Du har valgt det selv!

Merker en del snakk om barn for tida, både i media og på sosiale media, så da ville eg lufte mine personlige tanker rundt dette også, og du trenger ikke være enig. Her om dagen var det en sak i ei avis om ei dame som var lei av å bli nedprioritert på jobb fordi hun ikke hadde barn. Det har eg selv fått kjenne på, og det er frustrerende. Eg kan skjønne at barn blir syke, at barn trenger omsorg og at det er viktig å skape gode minner i oppveksten.

Arbeidsmiljøloven er klar og tydelig på at alle skal ha like rettigheter, og at man ikke skal forskjellsbehandle. Men blir det fulgt i realiteten? Ikke alltid. Eg har selv hørt «Du må jobbe i jula så *** kan være med barna sine!» Er det meninga at vi uten barn bare skal leve halvveis? Vi har da både familie og et liv utenfor jobb selv om vi ikke har barn, og voksne mennesker trenger også skape gode opplevelser og minner. Uten barn er det også mindre fravær, hvorfor settes ikke det like mye pris på?

Denne kroppen er ikke bygd for stress og mas, den er bygd for å ta det lugnt og tenke på meg sjøl.

Eg har selv aldri kjent på den raslingen i eggstokkene, aldri hatt et snev av lyst på barn. Godt mulig eg hadde blitt ei god mor, men det ligger ikke for alle. Det er ikke et krav at alle kvinnfolk skal være folkeprodusenter. Det er i de aller fleste tilfeller et aktivt valg man selv tar, og det er litt kjedelig når det på en måte legges over på andre.

Du har kanskje hørt, eller til og med selv sagt «du aner ikke hva det er å være trøtt før du får barn!». Det er liksom småbarnsforeldrene som eier trøttheten, ingen andre har rett til å være trøtt og sliten i enkelte foreldres øyne. Greit, det er et ork, mas og jag, lite søvn, kjøre hit og dit, aktiviteter, krangling, skriking osv. Eg har tilgode å møte foreldre som aldri har klagd, men de har helt selv valgt det, og heldigvis er det ytterst få som angrer. Men man har valgt dette selv.

La meg si det sånn; hadde eg vært avlsbikkje hadde eg blitt avliva fort. Her er det noen kroniske sykdommer, utmattelse og smerter som de fleste bikkjer skulle fått «slippe», altså ikke noe særlig å avle på. Men likevel har eg fått høre at eg er fryktelig egoistisk som frivillig barnløs, og da gjerne i samme setning «og hvem skal holde deg i hånda på hjemmet?». Mhm, tygg litt på den.

Sistnevnte er det argumentet eg har hørt mest. Men er det ikke like egoistisk å sette barn til verden utelukkende for å slippe å dø ensom? Det er ikke en selvfølge at barna digger deg i voksen alder, det finnes mange der ute som ikke har kontakt med sine nærmeste, det er heller ikke en selvfølge at de lever så lenge. Ja, det er trist, men ting kan skje. I bunn og grunn er det stort sett ikke egoistisk enten man får barn eller lar vær, så la folk få velge det de vil selv.

Hvorfor skal egentlig så mange foreldre legge seg opp i valget til oss som er frivillig barnløs egentlig? Er det misunnelse ute å går fordi vi har mer frihet? Jo flere som maser på meg at eg har tatt feil valg, jo sikrere blir eg på at eg har valgt riktig! Og la det være sagt; eg er veldig glad i livet mitt, glad for at mamma og pappa valgte å få meg, og veldig glad for måten de har oppdratt meg på. 

 

Snap/Insta

Gravid???

Det ble en hard mandag i dag selv om det ikke var noen haraball i helga, men det gikk da greit. Mye kaffe mocca og en god podcast på øret hjalp det arbeidsdagen å gå litt fortere, og da eg kom hjem lå gjestene som noen slakt på sofaen. Alt var altså i skjønneste orden. Doc kom etterhvert hjem også, og det ble enkel middag med karbonader på brødskiver før vi alle landa i sofaen igjen. Men i det siste har et spørsmål begynt igjen å komme til oss på sosiale media, et vi har besvart mange ganger før, men må ta et lite oppgjør med igjen.

Når skal dere ha barn? Er Dask gravid? Dette er det igjen en del som lurer på, og noen mener det er på tide. Når vi er 34 og 48 år og enda ikke har fått barn, da burde det kanskje ikke være nødvendig å spørre disse spørsmålene, for da er det åpenbart en grunn. Heldigvis er det vårt eget valg at vi ikke har barn sammen, det er nemlig ikke alle som vil ha barn, og eg er en av de. Doc har ei voksen datter som vi begge er glad i, og vi er fornøyd med det.

Gravid? Neida, bare feit og fin! (Blåser ut magen litt da)


Hver gang vi får disse spørsmålene ofrer eg en tanke til de som ikke kan få barn, men som gjerne vil. Får de samme spørsmål? Eller at nå er det på tide? Dette må jo være helt grusomt å høre for noen som ikke kan få barn. Om det er bekjente eller noen man ser på TV, blogg, i media osv, så er det visse spørsmål man bare bør holde for seg selv. Dette er et sånt spørsmål. Så før du spør noen et personlig spørsmål, tenk godt gjennom om det er et spørsmål du selv hadde likt å få, eller om det kanskje kan gjøre vondt.

Dette er ikke å dra noe krenkekort eller noe sånt, det er bare ikke et nødvendig spørsmål å stille. For meg er det som sagt ikke noe heft, men for mange andre ville dette vært veldig vondt. Det er dessverre et sårt tema for ganske mange.

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top