Jøss, våkna før alarmen i dag gitt! Det var riktig nok bare tre min før, men la gå, eg er fornøyd. Sto opp før Tassen rakk vekke meg, og da eg kom ned var han i harnisk. Han er ingen dum hund, skjønte at vi nå sto på farten, og hadde gira seg selv opp til det ugjenkjennelige. Da var det like greit å gjemme seg vekk på badet, så eg tok en dusj med lillasjampo og mye kur.
Svigermor kom og henta Tassen, for innimellom er det greit med tur uten å måtte stå opp kl 7 med han. Klokka 9.30 tok vi av fra tunet, og satte snuten vestover. Det vil si, først litt sør, så vest. Med oss hadde vi noe sånne HER i tilfelle trøbbel på Haukeli, de er geniale som ventesnacks, og veldig gode. Denne gangen skulle vi nemlig ikke hjem, men til Karmøy hvor det stelles i stand til 50 årslag, og vi gleder oss!
Første stopp ble Notodden. Vi måtte ha pølse i kjeftamentet, begynte å bli rimelig hangry begge to her. Etter at pølsene var borte tok vi turen innom Kiwi for å fylle opp kjøleskap og godtehylle, og deretter var vi raskt på veien igjen. Når man skal over et fjell vil man gjerne bli fort ferdig med det, så vi satte ikke av tid til flere stopp før Haukeli.
Under stigningen både sludda det og snødde, så vi var godt spente, men på toppen var det faktisk opphold. Eneste sted det var glatt var i tunnelene, og dermed gikk turen knirkefritt. Det vil si, helt til vi var mellom Skånevik og Etne. Det var plutselig litt smalt, og da det kom møtende trafikk hørte vi bare et smell! Shit!
Doc stoppa på første rasteplass og løp ut, men der ble han bare stående å glise. Jaha? tenkte eg, før eg så det selv. For én gangs skyld hadde vi en smule flaks, det ble bare en mikroskopisk bulk i lasteluka. Det er ikke verre enn at vi fikser det med sparkel og folie. Puh! Turen videre gikk heldigvis greit. Nå har vi parkert, og vi skal være sosiale, så vi prates! Fare for at det blir delt litt utover på snap og instastory da.
