Motet og humøret var på plass i morges, men eg går fortsatt som om eg har gjort i buksa. Det kommer eg sikkert til å gjøre ei stund, men det var godt å tenke på at eg bare skulle jobbe fire timer, ga liksom en ekstra giv. Var nå likevel distré nok til å forsøke å fylle en full kaffekopp med kaffe. Det gikk ikke som planlagt. Jobben ellers gikk jo greit, og da eg dro stakk eg innom butikken. Måtte ha litt snacks, som Paracet og sånn.
Siden eg var tidlig hjemme trakk vi noen pølser til lunsj. Sikkert ikke fryktelig sunt, men jaggu godt da. Doc har drevet fælt på hjemme. Han har fått et lass fresasfalt som han dreiv og dro utover på gårdsplassen. Håper han snart får seg jobb igjen, for så rastløs har eg aldri sett han før. Men det fine er jo at tunet blir stadig oppgradert, og nå er flaggstanga også på plass!
Etter bare fire timers jobb i dag hadde eg for første gang siden i vår nok energi til overs til å kunne gjøre husarbeid etter jobb. Kan ikke huske sist eg vaska badet! Nei, altså det har ikke vært møkkete siden i vår, Doc har naturligvis tatt ansvar der. Men da eg nærma meg ferdig røska Doc opp døra så eg skvatt, «næ mæn fader a, vi skal jo på kino i dag vi!»
Da var det bare å kaste seg rundt, få i oss en pizza, bytte klær og lufte Tass. Hadde bare tid og vei. Forloverne våre Siw og Johnny hadde invitert oss med til å se Krigsseileren. Dette er jo en film vi begge har gleda oss til, og med snacks og brus satt vi fire på rad fire klare som skolelys.
Eg må si det er den krigsfilmen som har gjort størst inntrykk på meg, og vi har sett en god del. Det var veldig lokalt, lokale navn, og diverse dialekter hjemmefra. Sånt setter ting litt mer i perspektiv. Generelt sett en veldig god film som skildrer en del av historien vi ikke lærer på skolen, og vi kan absolutt anbefale folk i alle aldre å se den.
