Jøss, er klokka så mye alt? Er ikke det bare typisk? Man ligger i vater og glaner på ei lysende plate på veggen med ene øyet, og på ei mindre lysende plate i hånda med andre øyet, og poff så er det kvelden. Dere skal uansett få noen velvalgte ord om dagen vår før eg klorer med opp de 11 trappetrinna og kryper under ei dyne som Doc nå driver å varmer opp.
Litt av grunnen til at eg skriver så seint i dag er fordi eg har vært på «vift». Har slitt litt med et kne i mange år, og nå ei hofte, ja leieboeren mente det var på tide å kondemnere meg. Men eg kontakta helseforsikringa gjennom jobben og forklarte saken, for det er litt tidlig å skrote meg enda selv om bevegelighet er noe nedsatt. Forsikringa var rask med å svare, og eg fikk time alt i kveld. De skjønte vel at her var det bare å komme i gang før det var for seint.
Hos fysioterapeuten gikk vi gjennom eventuelle årsaker, fotballskader, dårlig helsetilstand og ikkeeksisterende trening, og vi gjorde noen merkelige øvelser. Deretter var det klart; eg har en ødelagt lårmuskel og hypermobile ledd. Altså; muskelen som går fra lysken til litt under kneet er kompakt og slitt. Hypermobile ledd sier seg vel selv, de er for vinglete. Fysioterapeuten sendte meg hjem i god tro på at dette kan fikses!
På vei hjem måtte eg innom en butikk for å kjøpe ferdige pannekaker til Doc, han var så fysen. Helt normalt, og helt greit. Problemet var bare det at eg fant flere ting på min vei gjennom butikken, blant annet Pringles på tilbud. Det var dumt. Så nå sitter eg her og tømmer i meg restene av dette salte røret og lurer på hvorfor eg ikke går ned i vekt.
