Da er vi omsider på vei hjem etter noen dager med familien på Vestlandet, vi starta med en visitt hos bestemor, det er alltid koselig. Siden dette visst nok skal være årets mest trafikkerte dag, og det meldtes om både stengte fjelloverganger og lange køer nesten over alt, valgte vi Filefjell i dag. Det var nok lurt, for her har det gått i fri flyt. Ingen trafikkuhell eller kø, bare litt dårlig DAB signaler. Kan vel telle på ei hånd de gangene vi har hørt en hel låt, eller hele trafikkmeldinga.
Etter en middag på Fagernes gjestgiveri steig da humøret i det minste. Eneste vi kunne sette fingeren på der var at personale burde kanskje hatt uniformer i stedet for hettejakke og vintersko med pels. De kunne også sett litt mindre bitter ut når det kom kunder, ikke et smil var å se. Ellers fint sted og god mat, bortsett fra posesausen på Doc sin biff. Rødspetta gled rakt ned i magesekken.
Det fine med denne ferien er at vi rakk å hilse på nesten hele familien, og vi begynner jo å bli en grei gjeng nå. Bare broderen og dattera vi gikk glipp av. Vi har jo feira nyttår to ganger for at vi skulle få oss en fest og likevel være kjørbar i dag. Første fest var på søndag, da var begge søstrene mine og gemalene med, noen vennepar av familien, og sist og faktisk minst (ja hun er et hode lavere enn meg) Veronica med. Veronica er den eneste barndomsvenninna mi eg fortsatt har kontakt med, og da må hun faktisk være med når det er festligheter. Hun fiksa jo håret mitt tidligere på dagen, beste frisøren som finnes. Denne festen tok vi oss ut, hadde det utrolig moro alle sammen.
Andre nyttårsfeiring var i går, da var barna med også, og et grandtantebarn. Siden dette var hos eldste søstra mi som skulle ha mange gjester, tok vi pinnekjøttmiddag hos mamma og pappa før vi gikk bort. Er ikke lange avstanden, ca 25 m, så vi lot bilene stå selv om vi holdt oss til brus. Det var søte gode kaker på bordet, og til slutt var det ikke råd å få ned så mye som en nonstop en gang.
Tidspunktet hvor det norske folk plutselig er så rik at man kan sette fyr på tusenlapper og se de eksplodere på himmelen var nådd, og for barna sin del hadde eldste søsteren kjøpt en sånn dyrevennlig pakke. Den var jo lydløs og veldig fin. Nå var det jo fire bikkjer på tunet ei stund, en pomeranian, en samojed, en papillon i tillegg til Tassen, er man ved sine fulle fem tar man hensyn til pelsbarna. Ingen bikkjer ble skremt, og vi kunne sitte og prate ei stund til før vi tok kveld.
Nå nærmer vi oss hjemme, trøtte og litt slitne. Dagen har vært lang, og vi skal på jobb i morgen begge to her. Vi får tales ved i morgen!
