Handling

Typisk Doc&Dask13.09.2023

Når Doc ikke er hjemme

Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.

Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.

Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.

0 kommentarer

Helse03.03.202303.03.2023

Helt utrolig spennende dag!

Du hendelse for en hektisk og aktiv dag det har vært, strammere tidsskjema har eg ikke opplevd! Ja, det var selvsagt ironi, for eg kjeder meg så ekstremt nå at den berømte veggen er ihjelgått for lengst. Som du sikkert har skjønt nå er eg hjemme fra jobb i dag også, eg ble hjemme for å unngå betonggulvet noen dager i håp om å få komme i gang med denne ryggen.

Bare en time etter eg sto opp var eg godt i gang med kjedsomheten. Eg var ikke riktig proporsjonert, evnen matcha på ingen måte energinivået. Var ordentlig rastløs, men det å f.eks vaske vinduer eller rydde ut av oppvaskmaskina fungerte ikke, så eg satte meg fremfor glaneplata og så God morgen Norge. Det skulle visst ikke vare så lenge i dag, for noen ville stå på ski, og andre ville filme det og sende på tv. Greit.

Joda, kunne nok bytta kanal, men tok det heller som et tegn. Måtte få bukt med denne energien nå, så eg tusla rundt på kjøkkenet, sjekka skap og skuffer, og noterte flittig manko. Jepp, det var på høy tid med en tur på butikken. Varene fikk eg fordelt jevnt i to poser så eg ikke skulle bære skakt, og kom meg hjem igjen. Da var Doc tilbake fra EU-kontroll med Forden også. Ikke store greiene der heldigvis, så Doc bestilte deler og så var det glemt for nå.

Det ble en tur med Tassen nå da, tenkte at det kunne slå ihjel litt tid. Vi loffa bortover sletta her, et godt stykke lenger enn vanlig. Men da selvsagt uten forvarsel klikka hofta, den sa raskt fra at asfalt er ukult. Tilbaketuren ble dermed lagt over jorde, så var den utfordringen løst. Vel hjemme ble det varma opp middag fra i går, og siden har vi holdt oss i godstol og sofa. Ja, bortsett fra det kvarteret eg strakk strikken for å trene rygg da. I morgen må noe mer skje, ellers rabler det for meg!

1 kommentar

Typisk Doc&Dask16.02.2023

Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

2 kommentarer

Helse07.02.2023

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask20.04.2021

Kommunikasjonssvikt i hjemmet

Er det en ting eg burde ha lært nå etterhvert, må det være at det nytter ikke å sende mannfolk på handling. Eg har vært i noen forhold, og har gått på samme smell en del ganger. Men når Doc melder seg frivillig til å ta på seg denne HER og troppe opp på eneste samlingssted midt i en pandemi, nemlig kolonialen, da er eg bare glad eg slipper.

Hadde skrevet ei halvlang handleliste som eg egentlig skulle dra nytte av i morgen, og du vet, når du skriver lister for deg selv, da er de som oftest forståelig bare for deg selv. Men når den lista plutselig skal i henda på en mann, da må den modifiseres kraftig med utdypende forklaringer. Eg brukte gode 15 min på å legge inn forklaringer, og skreiv til og med leverandør på enkelte poster.

Det kreves nesten like mye å skrive handleliste til noen som ikke vet dine innerste tanker, som det å dra på butikken selv å kjøpe det du ser for deg i hode.

Øverst på lista sto det «LES LISTA NØYE», ja med store bokstaver i håp om at han skulle klare dette. Han har jo tross alt kommet hjem med mye rart tidligere, til og med udefinerbare varer. Sendte han denne lista i det han dro fra gardsplassen, og trodde at dette skulle være idiotsikkert.

Da han kom hjem med med posene var eg like spent som en snørrete russ etter en koronatest. Doc plasserte varene på kjøkkenbenken så eg kunne rydde det. Med nervene i høyspenn, og dragen rett under huden, begynte eg å sette varene på plass, noe forundret over at det meste var riktig.

Sett noe så søtt? Skulle nok ha skrevet STOR fløte.

Det var faktisk imponerende dette her, bare alt for lite fløte og bacon, og en godt overmoden søtpaprika. Ang fløten var det nok en skivebom fra min side da eg ikke hadde skrevet noe om mengde, og baconet var riktig nok rett leverandør, og det var eneste pakken. Joda, eg ser den, er nok ikke enkelt for Doc å vite hvilke middagsplaner eg har oppi mitt hode, så det sier vel bare at eg enda har forbedringspotensiale på kommunikasjon. Greit, tar det på mi kappe!

8 kommentarer