En juledag uten jul!

På denne siste røde juledagen har ikke vi gjort noe veldig nevneverdig egentlig, men eg kan da likevel ta dere gjennom dagen. Tassen har helt slutta å vekke meg etter sin morgentur med far, er helt slutt på å bite mor i nesa. Grunnen er nok de dritfarlige trappene som driver å spenner bein på stakkaren, pysa tør ikke gå opp lenger. Like greit, men desto verre mas blir det da eg omsider står opp selv, da har han bestemt oss for frokost.

Vakkert er ikke det samme som trivelig, var -18 da eg tok bilde!

Ingen av oss tobeinte hadde noe særlig matlyst å spore, så Tassen måtte mase helt til kl 11 før Doc en pizza i ovnen, det fikk duge. Middagsplanene våre var smalahove i dag, vi hadde egentlig gleda oss fælt til det begge to. Jada, Doc synes det er kjempegodt han, så det er ikke noe heft. Men da vi begge fortsatt sleit med den nevnte matlysten, og vi nå begynte å bli lei julemat, da skulle du sett hvordan Doc lyste som julestjerna selv så fort eg nevnte pølser!

Pølser i lompe med eminent tilbehør bestående av ketchup, sennep og sprøløk, det var middagen sin det! Og eg komplementerte med et stykke delfiakake. Ellers har eg stort sett holdt meg innendørs. Har vært ei usedvanlig kald jul. Er jo pent å se på, men fy flate så kaldt når til og med snørret i nesa fryser. Eneste fornuftige eg har gjort er å sitte inne og strikke to omganger, mens Doc har prøvd å få tak i gass. Bare synd gassautomatene ikke tåler kulda, så han kom dermed hjem tomhendt.

Snap / Insta

Folksomt på sjukehuset!

Eg var ikke aleine om å være tungstarta i morges, Forden ville heller ikke stå opp da eg vekka den. En halvtime seinere var eg påkledd og stelt, og Forden nesten tint. Ja, så kaldt var det at eg måtte skrape is enda den hadde stått i gang en halvtime. Vi kom oss på jobben, dog noen minutter forsinka. Mens eg gjorde min innsatts for økonomien der, dro Doc til Sverige for å forvalte økonomien, ja altså, han handla inn til jul.

Han skulle egentlig bare handle snus, men etter hvert som eg sendte mine ønsker fra både bolag og kolonial ble det selvsagt flere stopp. Spent på å se dagens bytte når eg kommer hjem. Akkurat nå sitter eg på Ahus og får medisin i armen, kom plutselig på det i sta at eg hadde time, og måtte bare dra fra jobb. Samme skjedde sist, at eg nesten glemte timen.

Sitter her og blomstrer mens eg får meg en juleboost!

Må si eg fikk sjokk da eg kom inn på Ahus, for der var det virkelig kø på laben. Var sikkert 20 mennesker i kø for å få kølapp, der må man jo si navn og sånt i luka for å få lapp, så det tar litt tid. Da eg fikk lapp var det ikke mindre enn 30 før meg på køen for øyeblikkelig hjelp, så etter 45 min venting fikk eg tatt blodprøver.

Regner alltid en halvtime der, men det var altså ikke nok. Vel vel, da eg kom til skranken for å melde meg var eg i feil bygg, og måtte bare hive meg videre. Lettere stressa kom eg dermed for seint til timen min, men kom til gjengjeld raskt inn, og har nå 15 min igjen med intravenøs før eg kan dra hjem og se hva Doc har hanka i land fra Charlottenberg! Det er ikke noe alvorlig, bare vanlig biologisk medisin (Infleximab) eg får hver sjette uke mot crohns.

Snap / Insta

Når Doc ikke er hjemme

Mens eg i går var fortumla over nesten tropevarme, svett i shorts og lovprisa den utholdende sommeren, våkna eg i morges til tre grader og frossen frontrute. Måtte tine bilen! Væromslag sa du? Ja, det merkes! Bare litt sur på meg sjøl for at eg gikk glipp av nordlyset i går, det er noe magisk over det som er så beroligende å se på. Håper det kommer flere kvelder! Vel, eg dro på jobben som vanlig, og gjorde en ærlig innsats med god hjelp av kaffe og et eple.

