelt å senke skuldrene, så her må eg være på vakt. Er ikke paranoid lenger, men har i bakhode at det kan komme noe uventa fra han. Ja, selv om vi alle tre (ja Tassen også) er kraftig sliten etter den lange turen vi gikk i sta.

Trøtt type

Det var turen sin det vettu. Doc spurte om vi skulle gå opp til stupet, som er en liten topp litt over hytta. Er grei stigning og en fin tur sånn egentlig. Eg takka ja til tur, og vi kledde oss godt. Er jo på fjellet, så tok på meg denne HER. Tassen klarte ikke styre sin begeistring da han skjønte at det ble langtur, hoppa og bjeffa, og var helt tullerusk.

Vi starta turen med å klatre over et gjerde for å slippe å gå omvei, og alt da skjønner man at den planlagte turen kanskje blir i tyngste laget. Man skal vel egentlig ikke ta snarveier i fjellet? Og det gikk ikke lange tida før Doc ymta frempå at han hadde ei alternativ rute.

Da vi kom bort til stigningen stoppa vi litt. Doc så oppover stien, så på meg, og ga meg bare et lurt smil før han vandra videre i retningen uten økning. Eg som akkurat hadde gjespa for fjortende gang på turen var veldig glad for å droppe topptur i dag, det er jo enklere å gå bortover enn oppover.

Tassen klarte å lure seg opp i sofaen uten at far merka det!

Det ble en helt grei tur på nesten 3 km i ulendt terreng og frisk luft, og da vi kom tilbake til hytta datt vi helt ut alle tre. Tassen har lagt på stedet hvil i hele ettermiddag, Doc ligger på sofaen, og undertegnede sitter i godstolen. Og ikke minst, vi har restituert godt med både ostepop, chips, sjokolade og seigmenn!

Ut på tur aldri så lite sur!

Gårsdagen ble veldig koselig, vi ble først møtt med et nedblåst skilt hvor Doc hadde skrevet bobilparkering 400,- døgnet! Etterpå ble vi mett og god på rømmegrøt og spekemat som svigermor hadde lags. Det ble jo som normalt litt skravling og moro, og jaggu ble det litt seint på oss damene også.

Det var velkomsten, skulle ha stått ute, men det var blåst over ende

I dag hadde kara bestemt seg for å prøve fiskelykken. Doc, broren, fattern, Ståle og miniJacken var gira på ørret, så de reiste på formiddagen. Vi damene, og bikkjene for å ikke glemme de, satt igjen en stund og mota oss opp. Vi skulle gå tur i fjellet.

Vi pakka oss inn i gode klær, pakka noen sekker med mat og drikke, og kjørte et stykke til dit vi skulle gå fra. Svigermor peikte opp mot Høgtind og sa at der skulle vi gå. Muttern og Karina synes dette var storveis, svigermor har gått der flere ganger, mens eg var til dels skeptisk, men ved godt mot.

Er jo pent på fjellet da, urørt vakker natur

Turen starta i greit vær, det skifta veldig mellom sol, vind og litt regn, men det var ikke noe heft. Dess høyere vi kom, dess kaldere ble vinden, men ingen problem enda. Vi holdt et jevnt tempo, men terrenget var ulendt og sleipt, så eg klarte å snuble skikkelig. Fikk en strekk i korsryggen da eg tok meg for, men var fast bestemt for å fortsette oppover.

Nærma oss toppen med stormskritt, og nå var det kaldt og tungt, og man kunne lene seg tilbake på den sterke vinden. Nå så vi en varde, og eg var helt bestemt på at eg skulle klare å gå opp til den, noe eg fiksa greit. Da vi sto der var eg så kald og sliten, gjennomvåt av regn, og vondt i lårene, og det eg minst ønska skjedde. Det begynte å sludde!

Her skulle vi liksom kose oss… Du ser det snør sidelengs fremfor jakken! (Og ja, Tassen drakk saft)

Altså, tur er nå greit nok det, men i dette været er det pokker ikke koselig. Eg nekter å tro på at noen virkelig synes dette er moro! Eg var så kald på hendene at eg ikke klarte å putte snus under leppa! Utrolig nok lo og smilte turfølget fortsatt, men de innrømte at været var guffent, så vi ble ikke så alt for lenge før vi gikk ned igjen.

Det gikk egentlig greit nedover, men noen pauser ble lagt inn, da ble det jo lått og leven over hvor sliten eg var, og hvor lite koselig eg synes sludd var i august. Svigermor klappa meg på skuldra og var enig i at eg nå fortjente potetgull, og da hun lovde meg et glass vin gikk det radig ned resten.

Damene på «koselig» topptur i surt vær

Tilbake på hytta var det bare å bytte klær, av med vått tøy og på med tørt. Og så kom svigermor med vin som lovd, vi fire damene delte ei flaske mens vi venta på kara. Etter dagens evaluering kom vi frem til at bortsett fra de 10 min på toppen med sidelengs sludd, hadde det vært en veldig koselig og moro dag. Og like etter kom kara tilbake med hele én ørret.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top