Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.
Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.
Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!
Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.