Etter jobben måtte eg innom butikken igjen. Føler eg er der annenhver dag, hvilket eg gjerne skulle ha endra på. Hver gang plukker eg med noe som ikke står på lista, ved å dra sjeldnere på butikken kommer eg sjeldnere hjem med godteri og is. Jepp, både penger og kalorier kan spares ved å huske alt på ukas første tur. Men neida, mandag glemte eg både brød og dasspapir, og kom derfor i dag hjem med både det, noen bær, og ostebriks. Vel, de kan brukes til lunsj.

Bare meg som luska etter grandis…

Hjemme satt husets herre og venta. Nei, ikke Doc, det var Tassen som møtte meg. Doc har vært ute på vift i dag, en luftetur for å slippe å gro fast her. Fornuftig, så ikke han går møkk lei trynet mitt. Han var hjemme i god tid før middag da, hvilket eg hadde litt delte meninger om. Så egentlig mitt snitt i å gølve en grandis i dag, for det er noe eg benytter meg av sjansen til når han er borte. I stedet ble eg mer glad for kyllingen han stekte til oss, den var bedre enn grandis!

Kvelden har blitt tilbrakt med fyr i peisen (ja, vi er der nå), strikketøy og TV. Og ja, eg holder fortsatt på med den fordømte genseren, sikker på det hviler en forbannelse over den. Ferdig med raglandøkingen og skulle bare telle over, men da det var forskjellig antall på armene, samt fremme og bak på bol måtte eg ringe en venn. Eller snappe da. Marianne er min strikkeguru, og etter et par misforståelser er eg på rett kjøl. Nå er det bare «kosestrikk» igjen før armene skal tas.

 

Snap / Insta

Brått en tur på Ahus igjen

Så fort onsdagen er overstått og torsdagen ønsker god morgen øker motivasjonen i takt med den synkende energien, det kaller eg god balanse. Oppdaga ikke isen på bilen før eg skulle kjøre på jobb i morges, og det var da eg kom på at varmetrådene i frontruta ga opp for ca to år siden. Jaja, er det ikke verre enn det er det innafor, dessuten var det på 0-punktet og tok bare fem min å tine, så eg var good to go.

En helt ok dag på jobben helt til tlf ringte rundt kl 10. De hadde fått en avbestilling på Ahus, så eg kunne få timen kl 11.15 om eg rakk inn. Joda, det skulle eg da klare. Men eg kom på at eg hadde glemt å bruke DENNE i dag, og nå skulle eg plutselig bli undersøkt av lege! Gjorde meg ferdig og skulle til å dra, men da slo crohnsmagen inn for fullt. Etter en lynkvikk svipptur innom den hvite hest kunne eg kjøre. 

Det finnes snille mennesker enda! Vet det er mulig å stoppe betalingen ved å stikke kortet inn en gang til, men han som betalte hadde jo dratt for lengst, og eg fikk ikke sagt fra.

Vel fremme var det nesten fullt, men en kar holdt akkurat på å kjøre, så eg gikk inn for landing der. Men ikke bare fikk eg plassen hans, for fyren kom jaggu i lett jogg med en liten lapp i hånda. Han hadde fått den av en annen igjen tidligere, en som hadde betalt for nesten hele dagen uten at han trengte det. Flaks a gitt! Eg takka pent før eg la lappen i ruta og løp inn.

Der eg satt på venterommet hørtes en diskusjon i det fjerne. Brått gikk ei dør opp og eg fikk med meg uten å tyvlytte at det var snakk om dobbelbooking, så nevnes noe som hørtes ut som mitt navn. Frykten for lang ventetid steig, og magen begynte igjen å romle, men ikke lenge etter ble mitt navn ropt opp. Legen eg var hos i dag var meget hyggelig, hun tok tak i ting og har lovd å følge opp. Føler vi nå er på vei mot en løsning og kanskje bedring!

Gjengen som ikke ofrer en tanke til pasienter med egen bil.

Måtte innom lab’en en tur for blodprøver, og der ble eg sittende så lenge å vente at eg likevel legge inn 30 min i parkeringsappen. Ute på parkeringen var alt som normalt igjen, overfylt av taxier. Eg tok bilde av rekka som sto ved min bil, og ene sjåføren ble litt furt. Han lurte på hvorfor. I forbifarten glefsa eg bare tilbake; «Er møkk lei av at dere står der!» før eg satte meg i Forden. Starta opp, men han tok ikke hintet, og eg måtte blinke med lysa for å få en reaksjon så eg kunne kjøre derfra.

