I morges gadd eg faktisk ikke ta den smeltetabletten. Smertene har kommet tilbake for fullt, så eg mista liksom litt piffen og tenkte at den ikke virker likevel. Tok med noe jogurt, bær og granola og stakk på jobb hvor eg satt mer enn eg jobba, og ikke fikk i meg jogurten. Eg gjorde i alle fall et ærlig forsøk, det skal eg pokker meg ha. Det kunne altså ikke passe bedre med en legetime i dag, da slapp eg jobbe full dag, og eg kunne få hjelp med plagene.
Hos gastrolegen la eg frem alt som har plagd dette skroget siste tida, og vi konkluderte med at eg er for ung til å ha kropp som en 70 åring. Pappa er forresten mer rette alderen for det, og han er faktisk sprekere enn meg akkurat nå.
Vi prata også om denne smeltetabletten Jorveza da, og eg nevnte at eg ble bedre, for så å bli enda verre og ikke helt hadde trua. Da kunne legen fortelle at det kan ta flere uker før eg merker virkningen, så eg burde i alle fall fortsette til neste medisintime om fem uker. Greit.
Ellers diskuterte vi muligheten å bytte ut den faste medisinen. Eg kan ha blitt resistent. Det må diskuteres med en annen lege. Eg må også ha ny gastroskopi først, så det ble bestilt. Noe dritt det der å måtte ha narkose, men eg ble traumatisert for noen år siden av at tre leger holdt meg nede mens fjerde dytta slangen inn med all kraft, eg ikke fikk puste. Eneste gang eg virkelig har kjent på dødsangst, og har ikke klart gastroskopi siden.
Så da er vi i alle fall i gang med å ordne opp i dette. Det viktigste for meg er å holde meg i så pass form at eg klarer å jobbe, for eg har litt angst for å havne på nav. Vet at det å ikke kunne føle meg nyttig bare vil gjøre alt verre, det er ikke noe alternativ her. Og siden dette er en kronisk sykdom, ønsk meg lykke til i stedet for god bedring.
Beklager at det har blitt mye sykdom innpå her, men det er sånn ståa er akkurat nå.
