Nå er eg så pokkers forbanna lei av dette helsikes været at eg vurderer å klimaflykte! Er minst like skuffa som snøen utafor her. Eg er ikke født bak ei låvedør, vet det er vanlig med litt snø i mars, men -20 grader hver morgen i over ei uke er neiggu ikke normalt så langt ut i mars, i alle fall ikke under global oppvarming. Kan man søke helsereise til Granka mot vinterdepresjon tro? Eg vil bare kunne ta på meg DISSE når eg går ut døra, i stedet for å måtte pakke meg inn som en inuitt.
Før elska eg vinter og snø, synes det var så koselig og moro. Men etter 14 vintre på Østlandet har det snudd gitt, nå hater eg snø og kulde så inderlig intenst! Når man er oppvokst med at 10-12 cm ligger max i to uker med 5-10 blå, er omveltningen til dette kuldehølet her i drøyeste laget.
Det blir fort til at lite skjer. Ja, altså vi driter i å finne på noe, vi blir sittende som to pensjonister fremfor peisen og glane på TV. Det blir dårlig med juicy stoff til bloggen av det. Nei, rutina har nok tatt oss. Det trøtte trynet som veksler mellom jobb, butikken og godstolen, og Doc som er i overkant rastløs. Eg har blitt så lat at eg ikke engang orker å strikke, og da er det gale!
Gleden var dermed stor da yr kunne melde om mildvær fremover, lykken var til å ta og føle på i stua! Og Doc regner på hvor mange lønninger det er igjen til sommeren, sånn sett høres det ikke så ille ut da. Kanskje det til og med kan skje spennende ting fremover? Den som følger med får se, bobilen er i allefall klar for våren nå!