 

@docogdask

Blotta meg ikke frivillig!

Hver morgen i ukedagene i år har eg starta dagen med å løpe ut i 8-25 blå bare iført denne HER for å starte Forden. Heldigvis har det vært bra vindstille, så eg har unngått å skremme forbipasserende. I fjor gikk det verre, da fikk et helt busslass se mi svære gode utvaska truse da vinden tok tak.

Er fryktelig deilig å kjøre på jobb i oppvarma bil, men det var da voldsomt så denne kulda skulle dra ut. En ting er at man fryser på seg hemoroider så fort skinka treffer et kaldt skinnsete, men nå er det nesten så man fryser på seg lausunger i tillegg, for ikke å nevne gikta. Til og meg bikkja må ha på sokker ute nå.

Like påkledd som en treåring i barnehage, føler meg som en også!

Er ikke sjokkert, vet jo godt hvor vi bor, men det betyr ikke at vi trenger å like dette. Og det er ikke akkurat som om vi får dratt til syden heller nå, er ikke tida for reise liksom. Joda, det er lov, men ikke anbefalt. På samme måte som det er fullt lovlig å knuse ei flaske Jack i eget hode, er det ikke verken smart eller anbefalt.

Vi velger i alle fall å følge både regler og anbefalinger, så vi får nok holde ut denne kulda, med både gikt og hemoroider om det må til. Vi får heller fyre i peisen, krølle oss under pledd og bli feite og fine her vi ligger urørlig i hver vår sofakrok med naglebet (neglesprett på fint mål). Tro om neglelakk kanskje varer lenger i kulda?

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Tilbake til strabaser igjen!

Selv om det kom like brått på som julekvelden på kjerringa, må eg innrømme at det faktisk var tilnærma godt å starte hverdag og trauste rutiner igjen. I full panikk slo eg av alarmen da den ringte i dag tidlig, for den lyden hadde eg tydeligvis klart å venne meg av. Heldigvis har eg 35 års erfaring med meg selv, og hadde derfor satt på flere alarmer.

Joda, eg klarte å mote meg opp til å lette på dyna, sjokket kom ikke før eg satte føttene på gulvet. Kunne kjenne det kalde gulvet helt opp til trusekanten, så den vonde hofta ble enda litt stivere. Nakken var også stiv, men det kommer nok av at eg sovna mens eg spilte Candy Crush i går. Surra rundt meg morgenkåpa og løp ut for å starte Forden. Steike så kaldt da, og joda, på termometeret sto det -12.

Bilen sto og gikk mens eg gikk på dass, og den rakk å tine og bli varm, for dette sovehjerte slokna helt på ramma. Bråvåkna noen minutter etter og fikk på meg arbeidstøy, dytta nedpå Sanasol og medisiner, og dro over perlerekka med en god dose colgate. Så kunne eg kjøre på jobb, litt forsinka. Starter bra dette.

En pause på en pall

Det eneste eg rakk gjøre før første kaffekopp på jobb, var å stemple inn. Deretter gikk det trått i åtte timer forutenom i lunsjen, den gikk fort som vanlig.

Middagsplanen i dag var rester fra i går, som forøvrig var den lapskausen vi egentlig skulle ha 1. nyttårsdag på hytta, men glemte hjemme. Det vil si, vi hadde glemt pinnekjøttet som skulle oppi, og derfor hadde vi dette i går.

På dette tidspunkt, like før lunsj, var eg så møkk lei julemat at eg ikke orka mer lapskaus med pinnekjøtt, så eg hadde et forslag til doc. Eg sendte han handlelista og bad pent om han kunne handle, så kunne eg kjøpe sushi med hjem. Vi har nok aldri vært med enig enn da svaret hans tikka inn, og sushi ble det.

Alt i alt så er det nok ikke så verst å være tilbake på jobben, kaffeautomaten ønsker meg god morgen, kolleger samarbeider, prater og ler, og ikke minst, eg får litt etterlengta mosjon og rutiner igjen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top