Fysioterapeut

Helse15.02.2021

Tror Doc ville bli kvitt meg…

Da har endelig stemninga landa litt etter helgas baking og alt det medfølger. Ble jo helt klart en aldri så liten rengjøringsprosess av både mel, smelta margarin, og krem. Doc løy ikke mye da han forklarte i går hvordan det så ut, men smilte like bredt da han fikk bolle med krem. Anser det som flaks at min innsats på kjøkkenet i det minste smakte bra.

Mandag = sløvt blikk, fett hår samla lengst unna fjeset, og mye kaffe.

Mandag betyr jo å stå opp før fuglene fiser, og dra til inntektskildene våre, hvor vi gjør vår innsats for samfunnet i åtte timer. Men resten av dagen var i utgangspunktet ingenting planlagt, annet enn pølser i lomper, så vi satt nå her som to slaver i transe fremfor titteboksen da eg brått kom på at eg måtte ut og kjøre. Eg skulle til fysioterapeut og få has på disse hoftene, og kom i samme øyeblikk på at eg ikke hadde dusja siden lørdag. Joda, en pandemi påvirker mer enn en aner.

Selv om både fysioterapeuten og undertegnede bruker munnbind kunne det være greit å skåne henne for det verste, så eg måtte løpe gjennom en lunka stråle mens eg røska med meg sjampo og såpe på veien. Doc løp ut og starta Forden for meg, så det var virkelig teamwork for å få meg ut av huset i dag.

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Eg som trodde eg kom for seint til timen kl 19, kom dermed for tidlig til timen som egentlig var 19.10. Det var jo beleilig. Etter mange nye, og ikke minst tunge øvelser, kunne eg dra hjem, dog noe mer svett enn før eg dusja i sta. Men det positive var at eg i dag klarte (i motsetning til sist) å holde igjen flatulensen! Er jo ingen hemmelighet at crohns gjør meg litt ekstra luftig på kveldstid, så kanskje det var derfor Doc var ivrig på å få meg på dør?

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask21.01.202121.01.2021

DETTE VAR PINLIG!!!

Sykehusbesøket i går gjorde underverker, og medisinen er godt infiltrert alt, så i dag var eg tilbake på jobb. Formiddagen gikk sin vante gang uten ekstra strabaser, mulig kaffe og vann skal ha takken for det. Men etter lunsj merka eg motstand. Siden eg sjelden spiser frokost nettopp fordi eg blir dårlig av det, tenkte eg ikke over at eg fortsatt får vondt etter måltider, så resten av arbeidsdagen ble heller rolig.

Da eg endelig traff sofaen med et godt knirk både i kropp og sofa, var lykken stor, nå skulle eg ikke gjøre mer i dag! Trodde eg… Kom på at eg hadde time hos fysioterapeut, og begynte å grue meg skikkelig. Med en mage i ulage, og bøy og tøy i kne og hofte var det ikke godt å vite hva som kunne skje.

Panikken brer seg av krefter som står over over min makt…

Skjelven i kroppen begynte eg å gjøre meg klar, tenkte det fikk bære eller briste. Gølva en sånn HER, gjorde de merkeligste øvelser etter beste evne i håp om å få ut litt vind før eg skulle kjøre, og gikk til og med tur med Tassen uten hell. Men nå måtte eg kjøre!

I det eg parkerte begynte det å romstere litt i magen, men eg måtte bare løpe inn. Der var det som ventet mange forskjellige øvelser eg skulle lære meg, og takk høyere makter for at man ikke kjenner annet enn egen ånde i disse munnbinda, for tror du ikke det lurte seg ut en liten smyger? Virka ikke som hun merka det, og siden det ikke lukta fis fortsatte eg, og lata som ingen ting. Men enn om det bare stoppa her…

Etterpå måtte eg innom Biltema, og da kom trangen igjen. Eg kneip så det må ha sett ut som eg var enda dårligere til beins enn hva eg faktisk er, og dette gikk utrolig nok helt fint. Videre inne på matbutikken var magen i gang igjen, men også her klarte eg å holde igjen.

Flira litt for meg selv før eg kjørte hjem, enda så flau eg var…

Da eg kom ut til bilen klarte eg å gli på isen, men eg var så opptatt av å ikke miste bilnøkler og pose at eg glemte egen kropp, og det kom en god braker! Etter å lynraskt ha sondert terrenget fikk eg til min pinlighet se at eg overhode ikke var aleine der. Da var det bare å loffe forsiktig inn i bilen og kjøre pent derifra, og rett hjem vel vitende at eg ikke er aleine…

6 kommentarer

Helse14.01.2021

Nå kan eg kondemneres!

Jøss, er klokka så mye alt? Er ikke det bare typisk? Man ligger i vater og glaner på ei lysende plate på veggen med ene øyet, og på ei mindre lysende plate i hånda med andre øyet, og poff så er det kvelden. Dere skal uansett få noen velvalgte ord om dagen vår før eg klorer med opp de 11 trappetrinna og kryper under ei dyne som Doc nå driver å varmer opp.

Litt av grunnen til at eg skriver så seint i dag er fordi eg har vært på «vift». Har slitt litt med et kne i mange år, og nå ei hofte, ja leieboeren mente det var på tide å kondemnere meg. Men eg kontakta helseforsikringa gjennom jobben og forklarte saken, for det er litt tidlig å skrote meg enda selv om bevegelighet er noe nedsatt. Forsikringa var rask med å svare, og eg fikk time alt i kveld. De skjønte vel at her var det bare å komme i gang før det var for seint.

Hvor mange kan stå i spagat med fingrene egentlig? Dette er typisk hypermobile ledd.

Hos fysioterapeuten gikk vi gjennom eventuelle årsaker, fotballskader, dårlig helsetilstand og ikkeeksisterende trening, og vi gjorde noen merkelige øvelser. Deretter var det klart; eg har en ødelagt lårmuskel og hypermobile ledd. Altså; muskelen som går fra lysken til litt under kneet er kompakt og slitt. Hypermobile ledd sier seg vel selv, de er for vinglete. Fysioterapeuten sendte meg hjem i god tro på at dette kan fikses!

Man blir hva man spiser sies det, derfor ledd og muskler knaser så mye?

På vei hjem måtte eg innom en butikk for å kjøpe ferdige pannekaker til Doc, han var så fysen. Helt normalt, og helt greit. Problemet var bare det at eg fant flere ting på min vei gjennom butikken, blant annet Pringles på tilbud. Det var dumt. Så nå sitter eg her og tømmer i meg restene av dette salte røret og lurer på hvorfor eg ikke går ned i vekt.

0 kommentarer